Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En
redaksjon
er den person eller gruppe av personer som bearbeider og ordner (redigerer) stoffet i et
massemedium
.
Ordet brukes ogsa til a betegne det
kontor
hvorfra et massemedium redigeres.
I mange massemedier oppdeler man innholdet i redaksjonelt stoff, som redaksjonen star inne for, og
annonser
, som først og fremst
annonsører
, formidlingsbyraer og
reklamebyraer
star inne for. Men i Norge har den ansvarshavende redaktør personlig, juridisk og
presseetisk
, det fulle ansvar for alt innhold, bade redaksjonelt stoff og
reklame
.
[1]
I massemedier ønsker redaksjonen som regel a verne om sin
troverdighet
og
objektivitet
og legger derfor stor vekt pa at annonsørene ikke kan pavirke det redaksjonelle stoff og at reklame tydelig er identifisert som reklame. Prinsippene for dette er blant annet nedfelt i
Redaktørplakaten
,
Vær Varsom-plakaten
og
Tekstreklameplakaten
.
Mediearbeidsplasser er forskjellig oppbygget. Der er dog tradisjon for at de fleste redaksjonelle medarbeidere ogsa er journalister eller tidligere journalister, selv om de na besitter en annen post.
Det typiske
hierarki
i en redaksjon har i spissen en ansvarshavende
redaktør
(i skriftlige medier kalt
sjefredaktør
), som har det juridiske ansvar og i visse tilfelle ogsa det økonomiske ansvar. I større skriftlige medier har sjefredaktøren ofte flere andre sjefredaktører til a hjelpe seg. Herunder befinner seg en rekke andre redaktører eller
redaksjonssjefer
, som har ansvaret for de enkelte avdelinger og stoffomrader. Til deres radighet er
journalistene
og
redaksjonssekretærene
, hvor journalistenes oppgave er a fa de enkelte historier hjem, mens redaksjonssekretærens ansvar er prioritering og utarbeidning av det samlede produkt, eventuelt i samarbeid med
grafiske designere
.
Langt de fleste
aviser
og
tidsskrifter
bruker ogsa
pressefotografer
og
bladtegnere
. Pa mange mindre medier er der dog ingen fastansatte fotografer eller tegnere. I stedet kjøpes deres illustrasjoner fra
billedbyraer
eller som
freelanceoppgaver
.