Sergej Vasiljevitsj Rakhmaninov
(
russisk
: Сергей Васильевич Рахманинов,
[10]
født 20. mars
jul.
/
1. april
1873
greg.
i Oneg utenfor
Novgorod
, død
28. mars
1943
i
Beverly Hills
i
California
) var en
russisk
komponist
,
pianist
og
dirigent
.
Rakhmaninov ses pa som en av de viktigste komponistene innen
senromantikken
, og regnes samtidig for a være blant tidenes største
klavervirtuoser
.
[11]
Foruten en større produksjon pianomusikk skrev Rakhmaninov ogsa
symfonier
,
operaer
,
sanger
,
symfoniske dikt
og øvrige instrumentalverk. All hans musikk er knyttet til den
romantiske stilepoken
, og hans personlige stil kjennetegnes spesielt godt ved bruken av lange og
ekspressive
, sangbare linjer i
melodiføringen
. De mest kjente verkene fra hans hand er
den andre
og
tredje
klaverkonserten,
Rapsodi over et tema av Paganini
for piano og orkester og
ciss-moll-preludiet
for soloklaver.
I motsetning til komponister som
Mozart
,
Beethoven
og
Chopin
, som alle skrev musikk gjennom et helt liv, stammer nær sagt hele Rakhmaninovs produksjon fra arene 1885?1917. Etter at han og familien matte flykte til USA i 1918, valgte Rakhmaninov i stedet a starte pa en ny og innbringende karriere som konsertpianist. All reisingen skulle til gjengjeld komme til a tappe ham for mye tid og krefter til a skrive egen musikk. I perioden 1918 til 1943 komponerte Rakhmaninov derfor bare seks større verk, deriblant den
tredje symfonien
,
fjerde klaverkonserten
og Paganini-rapsodien. Av disse er det kun sistnevnte som star igjen som en av hans mest populære komposisjoner.
Rakhmaninov-familien var en del av et gammelt russisk
aristokratdynasti
som hadde vært i
tsarens
tjeneste helt siden 1500-tallet. Sergejs far, Vasilij Arkadjevitsj (1841?1916), var en
amatørpianist
og
militæroffiser
. Da han giftet seg med rikmannsdatteren Ljubov Petrovna Butakova (1853?1929), fikk han tilgang pa hennes
medgift
(som blant annet innbefattet fem store eiendommer). Vasilij og Ljubov fikk etter hvert seks barn sammen, og Sergej ble født som nummer fire i søskenflokken, 1. april 1873 i Oneg, nær
Novgorod
i Nordvest-Russland.
[12]
Da han var fire ble han undervist i pianospill av sin mor
[13]
, deretter av Anna Ornatskaja, en musikklærer fra
St. Petersburg
. Hun underviste ham i klaverspill i kun ≪to?tre ar≫, siden familien pa dette tidspunktet var nødt til a
auksjonere
bort huset pa grunn av farens stadig større finansielle vanskeligheter. Av de fem opprinnelige eiendommene var det pa dette tidspunktet bare en igjen, og Vasilij var ene og alene arsaken til det økonomiske kaoset som hadde oppstatt. Han ble beskrevet som en
spillavhengig
døgenikt, en notorisk løgnhals og skjørtejeger,
[14]
[15]
[16]
og familien hadde med dette ikke noe annet valg enn a pakke tingene og flytte inn i en liten leilighet i St. Petersburg.
[17]
Den økonomiske situasjonen tæret betydelig pa ekteskapet, og foreldrene ble snart
separert
. Før Rakhmaninovs mor reiste hjem til foreldrene, sørget hun for at Sergej ble tatt opp som student ved
Konservatoriet i St. Petersburg
, bare ti ar gammel. Samme ar, i 1883, døde søsteren Sofia av
difteri
og faren flytter til
Moskva
.
[12]
Det ble Ljubovs mor, Sergejs mormor, som fra dette øyeblikk tok seg av barna. Hun fokuserte særlig pa en streng religiøs oppdragelse, og søskenflokken ble ofte tatt med pa
russisk-ortodokse
gudstjenester
. Her møtte unge Sergej for første gang
liturgiske
sanger og byens kirkeklokker, noe som skulle komme til a sette tydelige preg pa mange av hans senere komposisjoner.
[17]
I 1885 spilte Sergej piano ved flere tilstelninger med prominente gjester til stede, eksempelvis
storfyrst Konstantin
. Rakhmaninov var ingen utpreget arbeidsom elev og strøk i allmennfag pa var-eksamen, noe som medførte at stipendet ble trukket tilbake. Han flyttet derfor til Moskva for a fortsette studiene ved
byens konservatorium
. Her fikk Rakhmaninov
Nikolaj Zverev
som lærer, og han krevde en svært streng arbeidsdisiplin av sine elever. Det ga resultater, da Sergej varen 1891 fikk
laud
pa den avsluttende pianoeksamen. Han flyttet deretter til sommerstedet
Ivanovka
, hvor han komponerte flere sanger og skrev skissene til det som etter hvert skulle bli hans
første klaverkonsert
. I løpet av sin siste tid som student i Moskva fullførte han flere orkesterverk, deriblant
Klippen
og 1. sats til en
ungdomssymfoni
.
[12]
Han debuterte som konsertpianist 11. februar 1892. Pa programmet sto en urframføring av hans egen
Trio elegiaque nr. 1
, som han framførte sammen med
fiolinisten
David Kreyn og
cellisten
Anatolij Brandukov. Størst suksess oppnadde han under avgangseksamen, da han med sitt avslutningsverk ?
operaen
Aleko
? ble belønnet med ≪Den store gullmedaljen≫; en pris skolen kun hadde delt ut ved to tidligere anledninger. Rakhmaninov fikk sitt avsluttende diplom den 29. mai 1892, og kunne i en alder av 19 ar for første gang kalle seg ≪fri kunstner≫.
[12]
Krevende startfase, fulgt av tiltakende suksess
[
rediger
|
rediger kilde
]
Rakhmaninov fortsatte umiddelbart a komponere, og fikk snart publisert sine
Seks sanger
(op. 4) og
To stykker
(op. 2). Pa grunn av forlagets sene betaling, sa Rakhmaninov seg nødt til a ta en jobb ved ≪Moskvas elektriske utstilling≫ samme ar. Pa programmet sto blant annet
ciss-moll-preludiet
, som ble urframført
[18]
til umiddelbar begeistring blant publikum. Dette skulle etter hvert vise seg a bli hans aller mest populære verk for solopiano.
[19]
[20]
Sommeren aret etter (1893) komponerte han ogsa
Fantaisie-Tableaux
(op. 5) og
Morceaux de salon
(op. 10).
[21]
Det første store nederlaget i Rakhmaninovs liv kom etter premieren av hans
første symfoni (op. 13)
i mars 1897. Dette verket ble slaktet av sa vel publikum som kritikere. En av disse var komponist, musikkskribent og
De Fem
-medlem
Cesar Cui
, som sammenlignet symfonien med
Egyptens ti plager
, og videre skrev at ≪verket vil bli høyt elsket av de som studerer musikk ved konservatoriet i Helvete≫.
[22]
[23]
Symfoniens fiasko gikk svært hardt inn pa Rakhmaninov, og han sank inn i en depresjon. I de pafølgende tre arene sluttet han sa a si helt med komposisjon, og manglet helt troen pa at han igjen kunne klare a skrive betydelig musikk. Dette ledet Rakhmaninov inn i ny pengenød, og han fant seg en midlertidig stilling som assisterende dirigent ved Moskvas private operaselskap sesongen 1897?98. Først da Rakhmaninov kom i kontakt med
Nikolaj Dahl
sa ting ut til a løsne. Dahl var en anerkjent psykolog med hypnoseterapi som spesialfelt, og gjennom en serie kurs fikk han Rakhmaninov til a vinne tilbake troen pa egne evner som musiker og komponist.
[24]
Den nye selvtilliten ga umiddelbart utslag ved at Rakhmaninov komponerte sin
andre pianokonsert
; et verk som i dag star som en av tidenes mest populære og hyppigst spilte klaverkonserter innen romantikken ? sammen med
Schumanns
a-moll-konsert,
Griegs a-moll-konsert
(som for øvrig var Rakhmaninovs personlige favoritt) og landsmannen
Tsjajkovskijs
første i b-moll
.
29. april 1902 giftet han seg med Natalia. Sammen fikk de to jenter; Irina (1903?1969) og Tatiana (1907?1961). Rakhmaninov fikk etter hvert stillingen som dirigent ved
Bolsjojteateret
i 1904, og ble der til mars 1906. Etter et kort opphold i
Italia
, slo han seg i juli samme ar ned i
Dresden
. Her komponerte han flere verker de neste tre arene, kun avbrutt av ≪obligatoriske≫ sommerferier pa familiens eiendom
Ivanovka
.
Rakhmaninov komponerte
sin 3. klaverkonsert
til den første USA-turneen i 1909. I USA ble han tatt svært godt imot av publikum, og suksessen førte til at han fikk flere forespørsler om a en gang vende tilbake. Dette ville han imidlertid ikke, særlig pa grunn av det sterke savnet til hjemlandet. Blant tilbudene han avslo, var blant annet et engasjement som fast dirigent for
Boston-symfonikerne
.
[25]
Utvandring til USA og pianistkarriere
[
rediger
|
rediger kilde
]
Den russiske revolusjonen
i
1917
førte til at Rakhmaninov sa seg nødt til a emigrere. Som et medlem av Russlands mer velstaende borgerskap, tapte hans familie bade eiendom, levemate og levesett. 44 ar gammel forlot derfor han og hans familie
Petrograd
i en apen slede den 22. desember 1917, med kurs for
Helsingfors
. Alt han hadde med seg pa reisen var noen fa notatbøker med fragmenter av egne verk, samt partituret til
Rimskij-Korsakovs
opera
Den gylne hane
.
[26]
Hele det neste aret gikk med til a holde solokonserter i
Skandinavia
, hvor han blant annet spilte i flere norske byer. I
Stavanger
spilte han for øvrig pa et Bechstein-flygel som senere ble restaurert og i dag er fullt spillbart.
[27]
1. november 1918 reiste han fra
Kristiania
til
New York
, først og fremst fordi han regnet med at han ville klare seg best økonomisk i
USA
. Her holdt han 40 konserter i løpet av fire maneder, og signerte samtidig en kontrakt med
Victor Talking Machine Company
for retten til a utgi senere lydinnspillinger. Som et resultat av konsertlivet hadde han og familien (i 1921) endelig nok penger til a kunne anskaffe seg hus i landet.
Da jeg forlot Russland, forlot jeg ogsa ønsket om a komponere. Ved a miste landet, mistet jeg ogsa meg selv.
Rakhmaninov i et intervju med
Monthly Musical Record
, 1934
[28]
Pa grunn av den heftige turnevirksomheten som fulgte, klarte ikke Rakhmaninov lenger a komponere i samme tempo som tidligere. Fra 1918 og fram til sin død i 1943 produserte han kun et fatall verk, for det meste
transkripsjoner
og parafraser over egne eller andres komposisjoner. Ikke før han kjøpte seg et nytt sommerhus (
Villa Senar
) ved innsjøen
Vierwaldstattersee
i
Sveits
, klarte han a skrive noe av virkelig betydning for ettertiden. Det var i løpet av feriene her i arene 1932?39 at blant annet
Paganini-rapsodien
(1934) og
den tredje symfonien
(1936) sa dagens lys. Hans siste verk ?
Symfoniske danser
? ble skrevet i 1940, tre ar før han døde.
I desember 1939 dirigerte han Philadelphia-orkesteret. Han hadde da ikke statt pa et podium siden januar 1917, mens han fortsatt bodde i Russland.
[29]
Sergej Rakhmaninov ble i 1928 kjent med pianisten
Vladimir Horowitz
. For Horowitz var det sterkt a endelig treffe ≪sin musikalske Gud fra ungdomstiden≫, og de to forble nære venner ut livet. Rakhmaninov var ofte a se pa Horowitz‘ konserter, og var da alltid den siste som forlot salen. Sammen holdt de flere intimkonserter i Rakhmaninov-familiens hus i North Elm Drive i
Beverly Hills
, med et repertoar som for det meste besto av komponistens firhendige versjoner av egne verk. Etter en konsert i
Hollywood Bowl
i 1942 ? der Horowitz var solist i
hans tredje klaverkonsert
? uttalte Rakhmaninov etterpa at ≪dette er slik jeg alltid har drømt at konserten min skal spilles. Jeg trodde bare ikke jeg skulle fa oppleve det her pa jorden≫.
[30]
I Rakhmaninovs øyne forble Horowitz den fremste utøveren av hans konserter og soloverk.
Rakhmaninov ble syk i løpet av en konsertturne sent i 1942, og ble etter hvert
diagnostisert
med avansert
føflekkreft
. Den nærmeste familien ble underrettet, men ikke Rakhmaninov selv. 1. februar 1943 ble Rakhmaninov og Natalia Satina amerikanske statsborgere, etter a ha bodd i landet i over 25 ar.
[31]
Hans siste konsert ble holdt 17. februar 1943 ved Alumni Gymnasium i
Knoxville
, og programmet besto blant annet av
Chopins
klaversonate nr. 2 (med den kjente sørgemarsjen). Han ble sa darlig etter denne konserten at han umiddelbart satte seg pa toget tilbake til
Los Angeles
, en reise som tok tre dager. I slutten av mars ble Rakhmaninov raskt svakere, og han gikk etterhvert inn i
koma
. Natt til 28. mars sovnet han stille inn i
Elm-huset
i
Beverly Hills
, kun fire dager før sin 70-arsdag. Rakhmaninov hadde ønsket a bli begravet ved
Villa Senar
, men
den pagaende verdenskrigen
gjorde dette umulig.
[32]
I stedet ble han den 1. juni 1943 gravlagt pa Kensico Cemetary i Valhalla,
New York
, blant annet til tonene av sin egen
Vesper
.
Rakhmaninov skrev totalt fem store verk for piano og orkester; fire klaverkonserter og en
Paganini-rapsodi
(et variasjonsverk for piano og orkester). Av konsertene er det den
andre
og den
tredje
som utvilsomt er mest kjent. Han skrev ogsa tre symfonier og mindre symfoniske verk som
Klippen
(op. 7),
Caprice bohemien
(op. 12),
De dødes øy
(op. 29) og
Symfoniske danser
(op. 45).
Komposisjoner for solopiano inkluderer
24 preludier i alle dur- og mollskalaer
, to sett med
Etudes-Tableaux
(opp. 33 og 39),
Seks moments musicaux
(op. 16),
Variasjoner over et tema av Chopin
(op. 22) og
Corelli-variasjonene
(op. 42). Han skrev ogsa to store og teknisk svært krevende klaversonater, samt en mengde firhendig pianomusikk og
transkripsjoner
av andre komponisters verk. Best kjent av disse er hans
parafrase
over
Rimskij-Korsakovs
berømte
Humlens flukt
, en versjon som blant annet er a høre i filmen
Shine
.
Rakhmaninov komponerte to store koralverk;
Liturgi over Sankt
Johannes Khrysostomos
(op. 31) og
Vesper
(op. 37). Andre verker for kor inkluderer
Klokkene
(op. 35), kantaten
Varen
(op. 20) og
Tre russiske sanger
(op. 41).
Han fullførte tre mindre operaer;
Aleko
,
Den gjerrige ridder
(op. 24) og
Francesca da Rimini
(op. 25).
Kammermusikken inkluderer to sentrale klavertrioer (kalt
Trio elegiaque nr. 1
og
Trio elegiaque nr. 2
) og en
cellosonate
. Rakhmaninov skrev ogsa flere sanger for piano og vokal, deriblant den ordløse
Vokalise
.
Rakhmaninovs tidligste verker bærer tydelig preg av a være pavirket av landsmannen
Tsjajkovskijs
musikk. Først i midten av 1890-arene blir det for alvor klart at Rakhmaninov er pa vei til a finne sin egen stil, eksemplifisert med
hans første symfoni
. Her finner en for første gang innslag av originalitet knyttet til kraft,
rytme
og lyriske tilnærminger i musikken. Men det er likevel med
den andre klaverkonserten
(1901) at ting virkelig løsner. Na legges fokus mer pa de enkle, sangbare melodiene ? samt en mer nedtonet, variert og gjennomarbeidet orkestrering.
Spesielt for Rakhmaninov er bruken av store og spredte
akkorder
for a skape en illusjon av kirkeklokker i musikken. Dette kommer blant annet tydelig fram i
Klokkene
, i Ess-dur-etyden (op. 33 nr. 7) og i h-moll-preludiet (op. 32 nr. 10). Han var ogsa sterkt pavirket av de russisk-ortodokse hymnene han hadde hørt sa mye av i sin barndom. Elementer fra disse er mye brukt i eksempelvis
Vesper
og i den første symfonien. Han mestret ogsa
kontrapunkt
og
fuge
-temaer, ikke minst takket være
harmonilære
-studiene med Tanejev. Karakteristisk er likevel hans bruk av
kromatiske
kontrapunkt, tydeliggjort spesielt i
preludiene
. Ofte ≪settes tonen≫ ved hjelp av sma melodiske eller rytmiske fragmenter, der teksturen blir videreutviklet ved original bruk av harmoni og rytmisk fleksibilitet.
Rakhmaninov blir ansett som en av de største pianister fra
forrige arhundre
, og han blir i dag plassert sammen med store navn som Josef Hofmann,
Vladimir Horowitz
, Leopold Godowskij og
Arthur Rubinstein
. Flere trekker fram Rakhmaninovs krystallklare spill, hans unike ≪gylne≫ tonekvalitet og en helt spesiell evne til a fa fram mellomstemmene i musikken. Han var ogsa fysisk stor som person, med en høyde pa rett under to meter. Han hadde store hender som gjorde ham i stand til a spille store
akkorder
, hurtige tonepassasjer (≪løp≫) og foreta raske forflytninger uten nevneverdige problem. Hans egne komposisjoner for piano bærer tydelige preg av dette; her forekommer det ofte kompliserte cluster-akkorder, store
intervaller
(pa mer enn en
oktav
) og
arpeggioer
som beveger seg over store avstander pa klaviaturet.
Ifølge den amerikanske pianisten Earl Wild skal Rakhmaninov ha vært i stand til a spille et intervall pa en
duodecim
ved bruk av en hand, noe som i sa fall er langt fra normalt.
[33]
Andre biografer peker pa den sjeldne fleksibiliteten Rakhmaninov hadde i fingrene, eksempelvis ved at han kunne holde nede en akkord med fire av fingrene i høyre hand for sa ? samtidig ? være i stand til a flytte tommelen (pa undersiden av handen) ti centimeter til høyre for lillefingeren.
[34]
I tillegg var han ogsa i besittelse av unike ferdigheter nar det kom til
bladspilling
og tillæring av nye verker pa kort tid. Alexander Goldenweiser, en medstuderende pianist ved
konservatoriet i Moskva
, sa senere: ≪Jeg husker hvordan Siloti ba Rakhmaninov om a øve inn
Brahms
’
Variasjoner og fuge over et tema av Handel
. Dette var pa en onsdag, og bare tre dager senere spilte Rakhmaninov stykket utenat som en mester≫.
[35]
Rakhmaninov gjorde en rekke innspillinger etter at han utvandret til USA. Det viktigste historiske dokumentet som foreligger er utvilsomt CD-boksen
Sergei Rachmaninoff: The Complete Recordings
.
[36]
Samlingen dekker samtlige av de innspillingene Rakhmaninov gjorde mellom 1919 og 1942, og inneholder bade egne og andres verk.
Rakhmaninovs musikk har ofte blitt benyttet i filmer:
Flere sanger har benyttet elementer fra Rakhmaninovs verk, spesielt fra hans andre klaverkonsert:
- Klaverkonsert nr. 2: ≪I Think of You≫ fra
Sinatra
-albumet
Where Are You?
(1957), ≪All by Myself≫ av Eric Carmen (1975); senere
covret
av blant annet
Jan Werner
(1995) og
Celine Dion
(1996).
Andre referanser til Rakhmaninov og hans kunst:
- ≪
Rakhmaninov
≫ er et krater pa Merkur som
NASA
i 2010 ga navn etter ham.
- Sam Rockwells
rollefigur i
Iron Man 2
(2010) ? vapenutvikleren Justin Hammer ? viser til ≪Rakhmaninovs tredje≫ i tilknytning til et nytt
missil
han har laget.
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Social Networks and Archival Context
, oppført som
Sergei Rachmaninoff
, SNAC Ark-ID
w6cr5s8t
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Internet Broadway Database
, oppført som
Sergei Rachmaninov
, Internet Broadway Database person-ID
12625
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Musicalics
, oppført som
Sergey Rachmaninoff
, Musicalics komponist-ID
81123
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 26. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Munzinger Personen
, oppført som
Sergej W. Rachmaninow
, Munzinger IBA
00000001684
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.nytimes.com
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
MSR / Rakhmaninov
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Genealogics
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Navnet med
det kyrilliske alfabetet
- ^
(en)
≪En kort biografi om Rakhmaninov i Boosey & Hawkes≫
.
- ^
a
b
c
d
(en)
Harrison, Max (2006).
Rachmaninoff: Life, Works, Recordings
.
London
: Continuum International Publishing Group.
ISBN
0-8264-9312-2
.
- ^
(en)
Shelokhonov, Steve (2007).
≪Biography for Sergei Rachmaninoff≫
.
IMDb
. Besøkt 14. desember 2007
.
- ^
≪a wastrel, a compulsive gambler, a pathological liar, and a skirt chaser≫
- ^
(en)
Accardi, Julie Ciamporcero (2008).
≪Rach Bio≫
.
Rachmaninoff
. Arkivert fra
originalen
21. november 2008
. Besøkt 13. september 2008
.
≪Arkivert kopi≫
. Archived from the original on 21. november 2008
. Besøkt 22. oktober 2013
.
- ^
(en)
Greene, David Mason (1985).
Greene's Biographical Encyclopedia of Composers
. Reproducing Piano Roll Foundation. s. 1004.
ISBN
978-0-385-14278-6
.
- ^
a
b
(en)
von Riesemann, Oscar (1934).
Rachmaninoff's Recollections
.
New York
:
Macmillan
.
ISBN
0-8369-5232-4
.
OCLC
38439894
.
- ^
(en)
≪RACHMANINOV: Preludes Op. 23 / Cinq morceaux de fantaisie≫
.
Naxos Records
. 2008. Arkivert fra
originalen
2. april 2012
. Besøkt 15. mars 2008
.
≪Arkivert kopi≫
. Archived from the original on 2. april 2012
. Besøkt 22. oktober 2013
.
- ^
(en)
≪Martin Werner Plays: Schubert - Schumann - Grieg - Chopin - Rachmaninoff - Felder≫
.
Guild Music
. 31. mai 2007
. Besøkt 15. mars 2008
.
- ^
(en)
≪Sergei Rachmaninoff - Composer page≫
.
Boosey & Hawkes
. 2008
. Besøkt 21. mars 2008
.
- ^
(en)
Threlfall, Robert (1982).
Catalogue of the Compositions of Rachmaninoff
.
London
: Scholar. s.
45
.
ISBN
0-85967-617-X
.
- ^
Hele sitatet lyder: ≪Hvis det fantes et konservatorium i Helvete, og en av dets talentfulle elever ble spurt om a komponere en programsymfoni over Egyptens syv [mener nok ti] plager og resultatet liknet herr Rakhmaninovs symfoni, ville denne personen helt sikkert ha kommet med riktig løsning og uten tvil gledet alle av Helvetes skapninger≫ (Haylock, s. 25).
- ^
(ru)
Kyui, Ts.: ≪Tretiy russkiy simfonicheskiy kontsert≫,
Novosti i birzhevaya gazeta
(17. mars 1897(o.s.)), 3.
- ^
En av frasene Dahl ofte gjentok i løpet av terapien lød: ≪Du kommer til a skrive din klaverkonsert ... Den vil være av stralende kvalitet≫ (Haylock, s. 29).
- ^
(en)
Norris,
New Grove
, 15:551.
- ^
(en)
Haylock:
Sergei Rachmaninov - An Essential Guide To His Life And Works
, s. 59.
- ^
≪Aftenbladet.no: -Symfonikere spiller der folk ferdes (publisert 13.5.2013).≫
. Arkivert fra
originalen
21. oktober 2013
. Besøkt 21. oktober 2013
.
- ^
(en)
Haylock:
Sergei Rachmaninov - An Essential Guide To His Life And Works
, s. 78.
- ^
(en)
The Royal Philharmonic Society
Arkivert
17. oktober 2013 hos
Wayback Machine
.; hentet 17. oktober 2013.
- ^
(en)
About Wizard Horowitz, Who Will Return Soon
,
The Milwaukee Journal
, 18. april 1943, s. 66
- ^
(en)
Cunningham, Robert E. (2001).
Sergei Rachmaninoff: A Bio-bibliography
. Greenwood Publishing Group.
ISBN
978-0-313-30907-6
.
- ^
(en)
Norris,
New Grove, 2nd ed.
, 713.
- ^
(en)
Classical Tyro: Rachmaninoff’s Hands (publisert 1.4.2013).
Arkivert
29. oktober 2013 hos
Wayback Machine
.
- ^
(en)
Haylock:
Sergei Rachmaninov - An Essential Guide To His Life And Works
, s. 69.
- ^
(en)
Haylock:
Sergei Rachmaninov - An Essential Guide To His Life And Works
, s. 17.
- ^
Samlingen er pa 10 CD-er, utgitt av RCA Victor Gold Seal (09026-61265-2) i 1992.
- Bertensson, Sergei/Leyda, Jay:
Sergei Rachmaninoff?A Lifetime in Music
(Washington Square, New York: New York University Press, 1956). ISBN n/a.
- Harrison, Max:
Rachmaninoff: Life, Works, Recordings
(London og New York: Contunnum, 2005).
ISBN 0-8264-5344-9
.
- Haylock, Julian:
Sergei Rachmaninov ? An Essential Guide To His Life And Works
(London: Pavilion Books Ltd, 1996).
ISBN 1-85793-944-1
.
- Kennedy, Michael:
The Oxford Dictionary of Music
(Oxford og New York: Oxford University Press, 1985).
ISBN 0-19-311333-3
.
- Matthew-Walker, Robert:
Rachmaninoff
(London og New York: Omnibus Press, 1980).
ISBN 0-89524-208-7
.
- Norris, Geoffrey:
Rachmaninoff
(New York: Schirmer Books, 1993).
ISBN 0-02-870685-4
.
- Sergei Rachmaninoff:
Rachmaninoff's Recollections Told to Oskar von Rieseman,
oversatt til engelsk ved Dolly Rutherford (New York: MacMillan, 1934). ISBN n/a.
- Schonberg, Harold:
The Virtuosi: Classical Music‘s Great Performers From Paganini to Pavarotti
(Vintage, 1985)
ISBN 0-394-75532-4
.
- Scott, Michael:
Rachmaninoff
(Gloucestershire: The History Press, 2008)
ISBN 978-0-7509-4376-5
).