Sentral-Asia
er en
region
i
Asia
uten kystlinjer, som historisk sett har vært tett koblet sammen med sine
nomadiske
folkegrupper og handelsstrekningen
silkeveien
. Regionen har fungert som et enormt ≪veikryss≫ der mennesker, varer og ideer har vandret mellom
Europa
,
Midtøsten
,
Sør-Asia
og
Øst-Asia
. Den blir noen ganger ogsa kalt
Midt-Asia
eller
Indre Asia
.
Ideen om at Sentral-Asia er en egen region i verden ble introdusert i 1843 av geografen
Alexander von Humboldt
.
[
trenger referanse
]
Det finnes ulike definisjoner av regionens
geografiske
utstrekning, og ingen definisjon er universelt akseptert. Likevel har regionen noen sentrale karakteristika, til tross for varierende grenser.
[
trenger referanse
]
Den mest begrensede definisjonen var
Sovjetunionens
offisielle, som definerte
Srednyaya Azia
som bestaende av
Usbekistan
,
Turkmenistan
,
Tadsjikistan
og
Kirgisistan
, men som ikke inkluderte
Kasakhstan
. Denne definisjonen ble ogsa ofte brukt utenfor Sovjetunionen pa denne tiden.
[
trenger referanse
]
Kort tid etter Sovjetunionens oppløsning møttes de fem lederne i de tidligere sovjetiske sentralasiatiske republikkene i
Tasjkent
. De erklærte at definisjonen av Sentral-Asia burde inkludere Kasakhstan, i tillegg til de fire landene som var inkludert i den sovjetiske definisjonen. Siden har denne definisjonen vært den vanligste.
[
trenger referanse
]
I
FNs statistikkdivisjons inndeling av verden i geografiske regioner
omfatter Sentral-Asia statene Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan.
[1]
UNESCOs
generelle historie for Sentral-Asia ble skrevet rett før Sovjetunionens kollaps. Der ble regionen definert basert pa
klima
, og man benyttet langt utstrakte grenser. Ifølge denne inkluderer Sentral-Asia
Mongolia
, det vestlige
Kina
,
Punjab
, det nordlige
India
,
Afghanistan
og det sentrale
Russland
sør for
taigaen
, i tillegg til de nevnte fem tidligere sovjetrepublikkene.
[
trenger referanse
]
Regionen har ogsa vært definert ut fra
etnisitet
, og mer spesielt, omrader befolket av
østlige turkmenske
folk, jf.
Turkestan
.
[
trenger referanse
]
Disse omradene er
Xinjiang
(kalt Øst-Turkestan, kinesisk Turkestan eller Uiguristan av innbyggerne der), de
tyrkisk
-
muslimske
omradene av det sørlige
Sibir
,
afghansk Turkestan
, samt de fire av de fem republikkene, da
tadsjikisk
er et
persisk sprak
. Noen ganger blir ogsa
mongoler
og/eller
tibetanere
medregnet, førstnevnte gjerne fordi det hevdes det er et
altaiske sprak
pa linje med de
tyrkiske sprak
.
[
trenger referanse
]
Sentral-Asia er en ekstremt stor region med variert geografi, med høye plataer og fjellrekker som
Tian Shan
, store
ørkener
som
Karakum
,
Kysylkum
og
Taklamakan
, og spesielt treløse
gresstepper
. Mye av landet er for tørt eller for kupert til
landbruk
.
Gobi-ørkenen
strekker seg fra foten av
Pamirfjellene
, 77° øst til de store Khingan (
Da Hinggan
) fjellene, 116°-118° øst.
Sentral-Asia har:
Et flertall av menneskene lever av a gjete tamdyr.
[
trenger referanse
]
Det fins aktive industrisentra i regionens byer.
Betydelige elver i regionen er
Amu-Darja
,
Syr-Darja
og
Hari Rud
. Av vannbassenger fins blant annet
Aralsjøen
og
Bajkalsjøen
, som begge er del av det enorme vestlige/sentralasiatiske bassenget som ogsa omfatter
Kaspihavet
. Begge disse vannkildene har skrumpet inn de siste tiarene etter at en har ledet vann bort fra elvene for a bruke det som vanning i landbruket og i industrien.
Vann
er en ekstremt verdifull ressurs i det tørre Sentral-Asia. Det er forventet at vannmangel kan lede til betydelige internasjonale konflikter.
[
trenger referanse
]
Historien til Sentral-Asia er preget av flere artusener med dominans av hestefolkene pa steppene som var noen av de potensielle militærfolkene i verden. Deler av Sentral-Asia, kjent av historikerne som
Transoxania
, ble regnet som del av
Persia
i
antikken
. Pa
1500-tallet
ble nomadenes dominans brutt av krutt og skytevapen som gjorde at fastboende folkeslag kunne dominere regionen.
Russland
ekspanderte gjennom regionen og erobret store deler av det pa slutten av
1800-tallet
. Etter at
Sovjetunionen kollapset
fikk fem land sin uavhengighet.
Sentral-Asia har lenge vært et strategisk viktig omrade bare pa grunn av nærheten til flere supermakter pa den
eurasiatiske
landmassen.
[
trenger referanse
]
Regionen selv hadde aldri en dominerende fast befolkning, og klarte heller aldri a gjøre bruk av naturressursene. Derfor er det sjelden at det ble et maktsenter for et imperium eller innflytelsesrik stat. Sentral-Asia har vært delt, delt pa nytt, erobret vekk og fragmentert igjen og igjen. Sentral-Asia har tjent mer som slagmark for utenforstaende makter, enn en makt i seg selv.
Sentral-Asia har bade fordeler og ulemper av en sentral lokalitet mellom fire historiske maktsentrum. Fra dets sentrale posisjon har det hatt tilgang til handelsruter, eller angrepslinjer, til alle de regionale maktene. Pa den andre siden har det alltid vært utsatt for angrep fra alle siden gjennom dets historie, som har ført til politiske fragmentering eller direkte maktvakuum siden det stadig blir dominert.
- I nord sørger
steppene
for rask mobilitet, først for nomadiske hestekrigere som
hunerne
og
mongolene
, og senere for russiske handelsmenn, senere støttet av
jernbanen
. Ettersom det russiske imperiet ekspanderte mot øst, presset det ogsa ned i Sentral-Asia mot havet, i leting etter en havn i varmere strøk. Den sovjetiske blokken forsterket dominansen fra nord og forsøkte a prosjektere makt sa langt sør som Afghanistan.
- I øst har den
demografiske
og kulturelle vekten av det kinesiske imperiet stadig presset utover og inn i Sentral-Asia. Det mongolske
Yuan-dynastiet
erobret deler av øst Turkestan og Tibet, og det senere Mandsju-dynastiet gjenerobret disse omradene flere arhundrer senere. Som del av den kinesisk-sovjetiske blokken, slukte Kina
Tibet
. Men etter at Kina og Sovjetunionen ble splittet, prosjekterte Kina makt inn i Sentral-Asia, først og fremst i Afghanistan, for a demme opp mot den russiske dominansen av regionen.
- I sørøst ble den demografiske og kulturelle innflytelsen til
India
merket i Sentral-Asia, særlig i Tibet,
Hindu Kush
og litt lenger. Flere historiske indiske dynastier, særlig de langs
Indus
-elven, ekspanderte inn i Sentral-Asia. Indias evne til a utøve makt inn i Sentral-Asia har vært begrenset pa grunn av fjellrekkene i
Pakistan
og de kulturelle forskjellene mellom det
hinduistiske
India og det som ville ble et hovedsakelig
muslimsk
Sentral-Asia.
- I sørvest hadde stater i
Midtøsten
ekspandert inn i de sørlige omradene av Sentral-Asia (vanligvis Usbekistan, Afghanistan og Pakistan). Flere persiske imperier ville erobre og gjenerobre deler av Sentral-Asia.
Aleksander den stores
hellenske
rike utvidet seg inn i Sentral-Asia, to
arabiske
riker utøvet betydelig innflytelse i regionen og den moderne staten
Iran
har utøvd innflytelse i regionen.
I tiden etter den kalde krigen er Sentral Asia en etnisk smeltegryte, forhandsbestemt til a være ustabil og full av konflikter, uten en følelse av nasjonal identitet, men mer et rot av historiske kulturelle innflytelser, stammer og klanlojalitet og religiøs lidenskap. Det er ikke lenger bare Russland som utøver innflytelse i omradet, men ogsa Tyrkia, Iran, Kina, Pakistan, India og USA.
- Russland fortsetter a dominere politiske avgjørelser i
Kaukasus
og tidligere Sovjet, selv om da disse landene kastet sine autoritære systemer, blir Russlands innflytelse sakte mindre.
- Tyrkia har noe innflytelse pa grunn av etnisk og
lingvistiske
band med de tyrkiske folkene i Sentral-Asia i tillegg til at de fungerer som en rute for oljeledningene til
Middelhavet
.
- Iran, setet for de historiske rikene som kontrollerte deler av Sentral-Asia, har historiske og kulturelle lenker til regionen, og lover a bygge oljeledninger fra
Kaspihavet
til
Persiabukten
.
- Kina, som allerede kontrollerer
Xinjiang
og
Tibet
, øver betydelig innflytelse i regionen, særlig i olje/energipolitikk.
- Pakistan, en stor men ustabil stat med
atomvapen
, hjalp
Taliban
til a holde makten i Afghanistan, og er i stand til a utøve noe innflytelse. For noen nasjoner i Sentral-Asia gar den korteste ruten til havet gjennom Pakistan. Pakistan ønsker
naturgass
fra Sentral-Asia og støtter utviklingen av ledninger fra dets land.
- India, som et stigende land med atomvapen, utøver noe innflytelse i regionen, særlig i Tibet som deler en del kulturelle likheter. India blir ogsa sett pa som en potensiell motvekt til Kinas regionale makt.
- Og
USA
med dets militære involvering i regionen i tillegg til oljepolitikk, er ogsa betydelig involvert i regionens politikk.
Islam
er den vanligste religionen i de tidligere sovjetiske sentralasiatiske republikkene, Afghanistan, Xinjiang og de perifere vestre regionene. De fleste sentralasiatiske muslimene er
sunni
, selv om
sjiamuslimer
utgjør flertallet i
Aserbajdsjan
og der er betydelige minoriteter i Afghanistan og Pakistan.
Tibetansk buddhisme
er mest vanlig i Tibet og er ogsa praktisert i Mongolia, hvor
sjamanisme
ogsa er populært. Økende migrasjon av
hankinesere
vestover etter etableringen av
Folkerepublikken Kina
har ført
konfusianisme
og andre trossamfunn inn i regionen.
Nestorianisme
var den formen av
kristendom
som var mest praktisert i regionen i tidligere arhundrer, men na er den største retningen den
russisk-ortodokse kirken
, med mange medlemmer i Kasakhstan.
Bukhariske jøder
var en gang et betydelig samfunn i Usbekistan, men nesten alle har emigrert de siste arene.
Med de mest brede definisjonene lever mer enn 80 millioner mennesker i Sentral-Asia, rundt 2% av Asias totale befolkning.
[
trenger referanse
]
Av regionene i Asia er det bare
Nord-Asia
som har færre mennesker. Den har en folketetthet pa 9 mennesker per km², betydelig mindre enn kontinentets 80,5 mennesker per km² totalt.
[
trenger referanse
]
Sprakene til flertallet av innbyggerne i det tidligere
sovjetiske
sentralasiatiske republikkene kommer fra den
tyrkiske sprakfamilien
.
Turkmensk
er nær beslektet med
tyrkisk
(de er begge medlemmer av gruppen av
vestlige tyrkere
) blir først og fremst snakket i
Turkmenistan
men ogsa i
Afghanistan
,
Iran
og
Tyrkia
.
Kasakhisk
,
kirgisisk
og
tatarsk
er beslektet sprak av
kipchak
-gruppen av tyrkiske sprak, og blir snakket i
Kasakhstan
,
Kirgisistan
, men ogsa i
Afghanistan
,
Xinjiang
og
Qinghai
.
Usbekisk
og
Uighur
blir snakket i
Usbekistan
,
Tadsjikistan
og
Xinjiang
.
Russisk
er et diplomatsprak i tillegg til at det blir snakket av etniske
russere
i Sentral-Asia, i de tidligere sovjetiske sentralasiatiske republikkene.
Kinesisk
har en like dominerende tilstedeværelse i
Nei Monggol
,
Qinghai
og
Xinjiang
.
De tyrkiske sprakene tilhører den mye større
altaisk
sprakfamilie, som inneholder
mongolsk
. Mongolsk blir snakket i
Mongolia
, men ogsa i
Qinghai
og
Xinjiang
.
Iranske sprak ble en gang snakket i store deler av Sentral-Asia, men de engang prominente
sogdiansk
,
baktrisk
og
skytisk
sprak er na utdødd. Forskjellige dialekter av
persisk
blir fremdeles snakket i regionen, inkludert
dari
og
tadsjiksk
. Tadsjikisk blir ikke helt uventet brukt i
Tadsjikistan
.
Pashto
blir snakket i
Afghanistan
og vestlige
Pakistan
.
Det
tibetanske
spraket blir snakket av rundt seks millioner mennesker pa
Tibetplataet
og i
Qinghai
.
- Dani, A.H. and V.M. Masson red. (1992):
UNESCO History of Civilizations of Central Asia
. Paris:
UNESCO
- Mandelbaum, Michael. red. (1994):
Central Asia and the World: Kazakhstan, Uzbekistan, Tajikistan, Kyrgyzstan, and Turkmenistan
New York: Council on Foreign Relations Press.
- Olcott, Martha Brill (1996):
Central Asia's New States: Independence, Foreign policy, and Regional security.
Washington, D.C.: United States Institute of Peace Press.
- Soucek, Svatopluk (2000):
A History of Inner Asia.
Cambridge: Cambridge University Press.