Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stormaskin
er en kategori av datamaskin som beskriver datamaskiner konstruert med visse kjennetegn.
Det viktigste kjennetegnet pa en stormaskin som skiller det fra andre maskiner blir ofte regnet for a være graden av prosessor-avlastning av I/O-operasjoner; stormaskiner er optimalisert for
transaksjonsbehandling
, med kraftige, selvstendige kontrollere (ofte kalt "kanaler") for disker ol.
Stormaskin
som begrep stammer fra 1960-tallet, da to forskjellige designfilosofier var i tydelig utvikling - mellom mer transaksjonsorienterte systemer og mindre, mer interaktive systemer som etterhvert fikk navnet
minimaskiner
.
En bruker eller programmerer var nesten aldri i direkte kontakt med en stormaskin. Vanligvis var det en luke ved maskinrommet der operatører tok imot data og programmer pa
hullkort
eller
magnetband
, og gav tilbake resultatene, printet ut pa listepapir.
Etterhvert som interaktiv databruk ble vanlig, ble det ogsa laget transaksjonsorienterte terminaler. Den svært vanlige IBM 3270-terminalen fungerte i praksis ved a motta skjemaer fra den sentrale datamaskinen, og returnere det brukeren fylte inn - en mekanisme svært lik
HTML
-skjemaer.
Det er fordeler og ulemper ved a dele en sentral maskin. Fordelene er blant andre administrative og driftsmessige. Det er ogsa enklere a
sikre
maskinen og lageret fysisk enn hvis
data
og maskiner er spredt, for eksempel i et kontorlandskap.