Skandinaviske romanifolk , ogsa kalt reisende eller tatere, er en folkegruppe i Norge som kom hit pa 1500-tallet som tradisjonelt har hatt et nomadisk levesett.

Roma (Norske Rom) er ogsa en nomadisk minoritet som kom til Norge pa midten av 1800-tallet.

I Norge har de to minoritetene status som to ulike nasjonale minoriteter .

Etnisk opphav [ rediger | rediger kilde ]

Noen hevder at taterne er gren av romanifolkene i Norge og Sverige , og det finnes teorier om at de deler etnisk og historisk opphav med andre folkegrupper som tradisjonelt blir kalt sigøynere . ^{[ trenger referanse ]} Andre teorier antyder at dette har vært separate folkeslag fra begynnelsen av. Denne teorien støttes av forskjellene i spraket til sigøynere og tatere, selv om de har visse likheter, pa samme mate som nordiske sprak har noen likheter.

Navnet tater har blitt brukt om denne folkegruppen siden de kom til Sverige den 29. september 1512. Da taterne kom til Sverige pa 1500-tallet ble de godt mottatt av befolkningen og ble omtalt som et anselig og flott folk. ^{[ trenger referanse ]} Navnet tater hadde opprinnelig ikke negativ betydning i folkets øyne.

Pa engelsk blir skandinaviske romanifolk vanligvis omtalt med den generelle betegnelsen ≪Romani people≫, og det finnes ogsa en distinksjon mellom ≪tatere≫ og ≪sigøynere≫ pa engelsk. I England brukes vanligvis "Rom" for a referere til Sigøynerne og "Gips/Travellers" for a referere til Romanifolket, som i Norge gar under Romanifolket/taterne/reisende.

Tatere har historisk sett primært bodd pa landsbygda, der de ofte hadde tette band til lokalsamfunnetet og jobbet som handverkere og lignende. Deres forhold til det større samfunnet har variert mellom assimilasjon og forfølgelse, spesielt pa 1900-tallet. ^{[ trenger referanse ]} Noen tatere har bevart sin kultur frem til i dag, mens det er en lang tradisjon for at romanifolk har integrert seg i det skandinaviske samfunnet, blant annet gjennom ekteskap med nordmenn og svensker. Ikke alle etterkommerne var klar over sin romanibakgrunn.

Tatere er en folkegruppe med dype røtter i Norge. Romanifolk og sigøynere var sammen med jøder etniske grupper som ble forfulgt under Holocaust .

Terminologi [ rediger | rediger kilde ]

Siden 1500-tallet har betegnelsen ≪tater≫ ofte blitt brukt pa Østlandet om personer med et fremmed utseende, mørkt har og mørke øyne. Pa Sørlandet har betegnelsen ≪ fant ≫ ogsa blitt brukt,mens ≪splint≫ ble brukt pa Vestlandet . I Nord-Norge var de kjent som ≪fark≫. ^[1]

I Sverige velger mange a kalle seg selv ≪resande romer≫ eller ≪resandefolket≫, som i dag er et samlebegrep for alle de fem romaniminoritetene i landet, og man kategoriseres etter eget ønske som en eneste minoritet med undergrupper eller ≪stammer≫ som man selv bruker internt. ^{[ trenger referanse ]}

Taterne ble ogsa i stor grad kalt ≪sigøynere≫ med opprinnelse fra tysk ≪ Zigeuner ≫ basert pa det greske begrepet ≪athinganoi≫. ^{[ trenger referanse ]} Da medlemmer av den østeuropeiske grenen av romanifolket ankom Norden pa slutten av 1800-tallet, ble betegnelsen ≪sigøynere≫ brukt om dem. Før slutten av 1800-tallet, referte betegnelsen "sigøynere" derimot til tatere av typen romani eller sinti. ^[2] I nyere historie brukes imidlertid betegnelsen ikke om romanifolk, men om den gruppen som na kalles sigøynere .

Romanifolk brukte selv andre betegnelser om seg selv, som for eksempel ≪romani/Tater≫, ≪romanisæl≫, ≪vandriar≫, ≪dinglare≫ og ≪tavringar≫ eller ? pa norsk ? ≪reisende≫ romanisel/sinti. ^{[ trenger referanse ]} Noen tatere selv ønsker at utenforstaende kaller dem ≪de reisende≫. I nyere tid, ønsker Taternes landsforening a gi ordet "tater" en positiv betydning.

Befolkning [ rediger | rediger kilde ]

Romanifolket i Norge og Sverige utgjør den samme gruppen, og de samme slektene er representert pa begge sider av grensen. Mens taterne bor spredt utover hele Sverige, har de norske romanislektene tradisjonelt hatt tilhold pa Østlandet, i Trøndelag og deler av nordvestkysten. ^{[ trenger referanse ]} Det fantes ogsa andre reisende slekter langs kysten pa Sørlandet og sørlige delerav Vestlandet , som tradisjonelt ikke blir betraktet som en del av romanifolket. I motsetning til romanifolket snakket disse opprinnelig ikke romani , men spraket rodi , og de hadde ikke den samme romanikulturen som taterne. Romanifolket refererte til dem som ≪ meltravere ≫, mens forskeren Eilert Sundt kalte dem ≪skøyere≫ eller ≪skøyerfolk≫. ^[3]

Det finnes ingen eksakt oversikt over hvor mange med romanibakgrunn som bor i Norge, da det ikke føres registre basert pa etnisk tilhørighet. ^[4] I St.meld. nr. 15 (2000-2001) ble folketallet anslatt til noen tusen. ^[5] Det nyeste anslaget, gjort av Europaradets kommissær for menneskerettigheter, Nils Mui?nieks , estimerer antallet til et sted mellom 4000 og 10 000. ^[4]

I Norge er det trolig flere tusen mennesker med tateridentitet i dag, men om man inkluderer alle med taterslekt, vil tallet trolig tidobles. Romanisel-sinti-gruppen teller mellom ca. 4 000-10 000 pa landsbasis. ^{[ trenger referanse ]} I Sverige anslar man antallet "resande-romer" (romanisel/sinti) til a være mellom 15 000 og 20 000.

Taterne hevder ofte at de kan gjenkjenne hverandre basert pa utseendemessige trekk, dialekt, klesstil, fremferd og andre særpreg. ^[6]

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Romanifolket utvandret trolig fra det nordlige India for omkring 1000 ar siden. De har et spraklig opphav som har mye til felles med sanskrit (et dødt, men ikke utdødd indisk sprak) og flere asiatiske og europeiske sprak. Romanifolket/Taterne kom til Europa pa 1300-tallet . De tilhører den sakalte ≪første vandring≫; dvs. den vestlige gren av romanifolket som ? til forskjell fra rom ? ankom Vest-Europa pa 1400- og 1500-tallet. ^[7] Romanifolk-sinti (sigøynerne) kom tidlig til Skandinavia ? de ble først registrert i Danmark i 1505, og deretter i Sverige i 1512. ^{[ trenger referanse ]}

I flere romani-sinti-slekter (de som tidligere ble kalt ≪ zigenare ≫) var mennene leiesoldater og var kjent for a ha deltatt i mange av de store krigene i Europa pa 1600-tallet og 1700-tallet , herunder ogsa den store nordiske krigen (1700?1721). Det fantes ogsa en egen garnison ved Vimmerby Regemente i Sverige som i sin helhet besto av romanisoldater. Det finnes dessuten sagn om at de var kongens elitesoldater.

I midten av 1500-tallet endret den politiske vinden seg i Europa og en nasjonalistisk politikk begynte a bre seg. Dette førte til at alle som ble utmerket seg som ≪fremmende≫, ble oppfattet som en trussel mot landet. Fremmedfrykten begynte a bre seg helt opp til Norden og Norge. Dette førte til en massiv forfølgelse av blant annet romanifolket og taterne. Opp gjennom arhundrene var folket stadig pa flukt fra kirken og myndighetene, som begge stod for a undertrykke og forfølge dette folket. ^{[ trenger referanse ]}

Kong Kristian Vs lov fra 1689 sier: "Tatere, som omløbe og besvige Folk med deris Bedrægeri, Løgn, Tyveri og Troldom skulle af Stædets Øvrighed paagribis, hvor de kunde befindis, og de, som af Almuen paa Landet ertappis, skulle leveris til næste Bonde Lænsmand, som ved Bøndernis Hielp skal føre dem til Fogden og alt hvis de have med at fare dennem fratagis, og deris Anførere paa Livet straffis, og de andre inden vis Tid at rømme Riget fra næste Stæder de kunde udkomme; Og hvis de efter den Tid spørgis, eller overkommis kunde her i Riget, da som deris Anførere at straffis paa Livet, og hvo dennem huser, eller herberger, bøde til sit Herskab for hver Nat, og for hver Person, som den der huser fredløse". ^[8]

Andre verdenskrig [ rediger | rediger kilde ]

Nazismen definerte hele romanifolket som en mindreverdig rase. Bortsett fra jødefolket var de det eneste folket som ? pa rasemessig grunnlag ? skulle utryddes fullstendig. Dette gjaldt selvsagt ogsa de norske taterne, hvorav enkelte ble utsatt for arrestasjoner, internering i fengsler og anleggsarbeid i tyske festninger. Under Quislings regjering foreslo Sikkerhetspolitiets sjef Oliver Møystad a deportere taterne til tyske konsentrasjonsleirer kort tid etter deportasjonen av de norske jødene i 1943, og Vidkun Quisling bifalt forslaget. ^{[9] [ trenger bedre kilde ]} Sommeren 1944 kom Politidepartementet med et utkast til en lov for a bringe aksjonen inn i ordnete former, men loven ble ikke innført. Man nedsatte heller et utvalg i Justisdepartementet som skulle finne en løsning pa problemet. Utvalget kom til at taterne skulle registreres og interneres i atskilte leirer for kvinner og menn, og fremtidig ≪omstreifing≫ skulle hindres ved at omstreiferne ble sterilisert. I april 1945 skulle Justisdepartementet utføre en stor aksjon mot taterne, som blant annet bestod av disse tiltakene:

• registrering og meldeplikt
• forbud mot a eie eller besitte hest, bat eller motorvogn som kunne brukes i ≪omstreiferøyemed≫
• inntil tre ars plassering i tvangsarbeidsleir av samtlige personer over 18 ar som ≪streifer om pa tatervis≫
• plikt for vergerad til a omplassere barn etter politivedtak
• systematisk sterilisering

Andre verdenskrig sluttet før de rakk a sette planene i verk. I Norge ble det altsa ingen deportering av taterne som gruppe. Dette skjedde imidlertid i flere andre europeiske land. ^[10]

Romanifolkets dag [ rediger | rediger kilde ]

8. april er globalt erkjent som ≪ romanifolkets dag ≫ ( nasjonaldag ). Dagen ble offisielt erklært i 1990 i Serock , Polen , stedet for den fjerde verdenskongressen ? ≪ Romani Congress of International Romani Union ≫ (IRU) ? til ære for det første store internasjonale møtet av romani representanter, 7. til 12. april 1971 i Chelsfield i nærheten av London .

Siden verdens romanifolk ble erklært i 2004 som en nasjon uten territorium av FN etter | krav fra ERRC krav fra ERRC , krevde FN pa Den Internasjonale Romani dagen 8. april 2014 at romanifolk skal ha full inkludering pa alle omrader i | avgjørelser tatt av europaradet avgjørelser tatt av Europaradet .

Assimileringspolitikken i Norge [ rediger | rediger kilde ]

Pa Regional- og kommunaldepartementets offisielle nettsider, skrev de i 2004 : ≪Romanifolkets historie er ikke noe norske myndigheter har grunn til a være stolt av. Den omhandler tvangssterilisering , tvangsplassering av barn i fosterhjem og kriminalisering av romanifolkets livsform. Politikken som har vært ført har bidratt til a undergrave romanifolkets levesett og kultur, og har ført til at mange selv i dag ikke ønsker a vedkjenne seg sin identitet og kulturbakgrunn. Norske myndigheter har ved flere anledninger de siste arene tatt et moralsk oppgjør med tidligere tiders politikk overfor gruppen, og ba i 1998 offisielt om unnskyldning for de grove overgrep romanifolket ble utsatt for≫. ^[11]

Pa 1900-tallet ble en sterk assimileringspolitikk satt i verk. ≪Omstreifere≫, herunder bade tatere, sigøynere og andre reisende folk, ble ansett som en moralsk trussel mot resten av samfunnet. Foreninger som Foreningen til Modarbeidelse av Omstreifervæsenet , senere Norsk misjon blant hjemløse , ble etablert. Foreningen startet i 1908 arbeidskolonien Svanviken arbeidskoloni , der omstreiferfamilier skulle lære a leve et fastboende liv. ^[12] Fra 1928 skulle embetsmenn som førte fødselsregistre og kirkebøker , registrere alle ≪omstreifere≫ samt bofaste av ≪omstreiferslekt≫ og sende oppgavene til misjonen og Statistisk sentralbyra , og fra 1935 skulle politiet bista vergeradene i bortsettingen av ≪omstreiferbarn≫. ^[13] Mellom 1900 og 1960 ble over 1500 barn tatt fra foreldrene sine og plassert pa egne barnehjem. ^[14]

Fra slutten av 1920-arene ble ogsa flere kvinner tvangssterilisert . Man mente ≪omstreiferkvinner≫ var uskikket som mødre. En lov om sterilisering av personer som var uskikket til a fa barn kom i 1934, men denne nevnte ikke omstreifere spesielt. Under 2. verdenskrig kom det derimot et tillegg til denne loven med bestemmelser om omstreifere. Spesielt foreningen Norsk misjon blant hjemløse og legen Johan Scharffenberg var padriver for sterilisering av omstreifere. ^[15] Malet med assimileringspolitikken var a fa slutt pa reisingen og de reisendes kultur, og gjøre omstreiferne fastboende. Assimileringspolitikken kom under kritikk fra 1970-arene , og avviklet i 1986 . ^[13]

I 1935 ble det foreslatt a forby tatere a holde hester, under dekke av en ny lov om dyrevern . Man mente omstreiferne mishandlet hestene sine. Det var likevel tydelig at forslaget var et forsøk pa assimileringspolitikk. Forslaget ble da avvist av Stortinget . Under andre verdenskrig bestemte NS -regimet at taterne ikke skulle fa lov til a ha hester. Etter krigen ble forslaget reist pa nytt, med Norges Dyrebeskyttelsesforbund som initiativtaker. I 1951 ble forslaget vedtatt av Stortinget, selv om flere politikere var kritiske. Forbudet ble opphevet først i 1974 . ^[16]

Selv om utallige romanifolk eller tatere vokste opp uten a kjenne til sine egne familier og sin kultur, og andre frivillig lot seg assimilere inn i majoritetsbefolkningen, har allikevel hele romani- og taterslekter blitt bevart forholdsvis ≪urørt≫ av assimilasjon. De har beholdt romanifolkets og taternes kultur, særegne livsformer og sprakene.

I 1994 begynte romanifolket i Norge a organisere seg. De ble tett fulgt av tilsvarende forsøk i Sverige, der romanifolket har blitt utsatt for en forfølgelse lik den de fikk gjennomga i Norge. I 1999 ble romanifolket anerkjent som nasjonal minoritet i Norge, pa lik linje med jøder, kvener, rom (sigøynere) og skogfinner gjennom Norges tilslutning til Europaradets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. ^[4] Romanifolk har en 500 ar lang historie i Norge, med et eget sprak og særpreget kultur. ^[4] Som en del av minoritetsgruppene ble ogsa det mange romanifolk oppfattet som norske skøyerslekter medregnet. Den nasjonale minoriteten romanifolket/taterne ønsker ikke a bli forvekslet med romfolket/sigøynerne.

I Norge har man siden 2004 gitt offentlig støtte og oppreisning til befolkningen via stiftelsen Romanifolket/taternes kulturfond , ogsa kjent som ≪RT-fondet≫. I 2013 besluttet derimot bade Stoltenberg- og Solbergregjeringene a legge ned fondet, som da hadde 75 millioner kroner i fondskapital. ^[17]

Over 1 200 mennesker med romanibakgrunn har fatt rettferdsvederlag fra Statens sivilrettsforvaltning, fordi de enten har opplevd mobbing pa grunn av sitt opphav, tvangssterilisering eller opphold pa Svanviken arbeidskoloni /familiesenter. ^[4]

I 2014 meldte avisen Glamdalen om antatt diskriminering mot en som søkte jobb som drosjesjafør, der situasjonen ble politianmeldt. ^{[18] [19]}

Tvangssterilisering [ rediger | rediger kilde ]

Forsker Per Haave fremla høsten 2000 rapporten Sterilisering av tatere 1934-1977. En historisk undersøkelse av lov og praksis . ^[20] Steriliseringsloven fra 1934 apnet for sterilisering pa tre grunnlag, alle basert pa offentlig tillatelse.

I rapporten blir det dokumentert at 125 personer av romanislekt ? 109 kvinner og 16 menn ? ble sterilisert med hjemmel i steriliseringsloven av 1934 og folkeættloven av 1942. Romanikvinner som ble definert som ≪omstreiferkvinner≫, ble oftere enn andre kvinner underkastet sterilisering, mer eller mindre med tvang.

Haave mener at mer enn 230 romanikvinner ble sterilisert utenfor lovens rammer, og at over 300 romanikvinner ble sterilisert fra 1930- til 1970-arene.

Næringsvirksomhet [ rediger | rediger kilde ]

Tradisjonelt livnærte romanifolket seg som omreisende handelsmenn og handverkere. De reiste omkring i hele Sverige, pa Østlandet , i Trøndelag og langs deler av nord vestkysten . Det vanlige var at romanifolket reiste med hest og kjerre, ofte i grupper pa flere familier, men i noen av slektene i skjærgarden i Bohuslan , langs kysten av Trøndelag og pa nordvestlandet , reiste man med hest om varen og høsten, mens man om sommeren reiste med bat. Mange var bofaste hele aret, noen om vinteren, og det fantes familier som drev butikker vinterstid, men reiste pa sommerhalvaret. (For informasjon om de reisende pa sørlands- og vestlandskysten. For de mange romanifamilier var det dog viktig at barna fikk ga pa skole for a lære a lese og skrive og disse ble da ofte utsatt for sterk diskriminering fra bade voksne og medelever.

Romanifolk ble kjent som spesialister pa hestehandel, og var ogsa dyktige knivmakere, blikkenslagere, klokkemekanikere, tinnsmeder og musikere. En del romanifolk oppnadde ogsa a fa fast arbeid i tillegg til tradisjonell handel og handverk .

Romanikvinnene lagde og solgte ofte handarbeid, slik som hjemmelagede duker og tradsløydarbeider , til bondefamiliene.

I moderne tid har romanifolk byttet ut kjerre og hest med moderne bil og campingvogn. Kulturen har overlevd, men blitt tilpasset samfunnsendringene. Fortsatt star hesten allikevel sterkt i romanikulturen, som et symbol og et minne om fortiden. Mange romanifolk, ogsa unge, driver med hestesport eller eier hest. De fleste tradisjonelle romanifamiliene forsøker a ha frie yrker, slik at de har muligheten til a reise om sommeren og være sine egne arbeidsgivere. I dag reiser mange romanifamilier i perioden april-oktober, andre er pa farten hele sommerhalvaret (til snøen faller), mens andre kun er pa farten i sommerferien. De fleste romanifamilier følger meget strengt skolenes ferier som de benytter til reiser og sammenkomst med familie og slekt. ^{[ trenger referanse ]}

Kultur [ rediger | rediger kilde ]

Romanifolket snakker sitt eget sprak romani, og i Norge brukes tillegg av gruppen som kaller seg tatere en særegen form for norsk med innslag av romani som kalles ≪rotipa≫. Romanifolket følger tradisjonelt de samme skikker for sterkt familiesamhold som andre grupper (romanifolket og andre rom). Andre viktige verdier er sang og musikk, frihet og reiseliv.

Sentralt i romanikulturen star et sterkt indre samhold og lojalitetsfølelse. Storfamilien, og deretter slekten, er den viktigste institusjon i romanifolkets og taternes liv.

I Norge har romanifolket fungert som kulturbærere, da de har bidratt til a holde deler av den norske folkemusikken i live. Noen var omreisende musikanter, romani var spesielt dyktige spillemenn som bevarte og spredte musikken utover landet. En av de mest kjente er spillemannen Fant-Karl . I nyere tid har romaniartistene Elias Akselsen og Laila Yrvum engasjert seg for a bevare og spille inn romanifolkets egne, tradisjonelle viser som ofte er mollstemte versjoner av norske folkeviser, med et eget romanipreg. Ogsa Age Aleksandersen er av romanislekt. I Sverige er flere viktige kulturpersonligheter romani, men mange av disse har valgt a ikke sta frem med sin etniske identitet.

Sentralt i romanikulturen star ogsa kristendommen , da gjerne en følelsesladet religionsform og et intimt, personlig forhold til bibelens Gud , samt konservative moralske verdier, som star i trad med taternes tradisjonelle kultur. Svært mange romani er tilknyttet pinsebevegelsen , der de ofte har fatt muligheten til a tilbe Gud og uttrykke sin kristentro innen rammen av sin egen kultur. Evangelisten Ludvig Karlsen , grunnleggeren av Evangeliesenteret , var romanisel og en sentral religiøs og kulturell lederskikkelse for hele Nordens romanifolk. Romano-/tatergruppen har som oftest tilhørighet til de mer etablerte kirkesamfunn.

Romanisel-sinti og rom (sigøynere) [ rediger | rediger kilde ]

Romanifolket i Norden har noen band til en undergruppe av den nordvesteuropeiske gren av romanifolket . De har dermed slektskap til og sterke likhetstrekk med tilsvarende grupper i andre land, bla. annet jenniche i Tyskland og romanichals i England .

Rom utgjør den østeuropeiske-gren av romanifolket , til forskjell for de nordvesteuropeiske romani/tater. Det finnes likevel slektskap og likhetstrekk mellom tatere, romani og rom , og i senere ar har blandingsekteskap mellom de gruppene forekommet og blitt betraktet som mer akseptabelt.

Romanifolkenes sprak har en del ord fra romani som er nært beslektet med sanskrit , og har ogsa felles ordtilfang med sigøynernes form for romani, ofte kalt ≪ romanes ≫. Norsk romani har imidlertid utviklet seg til a bli et nordiskpreget indo-arisk sprak, siden det har fatt et skandinavisk lyd- og bøyningsmønster. Det er flere prosjekter igangsatt for a tilbakeføre og gjenopplive den originale romanigrammatikken, slik at kommunikasjon mellom nordiske og utenlandske romanifolk kan forega ubehindret pa sitt eget sprak. I det øvrige Europa brukes ikke begrepet tater, og bade grupper som tilsvarer norske tatere og sigøynere omtales gjerne helhetlig som rom (bade entall og flertalsord, ogsa betegnende for et romanimenneske slik som engelsk ≪ man ≫ og i maskulin kontekst for mann) . Norsk romani utviklet seg imidlertid i Skandinavia, sa forskjellen pa romani og roms romanes blir omtrent som forskjellen mellom bokmal og nynorsk.

Romanifolket/taterne og rom har muligens felles etnisk opphav.

Romani-eksperten professor Ian Hancock , som selv er romanichal/romungro, understreker at taterne og sigøynerne utgjør to forskjellige grener av samme folk ? romanifolket . ^[21] Han avfeier den norske diskusjonen om hvorvidt ≪sigøynere og tatere er samme folk≫.

≪ Taterne er helt klart et romanifolk fra det vi kaller ≪første vandring≫ pa 1300-tallet. De har levd her og blitt tilpasset norske forhold gjennom arhundrer. Grunnen til at bade urbefolkningen i Norden og en del tater ser pa sigøynere som et annet folkeslag, er at de har bodd i andre land og er preget av det helt frem til begynnelsen av 1800-tallet da de første av de i dag norske sigøynerne ble bofast her. Det er spesielt de som utvandret igjen fra Norge til Sør-Europa, og som etter et opphold fra Norge i mellomkrigstiden gjorde et forsøk pa og komme tilbake, men ble stoppet i Danmark og sendt til Malines i Belgia til integreringsleirene og videre til Holocoust som er tilpasset disse kulturene. De er opprinnelige norske med de samme røtter som taterne eller reisende. Med sa stor avstand i tid og kulturpavirkning vil disse sørfra fortone seg som et helt annet folkeslag og man kaller dem iblant franske pa grunn av aksenten pa spraket. ≫

≪ Det fikk jeg bevis for under min helg i Bergen. Jeg forsto som engelsk/amerikaner utmerket godt hva norske tatere sa til meg pa romani, bortsett fra de lanord og spraknyanser som var kommet inn fra nordiske sprak. ≫

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Sigøynere
• Romanifolket
• Skøyere

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• NOU 2015:7 Assimilering og motstand ? Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag
• Schluter, Ragnhild, De reisende ? En norsk minoritets historie og kultur , 1993
• Ragnhild Schluter (1990). De reisende: en glemt minoritet . Levanger: Høgskolen i Levanger.  
• Olav Rune Ekeland Bastrup og Aage Georg Sivertsen (1996). En landevei mot undergangen: utryddelsen av taterkulturen i Norge . Oslo: Universitetsforl. ISBN   8200227731 .  
• Thor Gotaas (1999). Tatere i norsk folketradisjon . [Espa]: Lokalhistorisk forl. ISBN   8274040945 .  
• Thor Gotaas : Taterne. Livskampen og eventyret , 2000. ISBN 82-7694-062-5
• FN International roma day: United nations expert urges full inclusion of roma in decision-making in Europe

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Romanifolk , artikkel hos Store norske leksikon
• Norsk nettavis for Romanifolket / taterne. Arkivert 23. juli 2008 hos Wayback Machine .
• Foreningen Romanifolkets Kystkultur Arkivert 1. mai 2011 hos Wayback Machine .
• Landsorganisasjonen for Romanifolket Arkivert 27. januar 2005 hos Wayback Machine .
• Nytt om nasjonale minoriteter
• Romani Council Union (RCU) (Se ogsa http://www.romanirad.no ) Arkivert 27. august 2018 hos Wayback Machine .
• Artikkel av Siri Haavie om pastander om tvangssterilisering
• Foreningen Resandefolkets Riksorganisation (FRFRO)
• Nettustilling fra Arkivverket

Historie [ rediger | rediger kilde ]

• Tatere/romanifolk, en folkegruppe med lange røtter i Norge , artikkel hos Norgeshistorie.no