Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stalag Luft III
(Stammlager Luft III) var en
krigsfangeleir
opprettet av
Luftwaffe
under
andre verdenskrig
for krigsfanger fra de
allierte
luftforsvarsstyrker. Leiren la nær byen Sagan, i dag
?aga?
i
Polen
, ca. 160 km sydøst for
Berlin
.
Første del ble tatt i bruk
21. mars
1942
og huset offiserer fra
RAF
og
Royal Navys
Fleet Air Arm
, men fangeleiren ble stadig bygget ut og hadde i løpet av andre verdenskrig nesten 11 000 fanger fra over 15. nasjoner, deriblant norske flyvere.
Denne leiren ble vurdert som svært fluktsikker fordi alle brakker var hevet fra bakken for a hindre tunnelbygging. Terrenget leiren ble bygget i bestod av mye sandet underjord av lys gul farge. Det var derfor lettere for vaktene a oppdage utgravd masse pa bakken eller i fangebrakkene. Sandgrunnen gjorde i tillegg tunnelene skjøre og farlige a drive fremover. Som et ekstra sikringstiltak hadde tyskerne plassert ut
seismografer
pa omradet for a fange gravelyder under jordoverflaten.
Sikkerhetstiltakene forhindret likevel ikke fluktforsøk nettopp ved hjelp av underjordiske tunneler. I mars
1944
var tunnelen ≪Harry≫ ferdig utgravd og
24. mars
forsøkte 76 fanger, deriblant fire nordmenn a rømme. Pa grunn av streng kulde, mye snø og problemer med a finne inngangen jernbanestasjonen i nattemørket, mistet mange av rømlingene nattavgangene med jernbanen. De ble i stedet nødt til a ta i bruk landeveien og hele 73 fanger ble i løpet av kort tid tatt av tyskerne. Espelid og Fuglesang hadde kommet til Flensburg nær grensen til Danmark da de ble tatt.
De tre som klarte a rømme var nordmennene
Per Bergsland
,
Jens Muller
og nederlenderen
Bram van der Stok
.
[1]
50 av fangene som ble tatt pa flukt, deriblant nordmennene
Halldor Espelid
og
Nils Jørgen Fuglesang
, ble henrettet for fluktforsøket.
Filmen
Den store flukten
(
The Great Escape
) fra
1963
bygger pa de faktiske hendelsene i Stalag Luft III vinteren
1944
.