한국   대만   중국   일본 
Swahili ? Wikipedia Hopp til innhold

Swahili

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
≪Swahili≫ kan ogsa referere til swahili (folk) .
Swahili
Kiswahili
Brukt i Tanzania, [1] Kongo, [2] Kenya, [3] Rwanda, [4] Uganda [5]
Region Øst-Afrika
Antall brukere 15 437 390 (2012) [6]
Lingvistisk
klassifikasjon
Nigerkongo
Atlantisk
Voltakongo
Benuekongo
Bantoid
Sørbantoid
Bantusprak
Sentralt
G
Swahili
Skriftsystem det latinske alfabetet , Swahili Ajami
Offisiell status
Offisielt i Tanzanias flagg  Tanzania
Kenyas flagg  Kenya
Ugandas flagg  Uganda
Normert av Baraza la Kiswahili la Taifa
Sprakkoder
ISO 639-1 sw
ISO 639-2 swa
ISO 639-3 swa
Glottolog swah1254

lenke=:: Wikipedia pa swahili
Swahili pa Wiktionary

Swahili ( kiswahili ) er et bantusprak som brukes i Tanzania , Kongo , Kenya , Mayotte , Mosambik , Somalia , Sør-Afrika og Uganda . Kiswahili er et alternativt navn for swahili, og er det ordet som brukerne selv benytter om sitt sprak.

Status og utbredelse [ rediger | rediger kilde ]

Swahili er offisielt sprak i Tanzania og Kenya. Spraket er sterkt pavirket av arabisk , engelsk og portugisisk . Spraket brukes i større eller mindre grad av 110 millioner mennesker, for det meste i Øst-Afrika . Tanzania og Kenya har store folkegrupper som bruker swahili, Rwanda og Uganda er andre land der spraket har en fremtredende rolle. Spraket blir regnet for a være et av Afrikas viktigste lingua franca .

Swahili er morsmalet til swahili -folket som bor langs den 1500 km lange østafrikanske kysten, fra det sørlige Somalia til nord i Mosambik.

Det opprinnelige senter har vært Zanzibar , og swahili er det offisielle spraket i Tanzania og Kenya. Swahili som snakkes i Nairobi inneholder en mer betydelig del av engelske lanord enn det som tales langs kysten, og er det mest utbredte spraket i Tanzania. Spraket snakkes ogsa i regionene som grenser til de tre landene, som det nordlige Malawi og Mosambik, den østlige del av Kongo, Uganda, Rwanda og Burundi , Somalia, og det sørlige Etiopia . Over tusen ars forbindelser til Midtøsten , Arabia , Persia , India , og Kina har gitt swahili et rikt innhold av lanord. Spraket som snakkes pa Komorene og Mayotte, er nært forbundet med swahili. Selv med et betydelig antall lanord er swahili fortsatt et bantu-sprak.

Grammatikk [ rediger | rediger kilde ]

Swahili er et agglutinerende sprak med en avansert morfologi .

Nomenene ( substantivene ) er delt inn i 16 (tidligere 18) nominalklasser . Disse kan sammenlignes med norske kjønn . Klassene bestemmer samsvarsbøying , en viktig del av swahili morfologi. Hver nominalklasse har sine prefiks som settes foran nomenet. Man kan ta en nomen rot og sette den i forskjellige nominalklasser for a fa forskjellige betydninger.

Eksempel:

  • Rot: ≪swahili≫.
    • Setter man denne roten i nominalklasse 7 (klassen for ting , sykdommer , sprak , mm.) markerer man dette med prefikset for klasse 7; ≪ki-≫ og far ordet ≪kiswahili≫. Ordet far betydningen ≪spraket swahili≫.
    • Setter man denne roten i nominalklasse 1 (klassen for mennesker ) markerer man dette med prefikset for klasse 1; ≪m-≫ og far ordet ≪mswahili≫. Ordet far da betydningen ≪en swahili person≫.

Verbet tillegges affikser som forteller mye om subjektet og objektet , dermed kan en hel setning ofte skrives med kun et bøyd verb. Man markerer verbet med en subjektmarkør som viser subjektets klassetilhørighet og enkelte ganger med en objektmarkør som viser objektets klassetilhørighet. Man legger ogsa tempus -, passiv-, benefaktiv - og resiprokekstensjoner inn i verbkonstruksjonen. Dette er for mange europeere svært uvant og vanskelig a lære seg, men prosessene er regelbundne og har fa unntak, sa det gjelder bare a lære seg alle affiksene og ekstensjonene.

Eksempel pa setninger med selvstendige verbkonstruksjoner:

  • Mama alikisoma kitabu ; Mor leste boka
    • Alikisoma ; Hun leste den
  • Mimi ninakisoma kitabu ; Jeg leser boka
    • Ninakisoma ; Jeg leser den

Adjektivene og pronomenene blir ogsa markert etter det tilhørende nomenets klasse.

Fonologi [ rediger | rediger kilde ]

Stavelsesstrukturen i swahili er alltid konsonant - vokal eller vokal . Nasal kan ogsa være en egen stavelse ( syllabisk nasal ). Trykket er alltid i nest siste stavelse, med ekstremt fa unntak (noen svært fa lanord har trykket et annet sted). Uttalen er svært enkel; ordene sies som de skrives. O blir uttalt som a, u blir uttalt som o. Det er vanlig med implosiver , men man kan lett gjøre seg forstatt uten dem. Det er forskjell i uttalen pa skrevet ≪ng≫ (uttales som i engelsk 'li ng er' eller norsk 'bi ng o) og ≪ng'≫ (uttales som i norsk ≪sa ng ≫, altsa uten at G uttales separat). ≪Ng'≫ kan være i begynnelsen av et ord, noe som virker svært uvant for europeere.

Vokaler [ rediger | rediger kilde ]

Swahili har fem vokal fonem : /?/ , /?/ , /i/ , /?/ , og /u/ . I tillegg har spraket to halvvokaler, y ( /j/ ) og w ( /w/ ). Diftonger forekommer ikke.

Konsonanter [ rediger | rediger kilde ]

Konsonanter Bilabialer Labio-
dentaler
Dentaler Alveolarer Post-
alveolarer
Palataler Velarer
Plosiver p [ p ] t [ t ] k [ k ]
Affrikater c [ t? ] j [ ? ]
Frikativer f [ f ] th [ θ ] dh [ ð ] s [ s ] z [ z ] sh [ ? ] h [ x ] gh [ ? ]
Flapper r [ ? ]
Nasal m [ m ] n [ n ] ny [ ? ] ng' [ ŋ ]
Approksimanter w [ w ] y [ j ]
Laterale
approksimanter
l [ l ]
Implosiver b [ ? ] d [ ? ] g [ ? ]

Merknad: Der det star to lyder i en celle i tabellen er den til venstre ustemt og den til høyre stemt.

Utvikling av et skriftsprak og standardisering av swahili [ rediger | rediger kilde ]

Bønnen ≪ Fader var ≫ skrevet pa swahili

I begynnelsen ble swahili skrevet med arabiske tegn. Etter hvert som misjonærene kom pa midten av 1800-tallet begynte de a skrive ned swahili ord og grammatikk. Det var i hovedsak dialektene pa Zanzibar og omradene i og rundt Mombasa som ble nedskrevet. Pa begynnelsen av 1900-tallet ble det utgitt noen ordbøker pa swahili og engelsk, samt swahili og fransk.

I 1925 ble det avholdt en sprakkonferanse, en sakalt ≪Educational Conference≫. Denne konferansen la grunnlaget for fremveksten av et interterritorialt samarbeid om standardisering av swahili som skriftsprak. I 1928 ble dialekten de snakket pa Zanzibar valgt som basis. I 1930 ble Inter-Territorial Language Committee stiftet av Tanganyika , Zanzibar , Kenya og Uganda . Komiteen skiftet senere navn til East African Swahili Committee. [7] Malet til komiteen var a standardisere swahili. Det er verd a merke seg at denne komiteen ikke hadde noen afrikanske medlemmer før etter 2. verdenskrig . Komiteen ble etter hvert kritisert for a lage et nytt sprak i stedet for a standardisere swahili. Pa folkemunne ble denne konstruksjonen kalt ≪kizungu≫ (de hvites sprak). Samarbeidet ble svekket etter krigen, og Uganda brøt etter hvert med komiteen. Komiteen eksisterer fortsatt den dag i dag, men standardiseringen er i all hovedsak fullført. I dag bedrives det i større grad forskning mot swahili litteratur og historie. [8]

Ord og uttrykk [ rediger | rediger kilde ]

Swahili danner nye ord pa en mate som er lett forstaelig for utlendinger, for eksempel er ordet for rundkjøring ≪kipilefti≫ (hold til venstre), og en flymaskin ble kalt ≪Ndege kwa Ulaya≫ (≪Fuglen fra Europa≫).

Et swahiliord som brukes over hele verden er ≪ safari ≫. Ordet ≪ dhow ≫ er ogsa kjent i store deler av verden som betegnelsen pa en tradisjonell, seilførende battype.

Noen vanlige ord og uttrykk pa swahili er:

  • Hujambo! ? Hallo!
  • Hakuna matata ? Ingen problemer
  • Hodi! ? Kan jeg komme inn? (ropes nar man nærmer seg et hus man ikke selv bor i)
  • Karibu ? Velkommen
  • Habari gani? ? Hvordan gar det?
  • Nzuri sana ? Veldig bra

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ ≪ScriptSource - Tanzania≫ . Besøkt 21. august 2023 .  
  2. ^ ≪ScriptSource - Democratic Republic of the Congo≫ . Besøkt 21. august 2023 .  
  3. ^ ≪ScriptSource - Kenya≫ . Besøkt 21. august 2023 .  
  4. ^ ≪ScriptSource - Rwanda≫ . Besøkt 21. august 2023 .  
  5. ^ ≪ScriptSource - Uganda≫ . Besøkt 21. august 2023 .  
  6. ^ (pa en) Ethnologue (25, 19 utgave), Dallas: SIL International , ISSN   1946-9675 , OCLC   43349556 , Wikidata   Q14790 , https://www.ethnologue.com/  
  7. ^ ≪East African Swahili Committee≫ . World Cat Identities. Arkivert fra originalen 6. oktober 2021 . Besøkt 6. oktober 2021 .  
  8. ^ W. H. Whiteley, Swahili ? The rise of a National Lanuage, 1969 s. 42-56, 79-95

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]