Pafos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pafos
Land Kypros’ flagg  Kypros
Distrikt Pafos
Grunnlagt 300 f.Kr. (Julian)
Postnummer 8049
Retningsnummer 26
Areal 18,09 km²
Befolkning 35 961 (2019)
Bef.tetthet 1 987,89 innb. / km²
Høyde o.h. 72 meter
Nettside pafos .org .cy/
Posisjonskart
Páfos ligger i Kypros
Páfos
Pafos
Pafos (Kypros)
Kart
Pafos
34°46′34″N 32°25′35″Ø

Pafos ( gresk : Π?φο? , Pafos ; tyrkisk : Baf ) er en kystby og kommune pa sydvestsiden av Kypros . Pafos er det mytiske fødestedet til Afrodite , den greske gudinnen for skjønnhet, kjærlighet og elskov. I gresk-romersk tid var byen øyas hovedstad, og den er kjent for restene av den romerske guvernørens palass hvor den rike, vakre mosaikken er en hovedattraksjon. Et annet kjent sted av arkeologisk betydning er Kongegravene . Apostelen Paulus besøkte byen i det første arhundre. [ trenger referanse ]

Dagens Pafos har utviklet seg fra en liten landsby til en stor by basert pa lettindustri og voksende turisme. Kystomradene er tilrettelagt for turisme, med mange store og sma hoteller og leilighetsbygg. Byen har en liten havn og en øvre by i nord hvor store butikker, kontorer og byadministrasjonen holder til.

Minneplate over den danske kongen Erik Eiegod som ble gravlagt i Pafos i 1103.

Den danske kongen Erik Eiegod var pa valfart til det hellige land med sin dronning Bodil da han døde og ble gravlagt i Pafos i 1103. [1] Rauf Denkta? som lenge tjenestegjorde som leder for det tyrkisk-kypriotiske samfunnet, ble født i Pafos.

Pafos er nevnt i Shakespeares komedie Stormen i akt IV, scene i.

Opphavsmyte [ rediger | rediger kilde ]

Opphavsmyten, selv byens navn, er knyttet til gudinnen, da den eponymiske Pafos var sønn av Pygmalion [2] som skapte et kultbilde av Afrodite som ble gjort levende av gudinnen selv til en kvinne som senere fikk navnet til havnymfen Galatea (≪den melkehvite≫).

Forfatteren av Bibliotheke , en hellenistisk encyklopedi av myter , har en genealogi . [3] Pygmalion ble sa betatt av Afrodites kultbilde at han fjernet statuen fra tempelet og fikk den plassert i sitt palass. Gudinnens daimon inntok statuen, og den levende Galatea fødte Pygmalion en sønn, Pafos, og en datter, Metharme. Kinyras , kanskje en sønn av Pafos, [4] men kanskje ogsa den suksessrike frieren til Metharme, og grunnla en by under beskyttelse av Afrodite og bygde et stort tempel for gudinne der. I henhold til en annen legende , bevart av Strabon , [5] skjønt denne teksten varierer, ble byen grunnlagt av amasoner .

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ Pajung, Stefan; Lund, Niels: ≪Erik 1. Ejegod≫ i Den Store Danske pa lex.dk. Hentet 13. juli 2023 fra [1]
  2. ^ Pygmalions far var Belos, ≪herre≫.
  3. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke , iii.14.3.
  4. ^ Ifølge romeren Gaius Julius Hyginus : Fabula 142, var Kinyras en sønn av Pafos, saledes legitim i den patriarkalsk skikk, men Bibliotheke gjør Kinyras til en innvandrer fra Kilikia , det nærmeste stedet pa kysten av Anatolia , dvs. en frier utenfra i matrilineær skikk. Konflikten fungerer belærende.
  5. ^ Strabon, xi. s. 505

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]