SS
-lederen
Heinrich Himmler
pa
Fornebu flyplass
21. mai 1941 blir møtt av blant andre Reichskommissar
Josef Terboven
,
Nasjonal Samlings
fører
Vidkun Quisling
og norsk politi i paradeuniformer. Overgangen fra
Utrykningspolitiet
til et politisk statspoliti skjedde 1. januar 1941.
[1]
Statspolitiet fikk egne uniformer fra 1942.
[2]
[3]
Statspolitiet
(forkortet
Stapo
) var en væpnet, politisk politistyrke og statlig
etat
i Norge som ble opprettet etter tysk mønster med norske tjenestemenn i okkupasjonsarene. Styrken ble opprettet
1. juni
1941
, etter initiativ fra blant andre styrkens senere sjef,
Karl Marthinsen
.
Statspolitiet var et bevæpnet, politisk politi sterkt pavirket av nazistiske forbilder i Tyskland. Selv uniformer og tjenestegrader liknet pa tyskernes.
[2]
[4]
Uniformer for Stapo fra 1942.
[2]
[3]
Istedenfor tradisjonelt
riksvapen
var Stapo-luene merket med Nasjonal Samlings ≪solørn≫; som eneste lovlige parti fra 25. september 1940,
[5]
og som ≪statsbærende parti≫ fra 1942,
[6]
tok NS etter
tysk mønster
, i bruk partiets
solkors
med ørn (ravn, falk, skarv) ogsa som statssymbol. Uniformen bak tilhører de norske
Polititroppene
i Sverige.
Foto: Fra utstilling i Justismuseet i Trondheim 2019
Statspolitiet hadde bare fire ansatte som ikke var medlemmer av
Nasjonal Samling
(NS), Quislings nasjonalistiske fascistparti. Statspolitiet skulle først og fremst settes inn mot
politiske forbrytelser
,
flyktninger
,
spionasje
,
sabotasje
og væpnet motstand eller annen form for opprør mot
okkupasjonsstyret
eller
de norske nazi-myndighetene
. Det var organisert med et hovedkontor i
Oslo
og seks underkontorer i Oslo og
Aker
,
Stavanger
,
Bergen
,
Trondheim
,
Tromsø
og
Kirkenes
. Statspolitiet var direkte underordnet sikkerhetspolitiets sjef i det av
Josef Terboven
opprettede kommissariske
Politidepartementet
, men kunne ogsa motta kommando direkte fra tysk
Sicherheitspolizei
i Norge. Det opererte uavhengig av
det ordinære politiet
.
Under Karl Marthinsen ble etaten kraftig utbygd og nadde et toppunkt i
1944
med 350 ansatte.
[7]
Til sammen rundt 919 personer var tilknyttet Statspolitiets ulike avdelinger under okkupasjonen. I tillegg trolig 57 personer knyttet til tjenesten pa ulikt vis. Dessuten hadde 37 personer i
patalemyndigheten
nært samarbeid med Statspolitiet.
[8]
Statspolitiet spilte en sentral rolle blant annet ved
deportasjonen av jødene
. Medlemmer av Statspolitiet ble kjent skyldig i tortur, omfattende mishandling, drap og henrettelser i
landssvikoppgjøret
i arene etter andre verdenskrig.
I landssvikoppgjøret ble
Reidar Haaland
,
Arne Braa Saatvedt
,
Hans Jacob Skaar Pedersen
,
Holger Tou
,
Ole Wehus
,
Olav Aspheim
og
Einar Dønnum
dømt til døden og
henrettet
. Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble
likvidert
under okkupasjonen.
[8]
Stian Bech
jr ble dømt til livsvarig fengsel og benadet sommeren 1954.
[9]
Knut Gamborg Nilsen
ble dømt til
tvangsarbeid
pa livstid, benadet og løslatt i 1954.
[10]
Sverre Johansen
ble dømt til tvangsarbeid i 20 ar og løslatt i 1952.
Johan Bjørgan
ble dømt til 18 ars tvangsarbeid.
Sverre Johan Durbeck
tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble dømt til seks ars tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt pastand om dødsstraff for
Ragnvald Kranz
, han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.
[9]
Knut Rød
ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet. Han fikk ogsa ga tilbake til en stilling i politiet.
Sikkerhetspolitiet (overordnet Statspolitiet)
[
rediger
|
rediger kilde
]
-
Ministerpresident
(statsminister) Quisling og Terboven hilser et æreskompani fra Statspolitiet i forbindelse med
Statsakten
pa Akershus 2. februar 1942.
Foto: Riksarkivet
-
Nyutnevnt ministerpresident Quisling inspiserer et æreskompani fra statspolitiet pa Fornebu etter sitt tysklandsbesøk i februar 1942.
Foto: Riksarkivet
-
Terboven, Quisling og andre representanter for
tyske
og norske myndigheter under
okkupasjonen
inspiserer et politikompani pa en minnedag for falne.
Foto: Riksarkivet