Osteoporose
, ogsa kalt ≪benskjørhet≫ eller ≪lav benmasse≫, er en risikofaktor for brudd og defineres som en systemisk skjelettsykdom. Den kjennetegnes ved redusert
knokkelstyrke
pa grunn av redusert bentetthet (BMD= Bone Mineral Density).
WHOs
operasjonelle definisjon pa osteoporose, er en benmasse med et standardavvik pa 2,5 eller mer under gjennomsnittet for friske, unge, voksne kvinner (T-score ≤÷2,5).
Pasienter med osteoporose vil fungere normalt helt til de far
brudd
(etablert osteoporose). Siden tilstanden øker faren for brudd, skal det mye mindre av slag og fall til for a fa et brudd. Det kan være smertefullt a ha flere brudd som tilheles langsomt pa grunn av lite kalsium i
skjelettet
.
Det er først og fremst kvinner som rammes av osteoporose. Normalt er en kvinnes skjelett pa sitt sterkeste rundt 25-35-arsalderen. Bentettheten holder seg sa omtrent konstant med balanse mellom nedbryting (resorpsjon) og nydannelse (ossifikasjon/osteogenese) i omtrent 10 ar. Sa følger en periode med bentap pa ca. 0,3-0,5 % pr. ar. Etter
overgangsalderen
øker gjerne bentapet hos kvinner sterkt pa grunn av bortfall av
østrogenproduksjon
. Hos enkelte er dette bentapet opptil ti ganger større, dvs. 3 til 5 % pr ar, og dette i en periode fra 5 til 7 ar.
Norsk Osteoporoseforening
definerer tap av benmasse større enn 25 %, som benskjørhet.
Forstadiet til osteoporose er ≪lav benmasse≫ og kalles
osteopeni
. Osteopeni er definert som standardavvik pa benmasse i omradet mellom 1 og 2,5 under gjennomsnittet ((÷1> T-score >÷2,5).
De vanligste bruddene ved osteoporose er:
- Kompresjonsfraktur, som er en sammentrykning av en ryggvirvel slik at den blir lavere og ofte kileformet (spissen av kilen forover).
- Hoftebrudd, herunder
larhalsbrudd
(fractura colli femoris)
- Handleddsbrudd
, som er brudd nederst i
spolebenet (radius)
.
Osteoporose kan sees pa røntgenbilder ved at kontrasten mellom benvev og annet vev blir mindre enn normalt. For a diagnostisere osteoporose ma man bruke spesielle røntgenbaserte malemetoder for maling av bentetthet (DEXA (DXA), SXA, QUS, pQCT, RA, DPA, SPA. pDXA)
Faktorer som bidrar til a opprettholde bentettheten i skjelettet:
Faktorer som bidrar til a redusere bentettheten i skjelettet:
I behandling av osteoporose er primæranbefalingen fra helsemyndighetene bruk av
kosttilskuddene
kalsium
og
vitamin D
, samt
medikamentell
behandling med bisfosfonater. Sekundært anbefales
SERM
(Selective Estrogen Reseptor Modulators) eller østrogentilskudd (til kvinner). I tillegg er na et PTH-basert medikament som stimulerer oppbyggingen av benvevet tilgjengelig pa markedet.
- Østrogen kan være aktuelt, særlig ved samtidig behandling av overgangsplager/hetetokter.
- Fosamax er en medisin som reduserer osteoporose. Dette er et av fa medisiner som er tilgjengelig pa
bla-resept
.
- Trening med turgaing eller annen bruk av armer og ben gir betydelig økning av benmassen. Økt muskelmasse virker beskyttende pa benbygningen.
En studie ved Universitetet i
Rostock
,
Tyskland
indikerer at fysikalsk behandling som inkluderer slyngebehandling og
slyngetrening
kan gi pasienter med osteoporose høynet livskvalitet, betraktelig smertereduksjon og forbedret funksjon i hverdagen.
[1]
Astronauter mister fort kalsium fra benbygningen fordi det blir lite trykk langs de lange knoklene. Under lange romferder har det blitt praktisert a sette bena under press for kunstig a skape trykk langs knoklene. Det er ikke kjent at slik behandling er forsøkt som behandling for osteoporose.
|
---|
| Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmal. Ved legemiddelspørsmal bør du radspørre
apotek
eller
lege
, ved helsespørsmal relevant autorisert
helsepersonell
, og ved dyresykdom bør du radspørre
veterinær
. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter rad fra lege. Søk rad pa apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du ogsa bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
|