Radovan Karad?i?
|
|
Født
| 19. juni
1945
[1]
[2]
[3]
[4]
(78 ar)
Petnjica (Den demokratiske føderasjonen Jugoslavia)
|
---|
Beskjeftigelse
| Politiker
,
lyriker
,
psykiater
|
---|
Embete
| - President of Republika Srpska (1992–1996)
|
---|
Utdannet ved
| Universitetet i Sarajevo
[5]
Columbia University College of Physicians and Surgeons
|
---|
Ektefelle
| Ljiljana Zelen Karad?i?
|
---|
Barn
| Sonja Karad?i?-Jovi?evi?
|
---|
Parti
| Det serbiske demokratiske parti
Jugoslavias kommunistforbund
|
---|
Nasjonalitet
|
|
---|
Utmerkelser
| Order of the Republika Srpska
Mikhail Sholokhov International Award for Literature and Art
|
Signatur
|
|
|
Radovan Karad?i?
(pa
serbisk
kyrillisk
: Радован Кара?и?; født
19. juni
1945
i
Petnjica
i
Montenegro
, den gangen en del av
Jugoslavia
) er en serbisk domfelt krigsforbryter som var leder for
serberne
i
Bosnia-Hercegovina
under
Bosnia-krigen
(1992?1995), president i den selvoppnevnte serbiske republikken fra 1992 til 1996 og grunnlegger av nasjonalistpartiet
Det serbiske demokratiske parti
(SDS).
I 1995 ble han siktet for
krigsforbrytelser
,
etnisk rensning
og
forbrytelser mot menneskeheten
av
Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia
, og det ble utstedt en internasjonal arrestordre pa ham. Han blir holdt ansvarlig for
Srebrenica-massakren
og den langvarige beleiringen av
Sarajevo
(1992?1996) som kostet flere tusen mennesker livet.
Karad?i? gikk under jorden i 1997 og ble arrestert i en buss i
Beograd
18. juli 2008. Den 24. mars 2016 fant
Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia
Karad?i? skyldig i
folkemord
,
forbrytelser mot menneskeheten
og
krigsforbrytelser
. Han ble dømt til 40 ars fengsel. Tiltaltes forsvarer meldte etter domsavsigelse at dommen ville bli anket. I mars 2019 ble straffen skjerpet til livsvarig fengsel.
Radovan Karad?i? ble født i
Petnjica
nær
?avnik
i
Montenegro
, den gangen en del av
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
(SFRY). Familien var en del av
Serberklanen
Drobnjaci
. Faren hans, Vuko hadde vært medlem av
tsjetnikene
— hæren til det okkuperte
Kongeriket Jugoslavias
under
andre verdenskrig
. Han ble satt i fengsel av det pafølgende
kommunistregimet
, og satt der større deler av Radovans barndom. Karad?i? flyttet til
Sarajevo
, Jugoslavia i 1960 for a studere psykiatri hos
Sarajevo University School of Medicine
. Han studerte
nevrose
, og
depresjon
hos
Næstved
sykehus i
Danmark
i
1970
, og fortsatte studiene hos
Columbia University
i
New York
.
[6]
Etter at han dro tilbake til Jugoslavia, jobbet han pa Ko?evo sykehus. Han har ogsa skrevet nasjonalistiske dikt, inspirert av den
serbiske
skribenten
Dobrica ?osi?
, som oppmuntret ham til a ga inn i politikken.
I begynnelsen av 1983 flyttet Karad?i? til
Beograd
der han begynte a arbeide pa et sykehus i Beograd-forstaden
Vozdovac
. Familien ville ikke flytte fra
Sarajevo
sa Karad?i? ukependlet.
1. november
1984
ble Karad?i? arrestert og anklaget for at han skulle ha misbrukt sykehusets penger. Pengene ble brukt til bygging av et fritidshus i den bosniske byen
Pale
i nærheten av Sarajevo. Etter 11 maneder i fengsel slapp han ut pa grunn av mangel pa bevis.
Kort etter reiste ogsa domstolen i Sarajevo en annen anklage mot Karad?i? for misbruk av penger. Den 26. september 1985 ble han dømt til 3 ars fengsel for
underslag
av statlige midler.
[7]
I 1990 deltok han i grunnleggelsen av
Det serbiske demokratiske parti
(SDS).
[8]
I 1992 ble han valgt til president i den serbiske utbryterstaten
Republika Srpska
. Med støtte fra Serbia ledet Karad?i? bosnisk-serbiske styrker i kampen mot bosnjaker og kroater i
Bosnia-krigen
fra 1992 til 1995.
[8]
De bosnisk-serbiske styrkene
beleiret Sarajevo
og fordrev bosnjaker og kroater fra sine hjem i det som er beskrevet som
etnisk rensning
.
[8]
I juli 1995 ble over 8000 bosnjaker drept i
Srebrenica-massakren
.
[9]
Som president var Karad?i? øverstkommanderende for Republika Srpskas væpnede styrker.
[10]
I juli 1995 utstedte
Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia
den første siktelsen mot ham for
folkemord
og andre forbrytelser begatt i krigen.
[11]
Før han gikk under jorden i 1997 fikk Karad?i? ut 36 millioner
tyske mark
fra sentralbanken i Republika Srpska (ca. 144 millioner norske 1997-kroner
[12]
). Etter pagripelsen i 2008 risikerte han derfor i tillegg tiltale for bedrageri.
[13]
Tiltale og rettssak om krigsforbrytelser
[
rediger
|
rediger kilde
]
Karad?i? ble anklaget for a ha gitt ordre om
etnisk rensning
av bosniske
kroater
og
bosnjaker
. I 1996 ble han ettersøkt av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.
[14]
Karad?i? ble siktet for a sta bak
Srebrenica-massakren
, der over 8 000 muslimer ble drept. Srebrenica-massakren regnes som det største folkemordet i Europa etter
andre verdenskrig
.
[15]
Han ble ogsa siktet for
folkemord
i løpet av den 43 maneder lange
beleiringen av Sarajevo
, som kostet 12 000 menneskeliv.
[15]
Karad?i? ble pagrepet 21. juli 2008 i
Serbia
av serbiske sikkerhetsstyrker.
[16]
Han levde da i en leilighet i den serbiske hovedstaden under navnet
dr. Dragan David Dabi?
, en stjalet identitet. Han hadde anlagt stort skjegg, utgav seg for a være ekspert pa
alternativ medisin
og livnærte seg blant annet gjennom salg av potensfremmende amuletter.
[17]
Den 30. juli 2008 ble han fløyet fra Serbia til Nederland, der han ble utlevert til krigsforbrytertribunalet i
Haag
. Karad?i? ble satt i
FNs krigsforbryterfengsel
i
Scheveningen
i pavente av rettssaken mot ham.
Rettssaken ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia startet 26. oktober 2009.
[18]
Forhandlingene tok 498 dager og 11 500 beviser ble fremlagt for tribunalet. Tribunalet avhørte 586 vitner, hvorav 337 var innkalt av aktoratet, 248 av forsvarersiden og ett av tribunalet selv. Saken gjaldt elleve tiltalepunkter: to for delaktighet i
folkemord
, fem for
forbrytelser mot menneskeheten
og fire for brudd pa
krigens folkerett
.
[10]
Sluttprosedyren endte i oktober 2014.
Den 24. mars 2016 falt det dom i saken.
[19]
Karad?i? ble funnet skyldig i ti av tiltalepunktene som gjaldt
folkemord
,
forbrytelser mot menneskeheten
og
krigsforbrytelser
, inkludert punktene som gjaldt
folkemordet i Srebrenica
og
beleiringen av Sarajevo
. Han ble frikjent pa ett tiltalepunkt.
[20]
[21]
Det gjaldt det andre tiltalepunktet om folkemord, som omhandlet drap i andre kommuner, der tribunalet ikke fant tilstrekkelige bevis for a dømme ham.
[22]
Han fikk 40 ars fengsel.
[23]
Dommen kunne paankes,
[18]
noe forsvareren sa ville bli gjort.
[24]
Dommen var ikke rettskraftig per mars 2016. Tiltaltes advokat sa at dommen ville bli anket,
[25]
og forsvarerne forventet at 30 dagers-fristen for a anke, ble forsøkt forlenget.
[26]
Ogsa patalemyndigheten anket. Etter ankebehandling avviste retten anken fra Karad?i?, bortsett fra pa ett punkt, og skjerpet i mars 2019 straffen til livsvarig fengsel.
[27]
[28]
Denne dommen var endelig og rettskraftig uten mulighet for videre anke.
[29]
Karad?i? ba likevel domstolen om a vurdere straffeutmalingen og endre livstidsdommen.
[30]
Domstolen ma ta stilling til om en slik anke skal tillates.
- 1990:
Crna bajka
(Svjetlost, Sarajevo)
- 1992:
Rat u Bosni: kako je po?elo
- 1994:
Ima ?uda, nema ?uda
- 2001:
Od Ludog koplja do Crne bajke
(Dobrica knjiga, Novi Sad)
- 2004:
?udesna hronika no?i
(IGAM, Belgrade)
- 2005:
Pod levu sisu veka
(Knji?evna zajednica "Veljko Vidakovi?", Ni?)
- ^
Munzinger Personen
, oppført som
Radovan Karadzic
, Munzinger IBA
00000020554
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Proleksis Encyclopedia
, Proleksis enciklopedija-ID
30055
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Brockhaus Enzyklopadie
, Brockhaus Online-Enzyklopadie-id
karadzic-radovan
[Hentet fra Wikidata]
- ^
nyti.ms
, besøkt 24. mars 2016
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.taz.de
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪Karadzic: Psychiatrist-turned 'Butcher of Bosnia
'
≫
.
CNN
. 22. juli 2008
. Besøkt 23. juli 2008
.
- ^
≪Radovan Karadzic pagrepet≫
. BETA. 22. juli 2008. Arkivert fra
originalen
23. juli 2008
. Besøkt 22. juli 2008
.
- ^
a
b
c
≪Radovan Karadzic: Former Bosnian Serb leader≫
,
BBC News
, 23. mars 2016. Lest 24. mars 2016.
- ^
≪Radovan Karad?i? faces verdicts in war crimes trial at The Hague≫
,
The Guardian
, 24. mars 2016. Lest 24. mars 2016.
- ^
a
b
Case information sheet
, Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.
- ^
≪Timeline of the Karad?i? case≫
, Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Lest 24. mars 2016.
- ^
Gjennomsnittlig vekslingskurs mellom
DM
og
NOK
i 1997 var 4,08363
- ^
≪Gemyttlig tone venter Karadzic≫
.
www.siste.no
. Besøkt 24. mars 2016
.
[
død lenke
]
- ^
≪Trial Chamber issues international arrest warrants against Karadzic and Mladic and rebukes Federal Republic of Yugoslavia and Republika Srpska for failing to arrest them≫
, Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Lest 24. mars 2016.
- ^
a
b
≪Radovan Karadzic pagrepet≫
. Aftenposten. 21. juli 2008
. Besøkt 22. juli 2008
.
- ^
≪Radovan Karadzic tatt i Serbia≫
,
Dagbladet
, 21. juli 2008.
- ^
≪Alternativ krigsforbryter-medisin pa Karadzics hjemmeside≫
.
VG
. Besøkt 24. mars 2016
.
- ^
a
b
≪Press | International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia≫
.
www.icty.org
. Besøkt 24. mars 2016
.
- ^
≪Tribunal convicts Radovan Karad?i? for crimes in Bosnia and Herzegovina≫
, Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, 24. mars 2016. Lest 24. mars 2016.
- ^
≪Tribunal convicts Radovan Karad?i? for crimes in Bosnia and Herzegovina≫
(PDF)
(engelsk)
. ICTY. 24. mars 2016
. Besøkt 24. mars 2016
.
- ^
≪Karadzic dømt til 40 ars fengsel for folkemord≫
,
NRK
, 24. mars 2016. Lest 24. mars 2016.
- ^
≪Karadzic skyldig i folkemordet i Scebrenica - 40 ars fengsel≫
,
Aftenposten
, 24. mars 2016. Lest 24. mars 2016.
- ^
≪Karadzic jailed for Bosnian genocide≫
,
BBC News
, 24. mars 2016. Lest 24. mars 2016.
- ^
NRK.
≪Karadzic far dom≫
.
NRK
. Besøkt 31. mars 2016
.
- ^
NRK.
≪Karadzic far dom≫
.
NRK
. Besøkt 31. mars 2016
.
- ^
≪Arkivert kopi≫
. Arkivert fra
originalen
2. april 2016
. Besøkt 31. mars 2016
.
- ^
≪Radovan Karad?i? war crimes sentence increased to life in prison≫
.
The Guardian
(engelsk)
. 20. mars 2019.
ISSN
0261-3077
. Besøkt 20. mars 2019
.
- ^
≪Karadzic war crimes sentence raised to life≫
.
BBC News
(engelsk)
. 20. mars 2019
. Besøkt 20. mars 2019
.
- ^
≪Karadzic ma sone resten av livet i fengsel for krigsforbrytelser≫
.
Aftenposten
. Besøkt 20. mars 2019
.
- ^
≪Karadzic ber domstol endre livstidsdom≫
.
www.abcnyheter.no
(norsk)
. 28. mars 2019
. Besøkt 28. mars 2019
.