Stortingsvalget 1949
var det andre
stortingsvalget
i
Norge
etter
andre verdenskrig
, avholdt
10. oktober
1949
. Valget var en stor seier for
Arbeiderpartiet
, og
Einar Gerhardsens andre regjering
fortsatte. Arbeiderpartiet fikk flertall alene i
Stortinget
.
Dette var det siste valget med den gamle valgordningen der valgkretsene var delt opp i landkretser og bykretser. Det var ogsa det siste valget med forholdstallsvalg etter
D'Hondts metode
. Denne metoden favoriserte store parti sterkt, slik at Arbeiderpartiet fikk 56,7% av stortingsmandatene med 45,6% av stemmene, mens
Norges Kommunistiske Parti
satt igjen uten stortingsmandat selv om de fikk 5,9% av stemmene. Enda en endring ved dette valget var at det ikke lenger var anledning til a innga
listesamarbeid
. I stedet ble det derfor i mange valgkretser satt opp
felleslister
mellom to eller flere
borgerlige
partier.
Samfundspartiet
, som hadde vært representert pa Stortinget før krigen, men ikke stilte til valg i 1945, stilte igjen til valg denne gangen. De fikk ikke stor oppslutning og stilte aldri til valg igjen.
Parti
|
Stemmer
[1]
|
Mandater
|
Antall
|
Andel (%)
|
Endring fra
1945
(%)
|
Antall
|
Endring fra
1945
|
Arbeiderpartiet
|
803 471
|
45,6
|
+ 4,5
|
85
|
+ 9
|
Høyre
|
279 790
|
16,0
|
- 1,1
|
23
|
- 2
|
Venstre
|
218 866
|
12,5
|
- 1,3
|
21
|
+ 1
|
Kristelig Folkeparti
|
147 068
|
8,4
|
+ 0,5
|
9
|
+ 1
|
Norges Kommunistiske Parti
|
102 722
|
5,9
|
- 6,0
|
0
|
- 11
|
Bondepartiet
|
85 418
|
4,9
|
- 3,2
|
12
|
+ 2
|
Samfundspartiet
|
13 088
|
0,7
|
+ 0,7
|
0
|
0
|
Borgerlige
felleslister
|
107 913
|
6,2
|
+ 6,2
|
0¹
|
0
|
Total
|
1 758 366
|
100
|
0
|
150
|
0
|
¹ Mandatene pa borgerlige felleslister fordelt pa de enkelte partiene.
Det var 387568 stemmeberettigede som ikke avga stemme (≪hjemmesittere≫).
[1]
De borgerlige felleslistene var:
Dersom stemmene til felleslister fordeles pa de enkelte partiene, basert pa valget i 1945, far man disse resultatene (fra Hvem Hva Hvor 1950):
Viktige politiske saker i stortingsperioden
[
rediger
|
rediger kilde
]
Det nyvalgte Stortinget kom sammen i januar 1950.
I løpet av perioden ble stadig færre varer underlagt
rasjonering
. I april 1950 ble rasjoneringen av fett, sjokolade, og sukkertøy opphevet, mens i juli ble rasjoneringen av kjøtt opphevet. I desember 1951 ble det slutt pa tekstilrasjoneringen, mens kaffe og sukker var rasjonert frem til september 1952.
Den 20. november 1950 vedtok Stortinget enstemmig en ny tellemate. Former som ≪to og tyve≫ og ≪en og tredve≫ ble erstattet av henholdsvis ≪tjueto≫ og ≪trettien≫. Byttet ble begrunnet med samordning med
engelsk
og
svensk
, og skulle ogsa hindre at folk slo telefonnummer feil pa grunn av at tall ble opplest i gal rekkefølge. Statsadministrasjonen implementerte den nye tellematen sommeren 1951, mens den ble innført i skolen samme høst.
[2]
14. desember aret etter ble
Norsk spraknemnd
vedtatt opprettet.
I april 1951 vedtok Stortinget a øke
omsetningsavgiften
fra 6,25 til 10 prosent.
Høsten 1951 tiltradte Norge
Europaradets menneskerettighetskonvensjon
. Aret etter gikk Norge inn i
Nordisk rad
.
Mandatfordeling og endringer fra 1945
[
rediger
|
rediger kilde
]
Autoritetsdata