Den russisk-japanske krig
var en konflikt mellom
Russland
og
Japan
grunnet de to landenes
imperialistiske
ambisjoner i Asia, særlig knyttet til
Korea
og
Mandsjuria
. Krigen startet i februar
1904
og ble avsluttet i september aret etter. Kampene til lands ble særlig utkjempet om byen
Port Arthur
(naværende
Lushunkou
) og
Liaodonghalvøya
samt jernbanen fra havnen til
Harbin
. Til sjøs sto det viktigste slaget i Tsushimastredet i mai 1905.
Russland ble paført en rekke nederlag i konflikten og matte gi Japan en rekke innrømmelser ved fredsslutningen, bl.a. kontrollen over
Korea
. Internasjonalt vakte det stor oppsikt at en asiatisk nasjon, Japan, klarte a sla Russland.
I slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet kappet flere vestlige land om innflytelse, handel og landomrader i
Østasia
samtidig som
Japan
strebet etter a bli moderne stormakt. Japans beliggenhet gjorde at landet fokuserte pa
Chosondynastiets
Korea
og
Qing-dynastiets
nordlige
Kina
, noe som førte til interessekonflikter med nabolandet Russland. Den japanske anstrengelse for a okkupere Korea førte til
første sino-japanske krig
. Japans seier over Kina førte til
Shimonosekitraktaten
den 17. april 1895 der Kina oppgav sine interesser i Korea, og dessuten avstod
Taiwan
og
Port Arthur
. Tre vestlige stormakter (Russland,
Tyskland
og
Frankrike
) presset ved
Trippelintervensjonen
den 23. april 1895 Japan til a gi opp Port Arthur, og russerne forhandlet i 1898 med Kina seg til en 25-arig avtale om marinebasen der. Pa samme tid forsøkte japanske tropper a overta Korea, som hadde en forsvarspakt med Russland. Russiske styrker okkuperte størstedelen av Mandsjuria og deler av Korea.
Japan sendte, etter a ha mislykkes med a forhandle frem en fordelaktig avtale med Russland, et
ultimatum
den 31. desember 1903, og avbrøt de diplomatiske forbindelser den 6. februar 1904, men begynte a angripe den russiske flate ved Port Arthur tre timer før ultimatumet var mottatt av den russiske regjering. Begge parter erklærte hverandre krig den 10. februar.
Port Arthur hadde vært okkupert av russerne siden
1898
og var en av hovedbasene for den russiske marinen i omradet, og krigen ble innledet ved et japansk
torpedoangrep
om natten til
8. februar
. Byen ble deretter beleiret. Med dette som utgangspunkt, gikk japanerne i land ved
Incheon
i Korea og okkuperte først
Seoul
og deretter resten av landet. I april stod japanerne ved
Yalu
-elven og var klare til a rykke inn i det russisk okkuperte Mansjuria.
Den russiske strategien var a kjøpe tid, og vente pa forsyningen som skulle komme med
Den transsibirske jernbanen
. Men i mai gikk japanerne til angrep og hadde en rekke seire utover i maneden.
Det siste store slaget var et sjøslag i stredet mellom Korea og Japan, kalt
slaget ved Tsushima
27.-28. mai 1905.
Etter slaget ved Port Arthur og de russiske nederlag ved
Mukden
i februar/mars 1905 og ved Tsushima i mai 1905 tok tsaren imot et meglingstilbud fra den amerikanske president
Theodore Roosevelt
. Den 5. september 1905 ble
Portsmouthavtalen
undertegnet pa
marinebasen
i
Portsmouth
i
USA
av Theodore Roosevelt som fikk
Nobels fredspris
i
1906
for dette arbeidet.
Krigens utfall første til en omfattende endring av maktbalansen i
Øst-Asia
, og apnet pa lengre sikt for senere japansk ekspansjon.
Russland oppgav Liaoyang og Port Arthur, avstod den sørlige halvdel av øya
Sakhalin
til Japan, og trakk seg ut av
Mandsjuria
.
Korea
forble dermed ubestridt i Japans interessesfære.
Den russiske forhandler
Sergej Juljevitsj Witte
hadde med dette egentlig klart a hale i land relativt milde fredsbetingelser. De japanske forhandlerne klarte for eksempel ikke a drive gjennom krigsskadeserstatning og overtakelse av
hele
Sakhalin. Mange japanere oppfattet forhandlingsresultatet for ynkelig og skammelig, og dette utløste
Hibiya-urolighetene
i Japan, med 17 døde og mer enn 1.000 sarende.
I videre forstand bidro det ydmykende russiske nederlaget til den interne spenningen og misnøyen med tsar-styret i Russland, og ledet fram til
1905-revolusjonen
. Dette førte til at
tsar Nikolaj 2
fikk en enda mer svekket posisjon ved fredsforhandlingene, da han matte konsentrere seg om de interne forholdene.
- Richard Connaughton:
Rising Sun and Tumbling Bear: Russia's War With Japan
. Cassell, 2003,
ISBN 0-304-36184-4
- Rotem Kowner:
Historical Dictionary of the Russo-Japanese War
. Scarecrow, 2006,
ISBN 0-8108-4927-5
- Geoffrey Jukes:
The Russo-Japanese War 1904?1905
. Motorbooks International, 2002,
ISBN 1-84176-446-9
- Ian Nish:
The Origins of the Russo-Japanese War
. Longman, 1985,
ISBN 0-582-49114-2
- Alexej Silytsch Nowikow-Priboj
:
Tsushima
. Volksverlag, 1955
- Ernst zu Reventlow
:
Der Russisch-Japanische Krieg
. Berlin 1905
- Sven Saaler, Inaba Chiharu (utg.):
Der Russisch-Japanische Krieg 1904/05 im Spiegel deutscher Bilderbogen
. Deutsches Institut fur Japanstudien, Tokio 2005 (
Abstract
)
- Maik Hendrik Sprotte, Wolfgang Seifert, Heinz-Dietrich. Lowe:
Der Russisch-Japanische Krieg 1904/05. Anbruch einer neuen Zeit?
Wiesbaden 2008,
ISBN 978-3-447-05707-3
- J. Taburno:
Die Wahrheit uber den Krieg!
. Cronbach, Berlin 1905 (
Digitalisat
)
- Krebs, Gerhard: "
World War Zero
oder Der Nullte Weltkrieg? Neuere Literatur zum Russisch-Japanischen Krieg 1904/05
(PDF; 292 kB)." ()
Nachrichten der Gesellschaft fur Natur- und Volkerkunde Ostasiens
(NOAG),
Universitat Hamburg
. Jg. 78, Heft 183?184 (2008). s. 187-248.
- Denis Warner:
The Tide at Sunrise: A History of the Russo-Japanese War, 1904?1905
. David McKay Co., 1974,
ISBN 0-88327-031-5
- Karoline Riener:
Medizin und moderner Krieg. Walter und Elisabeth von Oettingen im Dienst des
Roten Kreuzes
: Russisch-Japanischer Krieg 1904/05 und Erster Weltkrieg 1914?1918
. Reihe: Quellen und Forschungen aus dem Universitatsarchiv Dusseldorf, 1. Ebd. 2004
ISBN 3-9807334-3-2