Sergej Eisenstein
(
russisk
: Сергей Михайлович Эйзенштейн,
Sergej Mikhajlovitsj Ejzensjtejn
; født 10. januar
jul.
/
22. januar
1898
greg.
i
Riga
i
Det russiske keiserdømmet
? na
Latvia
, død
11. februar
1948
i
Moskva
) var en
russisk
regissør
. Han er mest kjent for filmene
Panserkrysseren Potemkin
(1925),
Aleksandr Nevskij
(1938) og
Oktober
(1927), som alle er basert pa sanne historier og presentert pa en ≪realistisk≫ mate.
Han var en pioner nar det gjelder redigering, og i motsetning til samtidige regissører mente han at man kunne fremskaffe følelser hos publikum med den rette redigeringen av filmen.
[
trenger referanse
]
Hans bidrag til
den russiske filmindustrien
var meget viktig og, hans bøker om temaet har hatt stor innflytelse pa flere store regissører. Sammen med
Vsevolod Pudovkin
,
Lev Kulesjov
og
Aleksandr Dovsjenko
anses han som en av de viktigste filmskaperne fra
Sovjetunionen
.
[9]
Han mente musikken kunne forsterke bildets emosjonelle innhold. Dette ble særlig brukt i den kjente
Panserkrysseren Potemkin
. Han var ogsa den første til a antyde at stemninger ikke kan fremkomme i bildet alene.
Sergej Eisenstein ble født inn i en middelklassefamilie i
Riga
i 1898. Familien flyttet mye de første arene, noe Eisenstein ogsa skulle gjøre livet igjennom. Hans far Mikhail Osipovich Eisenstein var arkitekt. Faren var av
baltisk-tysk
og jødisk bakgrunn, moren Julia Ivanovna Konetskaya kom fra en
russisk-ortodoks
og velstaende familie. Faren konverterte til ortodoks kristendom.
[10]
[11]
Samme ar som
1905-revolusjonen
brøt ut forlot Julia Riga og tok med seg Sergej til
St. Petersburg
. Han reiste noen ganger tilbake for a treffe sin far som ikke flyttet etter famailien før i 1910. Da foreldrene ble skilt forlot Julia familien for a bosette seg i
Frankrike
. Eisenstein ble oppdratt til ortodoks tro, men han erklærte seg senere som
ateist
.
Eisenstein utdannet seg til byggingeniør og arkitekt, før han i 1918 sluttet seg til
Den røde arme
der han etterhvert skulle bidra med
propaganda
for
Oktoberrevolusjonen
. Pa denne tiden studerte han ogsa
japansk
og lærte seg rundt 300
kanjitegn
. Det japanske skriftspraket, kombinert med innflytelsen fra den japanske teatertradisjonen
kabuki
, skulle komme til a pavirke Eiesensteins senere filmatiske uttrykk.
Etterhvert ble Eisenstein engasjert i
teater
i
Moskva
. I 1923 laget han sin første
kortfilm
,
Glumovs dagbok
, som en del av et teaterstykke. Hans første langfilm var
Streiken
i 1925. Etter denne revolusjonære filmen fikk han i offisielt oppdrag a lage en film som hyllet
revolusjonsforsøket i 1905
.
Panserkrysseren Potemkin
(1925) fikk stor internasjonal oppmerksomhet og spesielt de lange montasjsekvensene, som den kjente trappsekvensen, har hatt stor innflytelse pa filmkunstens utvikling. Den sovjetiske politiske eliten var ikke like begeistret, hverken for denne eller hans etterfølgende filmer.
Eisenstein reiste mot slutten av 1920-tallet til Europa og
USA
for a studere
lydfilm
. Han ble tilbudt a lage en film for
Paramount Pictures
, men det ble aldri noe av dette. Via
Charlie Chaplin
fikk Eisenstein kontakt med forfatteren
Upton Sinclair
som finansierte en film som skulle spilles inn i
Mexico
. Eisenstein reiste til Mexico sammen med ekteparet Sinclair og begynte pa
Storm over Mexico
. Etter en disputt avbrøt Sinclair produksjonen og Eiseinstein kunne ikke fullføre filmen. Sinclair klippet likevel sammen filmen fra materialet som var filmet og slapp den i Eisensteins navn.
Tilbake i Sovjetunionen underviste Eisenstein pa filmskolen
VGIK
i Moskva. I 1935 begynte han arbeidet med sin første lydfilm, men denne ble aldri ferdigstilt. Senere fikk han i oppdrag a regissere filmen
Aleksandr Nevskij
, om den russiske nasjonalhelten
Aleksander Nevskij
. Filmen fikk en positiv mottakelse bade i hjemlandet og utenlands. Hans neste historiske film var
Ivan den grusomme
om den første russiske
tsar
,
Ivan IV
. Filmen kom ut i 1944, og var i utgangspunktet tenkt som den første filmen i en trilogi. Filmen ble godt likt av
Stalin
og Eisenstein fikk
Stalinprisen
og laget en oppfølger. Denne ble ikke like godt mottatt og ble først sluppet i 1958, ti ar etter Eisensteins død. Materialet til den tredje filmen i trilogien ble konfiskert.
Eisenstein var en pioner innen
montasje
, en spesiell form for filmredigering. Montasje er den prosess der uavhengige attraksjonsenheter klippes sammen for a skape en total følelsesmessig effekt, som er ulik summen av enkeltdelene. Han og
Lev Kulesjov
mente at montasjen var selve essensen av film. Han skrev artikler og bøker, blant annet
Film Form
og
The Film Sense
. Her blir montasjens viktighet beskrevet. Hans filmer og artikler har hatt stor pavirkning pa senere filmskapere. Eisenstein mente at redigering kunne brukes til mer enn bare a fremstille en scene eller et øyeblikk ved a knytte sammen relaterte bilder. Han mente at en ≪kollisjon≫ av ulike klipp kunne brukes til a manipulere publikums følelser og skape film-metaforer. Han utviklet fem ≪montasjemetoder≫:
- Metrisk montasje. Klippelengen i tid. Lengden avgjøres etter et metrisk mønster lagt oppa sekvensen. To scener klippes i hverandre eller lengden endres gradvis. Ansett som en mekanisk og primitiv metode.
- Rytmisk. Rytmen i bevegelsen er avgjørende for klippelengden.
- Tonal. Klippets følelsesmessige tone er grunnleggende for klippingen.
- Overtonal. Syntese mellom metode 1-3. Det overdominante er ikke umiddelbart iakttagbart. Kan ha mye a si for lyden.
- Intellektuell
. Det utenfor selve bildet kan ha en ideologisk betinget tolkning. Montasjen skaper abstrakte ideer.
- ^
Store russiske encyklopedi
, ≪
Эзенштейн Сергей Михайлович
≫, Den store russiske encyklopedi artikkel-ID
4940121
, besøkt 29. september 2019
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 10. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Store sovjetiske encyklopedi (1969?1978)
, avsnitt, vers eller paragraf
Эйзенштейн Сергей Михайлович
, besøkt 27. februar 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Encyclopædia Britannica Online
, oppført som
Sergey Mikhaylovich Eisenstein
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Sergey-Mikhaylovich-Eisenstein
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 9. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Munzinger Personen
, Munzinger IBA
00000000517
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 30. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪Store norske leksikon≫
(norsk)
. Besøkt 31. januar 2016
.
- ^
Ness, Immanuel, red. (28. juli 2009).
The International Encyclopedia of Revolution and Protest
(engelsk)
(1 utg.). Wiley.
ISBN
978-1-4051-8464-9
.
doi
:
10.1002/9781405198073.wbierp0503
.
- ^
O'Mahony, M. (2008).
Sergei Eisenstein
. Reaktion Books.