- ≪Swahili≫ kan ogsa referere til
swahili (folk)
.
Swahili
(
kiswahili
) er et
bantusprak
som brukes i
Tanzania
,
Kongo
,
Kenya
,
Mayotte
,
Mosambik
,
Somalia
,
Sør-Afrika
og
Uganda
. Kiswahili er et alternativt navn for swahili, og er det ordet som brukerne selv benytter om sitt sprak.
Swahili er offisielt sprak i Tanzania og Kenya. Spraket er sterkt pavirket av
arabisk
,
engelsk
og
portugisisk
. Spraket brukes i større eller mindre grad av 110 millioner mennesker, for det meste i
Øst-Afrika
. Tanzania og Kenya har store folkegrupper som bruker swahili,
Rwanda
og
Uganda
er andre land der spraket har en fremtredende rolle. Spraket blir regnet for a være et av
Afrikas
viktigste
lingua franca
.
Swahili er morsmalet til
swahili
-folket som bor langs den 1500 km lange østafrikanske kysten, fra det sørlige Somalia til nord i Mosambik.
Det opprinnelige senter har vært
Zanzibar
, og swahili er det offisielle spraket i Tanzania og Kenya. Swahili som snakkes i
Nairobi
inneholder en mer betydelig del av engelske
lanord
enn det som tales langs kysten, og er det mest utbredte spraket i Tanzania. Spraket snakkes ogsa i regionene som grenser til de tre landene, som det nordlige
Malawi
og Mosambik, den østlige del av Kongo, Uganda,
Rwanda
og
Burundi
, Somalia, og det sørlige
Etiopia
. Over tusen ars forbindelser til
Midtøsten
,
Arabia
,
Persia
,
India
, og
Kina
har gitt swahili et rikt innhold av lanord. Spraket som snakkes pa Komorene og Mayotte, er nært forbundet med swahili. Selv med et betydelig antall lanord er swahili fortsatt et bantu-sprak.
Swahili er et
agglutinerende
sprak med en avansert
morfologi
.
Nomenene
(
substantivene
) er delt inn i 16 (tidligere 18)
nominalklasser
. Disse kan sammenlignes med norske
kjønn
. Klassene bestemmer
samsvarsbøying
, en viktig del av swahili morfologi. Hver nominalklasse har sine
prefiks
som settes foran nomenet. Man kan ta en nomen
rot
og sette den i forskjellige nominalklasser for a fa forskjellige betydninger.
Eksempel:
- Rot: ≪swahili≫.
- Setter man denne roten i nominalklasse 7 (klassen for
ting
,
sykdommer
,
sprak
, mm.) markerer man dette med
prefikset
for klasse 7; ≪ki-≫ og far ordet ≪kiswahili≫. Ordet far betydningen ≪spraket swahili≫.
- Setter man denne roten i nominalklasse 1 (klassen for
mennesker
) markerer man dette med
prefikset
for klasse 1; ≪m-≫ og far ordet ≪mswahili≫. Ordet far da betydningen ≪en swahili person≫.
Verbet
tillegges
affikser
som forteller mye om
subjektet
og
objektet
, dermed kan en hel
setning
ofte skrives med kun et bøyd verb.
Man markerer verbet med en subjektmarkør som viser subjektets klassetilhørighet og enkelte ganger med en objektmarkør som viser objektets klassetilhørighet. Man legger ogsa
tempus
-, passiv-,
benefaktiv
- og resiprokekstensjoner inn i verbkonstruksjonen. Dette er for mange europeere svært uvant og vanskelig a lære seg, men prosessene er regelbundne og har fa unntak, sa det gjelder bare a lære seg alle affiksene og ekstensjonene.
Eksempel pa setninger med selvstendige verbkonstruksjoner:
- Mama alikisoma kitabu ;
Mor leste boka
- Alikisoma ;
Hun leste den
- Mimi ninakisoma kitabu ;
Jeg leser boka
- Ninakisoma ;
Jeg leser den
Adjektivene
og
pronomenene
blir ogsa markert etter det tilhørende nomenets klasse.
Stavelsesstrukturen
i swahili er alltid
konsonant
-
vokal
eller
vokal
.
Nasal
kan ogsa være en egen stavelse (
syllabisk
nasal
).
Trykket
er alltid i nest siste stavelse, med ekstremt fa unntak (noen svært fa
lanord
har trykket et annet sted).
Uttalen
er svært enkel; ordene sies som de skrives. O blir uttalt som a, u blir uttalt som o. Det er vanlig med
implosiver
, men man kan lett gjøre seg forstatt uten dem. Det er forskjell i uttalen pa skrevet ≪ng≫ (uttales som i engelsk 'li
ng
er' eller norsk 'bi
ng
o) og ≪ng'≫ (uttales som i norsk ≪sa
ng
≫, altsa uten at G uttales separat). ≪Ng'≫ kan være i begynnelsen av et ord, noe som virker svært uvant for europeere.
Swahili har fem
vokal
fonem
:
/?/
,
/?/
,
/i/
,
/?/
, og
/u/
. I tillegg har spraket to halvvokaler,
y
(
/j/
) og
w
(
/w/
).
Diftonger
forekommer ikke.
Merknad: Der det star to lyder i en celle i tabellen er den til venstre ustemt og den til høyre stemt.
Utvikling av et skriftsprak og standardisering av swahili
[
rediger
|
rediger kilde
]
I begynnelsen ble swahili skrevet med arabiske tegn. Etter hvert som misjonærene kom pa midten av 1800-tallet begynte de a skrive ned swahili ord og grammatikk. Det var i hovedsak dialektene pa Zanzibar og omradene i og rundt Mombasa som ble nedskrevet. Pa begynnelsen av 1900-tallet ble det utgitt noen ordbøker pa swahili og engelsk, samt swahili og fransk.
I 1925 ble det avholdt en sprakkonferanse, en sakalt ≪Educational Conference≫. Denne konferansen la grunnlaget for fremveksten av et interterritorialt samarbeid om standardisering av swahili som skriftsprak. I 1928 ble dialekten de snakket pa Zanzibar valgt som basis. I 1930 ble Inter-Territorial Language Committee stiftet av
Tanganyika
,
Zanzibar
,
Kenya
og
Uganda
. Komiteen skiftet senere navn til East African Swahili Committee.
[7]
Malet til komiteen var a standardisere swahili. Det er verd a merke seg at denne komiteen ikke hadde noen afrikanske medlemmer før etter
2. verdenskrig
. Komiteen ble etter hvert kritisert for a lage et nytt sprak i stedet for a standardisere swahili. Pa folkemunne ble denne konstruksjonen kalt ≪kizungu≫ (de hvites sprak). Samarbeidet ble svekket etter krigen, og Uganda brøt etter hvert med komiteen. Komiteen eksisterer fortsatt den dag i dag, men standardiseringen er i all hovedsak fullført. I dag bedrives det i større grad forskning mot swahili litteratur og historie.
[8]
Swahili danner nye ord pa en mate som er lett forstaelig for utlendinger, for eksempel er ordet for
rundkjøring
≪kipilefti≫ (hold til venstre), og en flymaskin ble kalt ≪Ndege kwa Ulaya≫ (≪Fuglen fra Europa≫).
Et swahiliord som brukes over hele verden er ≪
safari
≫. Ordet ≪
dhow
≫ er ogsa kjent i store deler av verden som betegnelsen pa en tradisjonell, seilførende battype.
Noen vanlige ord og uttrykk pa swahili er:
- Hujambo!
? Hallo!
- Hakuna matata
? Ingen problemer
- Hodi!
? Kan jeg komme inn? (ropes nar man nærmer seg et hus man ikke selv bor i)
- Karibu
? Velkommen
- Habari gani?
? Hvordan gar det?
- Nzuri sana
? Veldig bra
|
---|
Offisielle sprak
| | |
---|
Andre sprak
| |
---|