Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Storgarden pa Gausel
er navnet pa folkevandringtidsgarden pa
Gausel
i
Stavanger
.
I arene
1997
–
2000
, før omradet skulle bygges ut til boliger ble det gjennomført store arkeologiske undersøkelser pa Gausel. I tillegg til a finne igjen mange av de tapte gravene i omradet, var hovedhensikten med undersøkelsene a dokumentere sporene etter den forhistoriske gardsbosettingen her.
Gauseldronningens
grav la ogsa her. Gausel ligger pa en
morenerygg
av løsmasser som ble avsatt i løpet av den siste istid. Fjellknausen
Husaberget
markerer det høyeste punktet pa Gausel, 89 meter over havet. Fra toppen av høydedraget er det vid utsikt i alle retninger. Frem til det store
Stokkavatnet
pa
Forus
ble tappet ut pa begynnelsen av 1900-tallet, la gardene pa Gausel svært strategisk til for a dominere ferdselen til og fra Stavangerhalvøyen.
Omkring 300 e.Kr. var garden pa Gausel blitt en storgard med to 40 meter store langhus og en egen fjøsbygning. Folkevandringtidsgarden pa Gausel var na vesentlig større enn det som var vanlig pa den tiden. De to store parallelle hovedbygningene ma ogsa ha vært imponerende med sin beliggenhet mot toppen av høydedraget. Pa storgarden har høvdingen og hans familie regjert i flere hundre ar. I midten av den ene bygningen var hallen hvor høvdingen tok i mot gjester og utøvde sin makt.
Garden pa Gausel vært en av de helt sentrale gardene i dette omradet gjennom store deler av jernalder og beholdt sin posisjon som storgard ikke minst i
vikingtid
. Noe de mange rike vikingtidsgravene her tydelig vitner om. Slik som
Gauseldronningens
grav
og
Batgravene pa Gausel
. Dette ma ha vært en gard hvor en av datidens ledende ætter holdt til, en ætt med vide kontakter og som var delaktig i organisering av
vikingferder
til
Irland
og kanskje ogsa etableringen av det norske riket i
Dublin
. En
ætt
som hadde økonomi og status nok til a hauglegge sine døde med sin
hest
,
bat
og ellers alt det utstyr som var pakrevd etter deres stand og stilling i levende live
Autoritetsdata