Snever:
Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Denne artikkelen omhandler na kun valg av politiske verv, valg er ogsa valg av tillitsvalgte, voteringer m.fl
Eldre
stemmeurne
fra Sogn og Fjordane.
Et
valg
er en prosess for beslutningstaking hvor et elektorat utpeker personer til politiske verv. I dag forbindes valg ofte med demokratiske valg, men dette er ingen selvfølge. Valg kan ogsa brukes av autoritære makthavere som forsøker a skaffe seg legitimitet. Slike valg har sjelden reell konkurranse, fordi opposisjonen ikke far delta og / eller det sittende regimet utøver press for a fa folk til a stemme.
Valg er den vanligste og mest realistiske maten a organisere et moderne
demokrati
pa. Selve ordet demokrati kommer fra gresk og betyr folkestyre. Opprinnelsen til demokratiet var imidlertid ganske annerledes. Her foregikk det loddtrekning blant Athens ”frie” menn (ikke slaver). Dette var mer en oligarkisk institusjon enn et demokrati. Etter
middelalderen
har demokrati blitt en
styreform
hvor alle borgere skal fa anledning til a gi uttrykk for sin mening i avgjørelser som pavirker livene deres. Ideelt sett betyr det lik (og mer eller mindre direkte) deltakelse i forslag, utvikling og vedtak av lover.
Det velges for det meste representanter til en lovgivende forsamling. I tillegg kan det velges personer til utøvende myndighet, og til domstolene. Mange land i Vest-Europa har dette systemet, som kalles
parlamentarisme
. Det innebærer at
regjeringen
dannes med utgangspunkt i
parlamentet
og er ansvarlig overfor denne. Andre politiske systemer, særlig det amerikanske, har tradisjon for a velge en lang rekke offentlige tjenestemenn direkte.
Frie valg med flere partier er grunnlaget for et demokrati slik vi forstar det i dag. Hvis det ikke er konkurranse eller velgerne ikke star fritt til a velge mellom de ulike alternativene, kan det ikke lenger kalles et demokrati. For mange er imidlertid ikke dette nok. Det har med tiden utviklet seg en rekke andre tilleggskriterier, som
pressefrihet
,
ytringsfrihet
og
organisasjonsfrihet
. Likhet for loven er ogsa et prinsipp de aller fleste er enige om ligger til grunn for et velfungerende demokrati.
Det avholdes
stortingsvalg
og
kommune- og fylkestingsvalg
hvert fjerde ar. Valgene arrangeres annenhver gang, slik at det arrangeres et valg annethvert ar.
Stortinget
velges pa landsbasis, slik at de 169 setene fordeles blant de 19 fylkene.
Valgordningen er
proporsjonal representasjon
i flermannskretser. Det betyr at partiene vinner mandater basert pa stemmetallet i det enkelte valgdistriktet. Ikke noe
parti
vinner alle
mandat
i et gitt
distrikt
, med mindre det oppnar en sa høy prosentandel av stemmene at ikke noe annet parti slipper til i mandatfordelingen. Dette foregar etter en bestemt metode som kalles modifisert
Sainte-Lagues metode
.
Det brukes i dag samme
valgordning
for stortingsvalg og lokalvalg. Prinsippet er at antall mandater skal være sa nær som mulig det stemmetallet partiet oppnar i det aktuelle valget. Det er to viktige unntak:
utjevningsmandater
og distriktstillegg. Utjevningsmandatene skal rette opp den skjevheten som kan skapes nar et parti far et antall stemmer totalt, men ikke nok i et valgdistrikt til a vinne noe mandat. Partiet ma fa 4 % oppslutning pa landsbasis (
sperregrensen
) for a komme med i fordelingen av utjevningsmandatene.
For a sørge for at de som bor langt unna far like mye a si i rikspolitikken som de som bor i
Oslo
og omegn far valgdistrikter i
utkantstrøk
flere mandater enn innbyggertallet tilsier rent matematisk. Dette skal sikre god representasjon i Stortinget, og unnga at urbane interesser overkjører distriktene.
Flerpartisystemet gjør at partiene ofte ma samarbeide og danne
koalisjonsregjering
for a regjere. Det er allmenn
stemmerett
fra aret man fyller 18 (forsøksordning med stemmerett for 16- og 17-aringer ved lokalvalget i 2011). Bare norsk
statsborger
kan stemme ved stortingsvalg, mens utlendinger som har bodd i Norge sammenhengende i tre ar kan stemme ved lokalvalg. 1898 fikk menn over 25 ar allmenn stemmerett ved nasjonale valg. Kvinner over 25 ar fikk stemmerett i 1913.
Norge er et
monarki
, og Kongen har ikke stemmerett. Dronningen og kronprinsen har stemmerett, men det er tradisjon for at de ikke benytter seg av den. Kongen har formelt sett øverste politiske myndighet, men har ikke i fredstid utøvet politisk innflytelse siden parlamentarismen ble innført i 1884.
Det sendes ut valgkort til alle stemmeberettigede borgere i god tid før valget. Man nektes ikke a stemme hvis man glemmer det hjemme. Imidlertid ma alle ha med
legitimasjon
.
[1]
Valgforskriftens § 23 første ledd fastsetter at valgkortet inneholder følgende opplysninger:
- hvilket valg og ar det gjelder for,
- velgerens navn, adresse og fødselsar,
- navn og adresse til valgstyret i den kommunen velgeren er manntallsført i,
- krets, rode, side, linje og manntallsnummer,
- adresse og apningstid til valglokalet pa valgdagen(e) og
- et felt hvor stemmemottakeren skal paføre tid og sted for forhandsstemmegivningen, samt signere for stemmemottaket.
Moderne norsk stemmeurne.
Det er opprettet et partiregister ved Registerenheten i
Brønnøysund
. Alle partier som vil ha enerett til partinavn eller som ønsker a stille liste etter ≪forenklede regler≫ ma la navnet sitt registrere i registeret.
[2]
Før partiet kan registreres i Partiregisteret ma det være registrert i Enhetsregisteret.
[3]
Forøvrig skal følgende legges ved søknaden, jf. partiloven § 3 annet ledd:
- stiftelsesdokument
for partiet
- opplysning om hvem som utgjør partiets utøvende organ med rett til a representere partiet sentralt i saker etter valgloven
- vedtekt
som fastsetter hvem som velger partiets utøvende organ
- erklæring fra minst 5 000 personer med stemmerett ved stortingsvalg
Det er et vilkar for registrering av partiet at navnet ikke skal kunne forveksles med navnet pa annet parti i Partiregisteret eller samepolitisk enhet registrert hos
Sametinget
. Dersom særlige grunner foreligger, kan registreringsmyndigheten ogsa ellers nekte a registrere et partinavn. Søknaden ma ha blitt journalført hos registreringsmyndigheten innen 2. januar i valgaret for at registreringen skal kunne fa virkning for valget.
Innleveringsfristen for listeforslag er 31. mars, jf. § 6-1 (1). Fristen for a trekke tilbake et listeforslag er 20. april, jf. § 6-5.
Valgloven § 6-2 omhandler antall kandidater pa listeforslaget. Ved stortingsvalg skal listeforslaget i henhold til første ledd være utfylt i rekkefølge med navnet pa sa mange kandidater som det skal velges representanter til Stortinget fra fylket. Det er tillatt a føre opp inntil seks andre navn i tillegg.
For valg til kommunestyre og valg til fylkesting stiller valgloven § 6-2 annet ledd krav om at det er oppført minst sju kandidater pa listen. Oppover er det en maksimumsgrense pa like mange kandidater som det skal velges representanter i kretsen, med et tillegg pa inntil seks andre kandidatnavn.
Listeforslagene skal inneholde kandidatenes fornavn, etternavn og fødselsar, jf. valgloven § 6-1 (2) bokstav c. Det er opp til forslagsstillerne om de i tillegg ønsker a paføre kandidatenes stilling eller bosted. Hvis det er nødvendig for a unnga forveksling av kandidatene pa listen, skal stilling og / eller bostedsadresse oppgis.
Tidligstemmegivning og forhandsstemmegivning
[
rediger
|
rediger kilde
]
Fra valget 2009 skal velgere kunne avgi stemme innenriks fra 1. juli, sakalt tidligstemme. Det skal være mulig a tidligstemme frem til og med 9. august, det vil si frem til ordinær
forhandsstemming
starter 10. august. Tidligstemmegivning er ment som en ordning for de som ikke har anledning til a forhandsstemme innenfor ordinær periode eller pa valgdagen. Det kreves imidlertid ikke at velgeren ma dokumentere at hen ikke har anledning til a forhandsstemme pa valgdagen.
Norsk stemmebod med forskjellige stemmesedler.
Velgeren ma selv sørge for a stemme sa tidlig at stemmegivningen kommer frem til valgstyret innen valgdagen kl. 21. Apningstiden ved mottak av forhandsstemmegivning har tradisjonelt fulgt kommunens apningstid.
Valgloven og valgforskriften stiller enkelte krav til de lokalene som skal benyttes til forhandsstemmegivningen.
[4]
[5]
Lokalene skal bade være egnet for stemmemottak og de skal være tilgjengelige for velgerne (
universell utforming
. Valglokalenes tilgjengelighet vil blant annet bero pa geografisk plassering i kommunen, parkeringsmuligheter eller busstopp nær valglokalet, om det er trafikknutepunkt, sted der mange ferdes og lignende.
Forhandsstemmegivning utenriks kan enten skje i overvær av offisiell stemmemottaker eller som brevstemmegivning. Forhandsstemmegivning i overvær av stemmemottaker foregar
- pa
Svalbard
: Der
sysselmannen
bestemmer
- ved norsk utenriksstasjon: Pa stasjonen. Stasjonssjefen kan bestemme at stemmemottak kan forega utenfor stasjonens omrade. Stemmemottaker kan i slike tilfeller kun ta imot stemmer pa de steder stasjonssjefen har bestemt
- hos oppnevnt stemmemottaker pa
Jan Mayen
og utenfor riket der departementet bestemmer.
Det er
kommunestyret
, med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene, som bestemmer om det skal være todagers valg, bade mandag og søndag, i kommunen. Denne avgjørelsesmyndigheten kan ikke delegeres til valgstyret. I de kommunene hvor det skal være valg ogsa søndag, kan kommunestyret fastsette at ett eller flere valglokaler ikke skal holdes apne søndag.
Stemmegivningen mandag kan ikke i noe tilfelle forega senere enn kl. 21.00. Forøvrig inneholder ikke valgloven bestemmelser som regulerer stemmetiden.
Alle velgere som møter opp i valglokalet skal som utgangspunkt fa avgi stemme. Velgere som er ukjent for stemmemottaker og som ikke kan legitimere seg, henvises til a komme tilbake med legitimasjon.
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg er det henholdsvis kommunene og fylkeskommunene som star for vurderingen av valgets gyldighet. I det første konstituerende møtet tar kommunestyret og fylkestinget stilling til om valget er gyldig. Valgstyrets og fylkesvalgstyrets møtebøker er grunnlaget for valgstyrets og fylkesvalgstyrets innstilling og saledes kommunestyrets og fylkestingets beslutning. Valget skal kjennes ugyldig hvis det er begatt feil som har betydning for mandatfordelingen mellom listene, og som det ikke er mulig a rette pa andre mater enn ved a avholde omvalg.
[6]
Alle med stemmerett har klagerett, jf. valgloven § 13-1 og § 13-2. Dette gjelder bade ved stortingsvalg og ved kommunestyrevalg/fylkestingsvalg. Ved kommunestyrevalg har man klagerett i den kommunen man er manntallsført, ved stortingsvalg og fylkestingsvalg i det fylket man er manntallsført.
Man kan klage over ≪forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget≫. Dette betyr at man i prinsippet kan klage over alle typer forhold. Det er ingen begrensninger ut over at forholdet ma knytte seg til forberedelsene og gjennomføringen av valget pa en eller annen mate. Det er ikke krav om at det for eksempel dreier seg om et enkeltvedtak.
Valgloven § 13 fjerde ledd regulerer hvem som behandler klager ved stortingsvalg. Stortinget er klageinstans nar det gjelder klager om stemmerett og retten til a avgi stemme. Riksvalgstyret skal avgi uttalelse til Stortinget om klagesakene. Øvrige klager behandles av riksvalgstyret. Riksvalgstyret sender sine vedtak i klagesaker til Stortinget.
Departementet er klageinstans for klager over kommunestyrevalg og fylkestingsvalg.
[7]
Vedtakene departementet treffer i klagesaker er endelige og kan ikke bringes inn for domstolene til overprøving.
Norge er, som medlemsstat i blant annet
FN
,
Europaradet
og
OSSE
, gjennom ulike internasjonale dokumenter forpliktet bade til a invitere og ta i mot nasjonale internasjonale
valgobservatør
. Rammeverket er blant annet FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (
EMK
), OSSEs Københavndokument fra 1990 og OSSEs Sikkerhetspakt for Europa fra 1999 (
Charter for European Security)
.
En av de viktigste internasjonale bestemmelsene nar det gjelder valgobservasjon er artikkel 8 i det sakalte København-dokumentet fra 1990.
[
trenger referanse
]
Dette dokumentet ble vedtatt pa en konferanse mellom utenriksministrene i deltakerlandene i OSSE den 5. juni 1990 i København. I dokumentet slas det fast prinsipper som beskyttelse og styrking av menneskerettigheter og grunnleggende friheter som viktige mal for demokratiske stater. I henhold til art. 8 er OSSE-stater forpliktet til a ta imot valgobservatører fra andre medlemsland ? private institusjoner og organisasjoner, internasjonale og nasjonale, i tillegg til at de ogsa aktivt skal ta initiativ til valgobservasjon. Disse forpliktelsene om valgobservasjon er senere gjentatt i ulike internasjonale dokumenter.