Optisk telegraf , ogsa kalt klaffetelegraf , er et tidligere telekommunikasjonssystem som formidlet meldinger ved hjelp av semafortegn . Den mekaniske innretningen besto av et stort stativ med bevegelige klaffer eller armer som dannet synlige tegn. Den første kjente ble oppfunnet av franskmannen Claude Chappe i 1792. ^[1]

De optiske telegrafstasjonene ble plassert pa steder der man hadde fri sikt til neste stasjon, for eksempel pa høyder i skjærgarden. Hver stasjon var et ledd i en kjede og en melding ble gjentatt fra stasjon til stasjon inntil den nadde sluttstasjonen og mottakeren kunne hente den der. I en rekke europeiske land ble det opprettet optiske telegraflinjer, som tjente bade sivile og militære formal. I Sverige var det blant annet en optisk telegraflinje som gikk tvers over landet, fra Goteborg til Stockholm .

Klaffetelegrafen [ rediger | rediger kilde ]

Etter Chappes opprinnelige oppfinnelse ble det utviklet en rekke varianter av optiske telegrafsystemer. Ett av disse ble utviklet av svensken Abraham Niclas Edelcrantz i 1794. Den besto av en mast med ti jernplater. Hver klaff kunne stilles enten horisontalt eller vertikalt. Ti klaffer med to posisjoner hver gir mulighet for 2 ¹⁰ = 1024 forskjellige koder som var listet som meldinger i en kodebok. En kunne ogsa angi at en skulle sende bokstavtegn og dermed hele meldinger med fri tekst. Under gode værforhold kunne en melding bli sendt over 200 km pa 20 minutter. ^[2] Klaffetelegrafen fikk stor betydning under Napoleonskrigene . ^[3]

Et tilsvarende system med bare 6 klaffer ble tatt i bruk for militære formal i Norge etter flateranet i 1807, da faren for krig med bade Storbritannia og Sverige truet. Med tre mulige stillinger for hver klaff ? oppover, vannrett (usynlig) eller nedover ? kunne det sendes 729 ulike signaler, som kunne forstas som bokstaver, tall eller kodete meldinger etter en kodeliste. Den første telegraflinjen anlagt fra Christiania til Fredrikstad i 1808 er vist pa kartet nedenfor, tegnet i 1807 av offiserene Juell og Gløersen, som utviklet det norske systemet. Dette var begynnelsen pa en østlandsk eller søndenfjeldsk linje. De siste signalmastene pa strekket inn mot hovedstaden fantes pa Aukeasen vest for Nærsnes , pa ≪ Varden ≫ (asen opp fra Ildjernet ) pa Nesodden, og den aller siste helt nord pa Nesoddhalvøya. Dette ga opphav til stedsbetegnelsen ≪Signalen≫. ^[4] I 1809 ble det bygget et rele i form av en stokkekonstruksjon med mast pa høyden sydvest pa øya Nakholmen i Oslos havnebasseng. Telegrafen ble senere ført videre til Halden og Hvaler, og vestover til Kristiansand og Bergen og videre nordover.

En vestlandsk linje ble bygget ut sør- og nordover fra Bergen, og en nordenfjeldsk linje ble bygget ut sørover fra Trondheim. Høyestkomanderende i sjøforsvaret Lorens Fisker foreslo i 1808 a opprette en telegraflinje fra Trondheim til Stad. Der skulle den treffe den vestlandske linje og slik fa forbindelse til Bergen. Linjen ble bygd fra Trondheim til Kristiansund. ^[5] Nordmøre Museum har en attekantet vaktbygning som sto pa Varden pa Kirkelandet, og na er plassert pa Milnbergan ved Klippfiskmuseet. Innvendig hadde den en malt kompassrose i taket. En bok med koder er bevart, og viser bade militære og sivile meldinger.

Klaffetelegafen ble avviklet i Norge etter 1814, men var i bruk i Sverige helt til 1881.

• 
  Optisk telegraf (klaffetelegraf) tegnet av telegrafbetjent Hans Gløersen under Napoleonskrigene .

  Kilde: Harald Rinde : Et telesystem tar form 1855-1920 , Gyldendal 2005
• 
  ≪Signalvesenet≫ sørget i 1807 for en linje av optiske telegrafer mellom Kristiania (Oslo) og Fredrikstad

  Kilde: Harald Rinde: Et telesystem tar form 1855-1920 , Gyldendal 2005

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Varde
• Telegraf
• Semafor

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Rafto, Thorolf (1955). Telegrafverkets historie 1855-1955 (norsk) . Bergen: John Grieg.  

• Eckart Roloff: Claude Chappe: Ein Abbe macht den Nachrichten Flugel und erfindet die optische Telegrafie - Revolution! In: Eckart Roloff: Gottliche Geistesblitze. Pfarrer und Priester als Erfinder und Entdecker. Forlag Wiley-VCH, Weinheim 2010. s. 221-234, ISBN 978-3-527-32578-8 . 2. utgave 2012 (Paperback), ISBN 978-3-527-32864-2 (tysk)

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Semaphores ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• Kysttelegrafen i Sunnhordland 1808-14
• Den optiska telegrafen fra Uppfinningarnas bok
• Artikkel om Optisk Telegraf i Nordisk familjebok .
• Dokumentasjon om optisk telegraf av Tekniska Museet i Stockholm
• Om den optiske telegraf nordenfjelds
• Kaptein Ohlsons optiske telegraf. Instruks. Risør museum Arkivert 11. august 2020 hos Wayback Machine .
• Signalbok Arkivert 7. august 2007 hos Wayback Machine .
• Dyrhaug Tore: Fra vardebal til kysttelegraf , Njotarøy 2007, Nøtterøy Historielag.