En
synthesizer
er et
elektronisk
musikkinstrument
utviklet for a lage elektronisk generert
lyd
ved bruk av forskjellige
synthesemetoder
. Eksempler pa synthesemetoder er
Frekvensmodulasjons-synthese
(FM) (kjent fra synther som f.eks.
Yamaha DX-7
),
Physical modelling-synthese
(
Yamaha VL 1
),
Subtraktiv-synthese
(
Minimoog
) og
Additiv-synthese
(
Kawai K5000
). Det finnes flere titalls syntheser. Subtraktiv syntese er den mest populære og utbredte metoden. De fleste kommersielle synthesizere benytter seg av subtraktiv synthese, enten alene eller i kombinasjon med de andre metodene. Dette fordi det er den lettest forstaelige og intuitive metoden. Amerikanske
Robert Moog
regnes som synthesizerens far. Hans selskap, Moog Music, var et av de første selskapene som produserte synthesizere vanlige folk kunne bruke og hadde rad til a kjøpe.
Et annet stort navn innen tidlige, transportable synther var ARP, etter grunnleggeren A.R. Pearlmans initialer. Disse to selskapene konkurrerte gjennom
1970-arene
om a produsere nyere og bedre instrumenter. Selv om ARP lagde mange forskjellige typer instrumenter (monofoniske, duofoniske, sequensere osv.), er det nok ARP Omni og ARP String Ensemble som var ARPs mest gjenkjennelige og utbredte lyder (ARP Omni var selskapets største salgssuksess). Disse instrumentene etterligner blant annet lyden av
strykeinstrumenter
, og var
polyfoniske
. De høres ikke nødvendigvis ut som ekte strykere, men lyden var moderne og ble etter hvert svært populær. ARP Omni kom pa markedet i 1974, og spesielt i fusion og svart amerikansk musikk ble dette instrumentet ofte benyttet.
En av de første gode polyfone synthesizerne ble lagd av Tom Oberheim, ble solgt med 4 eller 8 stemmer og het henholdsvis Oberheim 4 voice og Oberheim 8 voice. Instrumentet var basert pa et ≪voicecard≫ (som het SEM), en komponent som utgjorde en hel instrumentstemme. Ved a kombinere flere av disse fikk man et polyfont instrument.
Yamaha var ganske raske til a begynne a lage den nye instrumenttypen. Dere CS-serie med polyfone analoge synthesizere ble populære. Selskapet har gjort stor suksess og har introdusert ≪nye≫ synthesemetoder pa markedet: FM og fysisk modellering. FM (frekvensmodulasjon) er en metode hvor flere komponenter pavirker hverandres frekvenser og dermed skaper forskjellige klangfarger. Fysisk modellering er en metode som bruker algoritmer som beskriver det som skjer i et akustisk instrument (flater, strenger luftrom osv.). Begge disse metodene hadde vært kjent i lang tid, men Yamaha har tatt dem ut av universitetene og inn i folks hjem.
Japanske
Korg
lagde opprinnelig orgler (≪-org≫ i navnet deres kommer derfra), men begynte i 1970-arene a produsere bærbare synther slik som ARP og Moog. Etter hvert kom de i kontakt med keyboardisten
Rick Wakeman
fra blant andre
Yes
, som samarbeidet med dem om design, brukervennlighet og lyder. Korg MS 20 var et av deres mest populære instrumenter pa den tiden. Selskapet har gjort det godt og er i dag en av de store synthesizerprodusentene.
EMS er et engelsk selskap som lager analoge synthesizere. Deres EMS VCS 3 ble brukt av
Pink Floyd
pa albumet
The Dark Side of the Moon
. Dette instrumentet (som mange tidlige instrumenter) ble levert uten tangenter, men kunne styres blant annet ved hjelp av spaker og knotter. Den ble mest brukt for effekter, og
King Crimsons
lydmann pa 1970-tallet sendte noen ganger signalet fra scenen gjennom en slik synth ved miksepulten, for a oppna et annerledes lydbilde.
Synthens store gjennombrudd kom pa 1970-tallet, som en følge av at de ble bærbare og billigere. Før det var synthesizere ≪modulære≫, det vil si at man anskaffet mange deler eller komponenter som sa ble koblet sammen til et komplett instrument. Det er en relativt kostbar prosess som krever at man kan en del om elektro-syntese. Med sin Minimoog populariserte Dr. Robert Moog instrumenttypen samtidig som prisen gikk kraftig ned.
De tidlige synthene var alle monofoniske, dvs. kun en instrumentstemme kunne spilles om gangen. Selv om det etter hvert dukket opp en del polyfoniske analoge synther, var det først da de digitale synthesizeres kom tidlig i 1980-arene at billige polyfoniske synther ble allment tilgjengelige. Den mest populære av disse var Yamha DX 7 og Roland Juno / Korg M1.
Giorgio Moroder
er av de banebrytende
komponistene
,
produsentene
og
musikerne
som arbeid med synthesizere pa
70-tallet
og han hadde en vesentlig innflytelse pa
techno
og
elektronisk musikk
generelt. Pa
Daft Punk
sitt album
Random Access Memories
fra 2013 forteller han pa sporet ≪Giorgio by Moroder≫ om hvordan sitt liv innen musikken startet:
I wanted to do an album with the sounds of the '50s
The sounds of the '60s, of the '70s
And then have a sound of the future
And I said, "Wait a second, I know the synthesizer
Why don't I use the synthesizer which
is
the sound of the future?"
And I didn't have any idea what to do
But I knew I needed a click, so we put a click on the 24-track
Which then was synced to the Moog Modular
I knew that could be a sound of the future
≪DigitaltMuseum: Søk: 'Synthesizer
'
≫
.