Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Reidar Haaland
(født
21. februar
1919
i
Stavanger
, død
17. august
1945
i
Oslo
) var fabrikkarbeider, butikkeier,
frontkjemper
og betjent i
Statspolitiet
. Han torturerte flere fanger og var den første nordmannen som ble
henrettet
i
det norske landssvikoppgjøret
etter
andre verdenskrig
.
Haaland ble medlem av
Nasjonal Samling
i
desember
1940
, men han meldte seg ut av partiet i
mai
1941
. Et par maneder senere stilte han som frivillig til
den nyopprettede Norske Legion
. Han tjenestegjorde to ar ved Leningradfronten i
Sovjetunionen
. Etter retur til
Norge
møtte han
Sverre Riisnæs
, som tilbød Haaland en stilling i
Statspolitiet
. I denne stillingen
torturerte
Haaland minst ni norske fanger.
Den 9. august 1945 ble Haaland første nordmann som mottok dødsdom under
rettsoppgjøret etter krigen
.
[1]
Han ble henrettet ved skyting den 17. august pa
Akershus festning
.
Den strenge dommen mot ham dannet
presedens
for domsavsigelser i flere senere saker mot norske torturister.
Autoritetsdata