Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget om Kreta
(
tysk
:
Luftlandeschlacht um Kreta
;
gresk
: Μ?χη τη? Κρ?τη?) var et slag under
andre verdenskrig
om den greske øya
Kreta
. Slaget begynte om morgenen den 20. mai med landing av tyske fallskjermsoldater under kodenavnet
Operasjon
Merkur
(tysk:
Unternehmen Merkur
). Øya ble forsvart av allierte soldater.
Etter den første dagens kamper hadde de tyske styrkene ikke nadd noen av sine mal og hadde store tap. De tyske planene var i uorden og den tyske kommanderende general
Kurt Student
vurderte selvmord. De allierte styrkene oppfattet imidlertid ikke situasjonen og flyplassen Maleme vest pa øya kom under tysk kontroll. Dette ga de tyske styrkene mulighet til a fly inn forsterkninger og overvelde de allierte styrkene.
Slaget om Kreta var unikt i flere sammenhenger. Det var den første vesentlige luftlandeinvasjonen i historien. Det var ogsa første gang under krigen at de allierte gjorde utstrakt bruk av etterretninger fra
Enigma
. Det var ogsa den første gangen at invaderende tyske styrker møtte stor motstand fra sivilbefolkningen. Pa grunn av de store tapene som de tyske fallskjermsoldatene led, la
Adolf Hitler
ned forbud mot ytterlige bruk av dem. Kreta ble kjent som den ≪tyske fallskjermsoldatens grav≫. De allierte var imidlertid imponert over innsatsen til fallskjermstyrkene og begynte a etablere sine egne styrker.