En scene er en opphøyd eller pa annen mate synliggjort plass avsett for fremføring av for eksempel teater , musikk eller dans . Ordet ≪scene≫ kommer opprinnelig fra det greske ordet sk?n? som betyr ≪telt≫ eller ≪bu≫.

En scene er ogsa betegnelsen pa et avsnitt i en dramatisk tekst eller et manus for et teater eller en film. Slike tekster er vanligvis delt inn i flere akter som igjen er delt inn i flere scener. En scene er gjerne kjennetegnet av at den foregar ett sted (slik at man slipper a ≪skifte scene≫) og/eller at den er ≪befolket≫ av de samme rollene, det vil si at ingen ankommer eller forlater scenen.

Dybdevirkning og skra bredder [ rediger | rediger kilde ]

Da teatre og operahus begynte a bli utbredt i Europa pa 1600-tallet begynte ogsa ny teknologi a innta disse nybyggene. Den italienske arkitekten Sebastiano Serlio utformet en rekke prinsipper om perspektivtegning , og ut ifra disse teoriene begynte man a lage scenografi som skulle skape illusjoner pa scenen. Scenografien forestilte gjerne lange passasjer som strakte seg bakover langs midten av scenen. Ved a bygge passasjene slik at den bakre enden var smalere og lavere enn den fremste, ga de en illusjon av a være lenger enn de egentlig var. Etter hvert oppdaget man at illusjonen ble enda mer overbevisende dersom forsvinningspunktet la høyere enn scenegulvet egentlig var, og man begynte a bygge scenegulv som skranet oppover, vekk fra publikum. Scenens helling la vanligvis pa et høyde-til-lengde-forhold pa mellom 1 til 18 (5,56 %) og 1 til 48 (2,08 %). De engelske uttrykkene up-stage og down-stage (≪oppscene≫ og ≪nedscene≫) for henholdsvis bakerst og fremst pa scenen henger fortsatt igjen fra denne tiden, fordi en skuespiller som befant seg lenger bak pa scenen enn en annen ogsa befant seg høyere i rommet. Slike hellende gulv ga ogsa fordelen at publikum, som satt pa et flatt gulv i motsetning til slik publikumstribuner ofte er i dag, bedre kunne se hva som foregikk pa scenen. Ulempen var at det skra gulvet ga skuespillerne unaturlige gangmønstre, og man begynte a bygge publikums seter i en skra formasjon slik at scenen igjen kunne bli flat, som i det greske teateret.

Høyre og venstre [ rediger | rediger kilde ]

I og med at venstre og høyre del av scenen er forskjellig fra om man selv star pa scenen eller om man ser pa scenen fra publikum, er det vanlig a presisere fra hvilket stasted man mener. Pa engelsk brukes ofte uttrykkene stage left og stage right (≪scene venstre≫ og ≪scene høyre≫) eller house left og house right (≪hus venstre≫ og ≪hus høyre≫) for a presisere. Pa fransk er det vanlig a bruke de mindre selvforklarende uttrykkene cote cour og cote jardin (≪borggardssiden≫ og ≪hagesiden≫) som henger igjen fra Theatre des Tuileries i Paris der borggarden la til venstre og hagen la til høyre for scenen.

Proscenium [ rediger | rediger kilde ]

Proscenium , som kommer fra gresk med betydningen ≪førscene≫, er den fremste delen av scenen som ofte stikker ut i mellom sceneteppet og orkesteret. ^[2] Proscenium kan ogsa referere til den imaginære, vertikale flaten som strekker seg som en film over scenens apning. Rundt denne apningen er det vanlig med en dekorert bue som kalles en prosceniumsbue som rammer inn scenen og gir en ≪ titteboks effekt≫. Dekorerte prosceniumsbuer er vanlig a se i teatre og operasaler fra 1800- og første halvdel av 1900-tallet , særlig i bygg med historistisk og klassisistisk arkitektur , men har siden siste halvdel av det 20. arhundre blitt mindre vanlig. En gullfarget prosceniumsbue kan sees pa bildet til høyre. Proscenium skiller skuespillerne og publikummet fra hverandre med en ≪fjerde vegg≫ som publikum kan se igjennom. Denne imaginære veggen har gitt opphav til uttrykket ≪a bryte den fjerde veggen≫ som vil si at skuespillerne henvender seg til publikum, enten direkte eller indirekte, ofte for a skape en komisk eller dramatisk effekt.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]