Redaksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Journalister og andre i arbeid ved nyhetsdesken i redaksjonen til den tyske dagsavisa Frankfurter Rundschau .

En redaksjon er den person eller gruppe av personer som bearbeider og ordner (redigerer) stoffet i et massemedium .

Ordet brukes ogsa til a betegne det kontor hvorfra et massemedium redigeres.

Aktiviteter og yrkesgrupper [ rediger | rediger kilde ]

I mange massemedier oppdeler man innholdet i redaksjonelt stoff, som redaksjonen star inne for, og annonser , som først og fremst annonsører , formidlingsbyraer og reklamebyraer star inne for. Men i Norge har den ansvarshavende redaktør personlig, juridisk og presseetisk , det fulle ansvar for alt innhold, bade redaksjonelt stoff og reklame . [1]

I massemedier ønsker redaksjonen som regel a verne om sin troverdighet og objektivitet og legger derfor stor vekt pa at annonsørene ikke kan pavirke det redaksjonelle stoff og at reklame tydelig er identifisert som reklame. Prinsippene for dette er blant annet nedfelt i Redaktørplakaten , Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten .

Yrkesgrupper [ rediger | rediger kilde ]

Alle medarbeiderne i redaksjonen til mephisto 97.6 , lokalradioen ved Universitetet i Leipzig .

Mediearbeidsplasser er forskjellig oppbygget. Der er dog tradisjon for at de fleste redaksjonelle medarbeidere ogsa er journalister eller tidligere journalister, selv om de na besitter en annen post.

Det typiske hierarki i en redaksjon har i spissen en ansvarshavende redaktør (i skriftlige medier kalt sjefredaktør ), som har det juridiske ansvar og i visse tilfelle ogsa det økonomiske ansvar. I større skriftlige medier har sjefredaktøren ofte flere andre sjefredaktører til a hjelpe seg. Herunder befinner seg en rekke andre redaktører eller redaksjonssjefer , som har ansvaret for de enkelte avdelinger og stoffomrader. Til deres radighet er journalistene og redaksjonssekretærene , hvor journalistenes oppgave er a fa de enkelte historier hjem, mens redaksjonssekretærens ansvar er prioritering og utarbeidning av det samlede produkt, eventuelt i samarbeid med grafiske designere .

Langt de fleste aviser og tidsskrifter bruker ogsa pressefotografer og bladtegnere . Pa mange mindre medier er der dog ingen fastansatte fotografer eller tegnere. I stedet kjøpes deres illustrasjoner fra billedbyraer eller som freelanceoppgaver .

Referanser [ rediger | rediger kilde ]