Skipsbesetning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kaptein og los i styrehuset pa den finske passasjerferja Kristina Regina . I bakgrunnen star en styrmann og rormannen.

En skipsbesetning er den mannskapsstyrken som skal til for a føre et skip . Havgaende fraktskip er tradisjonelt bygget for tankfrakt, stykkgodsfrakt eller bulkfrakt. I etterkrigsarene (ca. 1950 til 1970) skjedde det en del endringer i sjøfartens oppgave for verdenshandelen, og tendensen var bygging av større skip enn tidligere, og etterhvert ogsa justeringer av skipstypene .

En stor del av den havgaende flaten økte fra skipsstørrelser med lasteevne under 15 000 dødvekttonn (dwt) til mer enn det dobbelte og etterhvert mangedobbelte. I dag kan fraktskip ha lasteevne over 250 000 dødvekttonn. De vanligste fraktskipstypene i dag er stykkgodsskip , containerskip , bulkskip ( tørrlasteskip ), tankskip , gasstankskip og kjemikalietankskip . Store tankskip gar ofte under betegnelsen supertankere .

Ved pamønstring pa skip var sjømannskontorene mønstingsmyndighet. Ved avmønstring eller ommønstring i utlandet var utenriksstasjonene mønstringsmyndighet. I sjømansspraket ble formuleringen mønstre ut (reise til sjøs) ofte byttet med a ta hyre . Besetningen pa den eldre flaten besto av rundt 50 mann litt avhengig av skipstypen. Disse var fordelt pa flg. omrader:

Dekksoffiserer :

Underoffiserer:

Dekksmannskap:

Maskinoffiserer:

Maskinmannskap:

Serveringsoffiserer og -mannskap: