Denne artikkelen mangler kildehenvisninger , og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a verifisere . Kildeløst materiale kan bli fjernet . Helt uten kilder. ( 10. okt. 2015 )

En oljeplattform er en konstruksjon satt sammen av et understell av stal eller betong samt ett eller flere plane dekk plassert pa understellet. Oljeplattformene utfyller funksjoner i forbindelse med leting etter, undersøkelser av eller produksjon av petroleumsforekomster til havs. En oljeplattform har utplassert utstyr for funksjonene pa dekk(ene), ofte en borerigg eller et produksjonsanlegg, samt gjerne en landingsplass for helikopter og en boligenhet.

I tillegg kommer ubemannede installasjoner som havbunnsrammer, lastebøyer, ubemannet brønnhodeplattformer, stigerørsplattformer med mer.

Et lite brukt synonym for oljeplattform er sokkelinstallasjon. I det norske forvaltningsverket brukes ikke begrepet oljeplattform, men begrepet innretning. Oljeplattformene i Norge omfattes av arbeidsmiljøloven, herunder ogsa produksjonsskip.

Hovedelementene som utgjør en oljeplattform [ rediger | rediger kilde ]

Hovedelementene i oljeplattformene er understellet og dekket. I noen tilfeller er understellet bygget fast i store lagringstanker for raolje som star pa havbunnen.

Funksjonen til understellet er a skape en stabil understøttelse for dekket. Dekket skal ha plass for anlegg og utstyr som ma utplasseres for at plattformen skal tjene sine funksjoner. Dekket skal dessuten utgjøre grunnlag for en trygg arbeidsplass.

Viktige funksjoner pa oljeplattformer [ rediger | rediger kilde ]

• Boring av lete- eller produksjonsbrønner
• Produksjon av olje og gass , som inkluderer blant annet injeksjon av vann og gass og vannbehandling
• Prosessering av olje og gass
• Innkvartering, kantine og bolig
• Lagring av raolje
• Lasting til skip ? sjelden direkte fra plattformer, i stedet brukes spesielle lastebøyer
• Eksport ved pumping av gass og olje
• Landingssted for helikopter
• Lossing fra og lasting til skip, av forsyninger, avfall og tungt utstyr

Noen større plattformer, kalt fullintegrerte plattformer, kan tjene de fleste funksjoner nevnt over, mens andre er mer spesialiserte, for eksempel kun til boring og innkvartering av mannskapet for borevirksomheten, kun bolig, eller kun bøyelasting. Tidligere var avbrenning av gass en viktig funksjon med eget flammetarn , men na setter avgiftssystemet en begrensing pa brenningen pa norsk sokkel .

Typer av oljeplattformer [ rediger | rediger kilde ]

Man skiller først og fremst mellom innretninger etter funksjon, som:

• flyttbare plattformer som er tilrettelagt for enkelt a kunne forflyttes fra sted til sted,
• produksjonsplattformer som er permanent plassert.

Flyttbare plattformer [ rediger | rediger kilde ]

Dette er nesten alltid plattformer som ofte eies og driftes av redere, som stiller plattformen og maritimt personell til disposisjon. Leietakerne er i regelen oljeselskaper som tar over ansvaret for deler av virksomheten nar plattformen er pa arbeidsstedet og klar til bruk.

De klassifiseres som regel etter funksjon som:

• Boreplattformer i de fleste tilfeller i dagligtale kalt borerigg eller leterigg , brukes til lete- og produksjonsboringer.
• Boligplattformer som ofte omtales som flotell ? flytende hotell.
• Produksjonsplattformer som oftest med egen innkvarteringsenhet. Brukes til a tømme mindre reservoaret før den flyttes videre.

Eller de klassifiseres etter type gjerne som:

• Halvt nedsenkbar plattformer .
• Strekkstagplattformer
• Oppjekkbar plattformer .
• Skipsformet plattformer (engelsk monohull ).
• Lektere .

Flyttbare plattformer klassifiseres ogsa gjerne etter alder og størrelse som:

• Første generasjon boreplattformer: Understell av stal som star direkte pa havbunnen.

• Annen generasjon boreplattformer: Halvt nedsenkbare borefartøyer fra midten av 1970-arene. Akergruppen leverte Aker H-3 som kunne bore i 30 meter høye bølger. Odfjell Drilling bestilte den første, Deep Sea Driller , som var ferdig i 1974.

• Tredje generasjon boreplattformer: Pa 1980-tallet ble det boret pa stadig dypere vann, kravene til sikkerhet ble skjerpet etter Alexander L. Kielland-ulykken varen 1980 og det ble boret i arktiske strøk hele aret. Treasure Saga er av typen GVA 4000 og er bygd ved Gotaverken Arendal AB for Wilh. Wilhelmsen i 1983. Fartøyet kunne bore pa dyp inntil 460 meter av brønner med en lengde pa 7 620 meter.

• Fjerde generasjon boreplattformer: Halvt nedsenkbare enheter eller Jack-Up .

• Femte generasjon boreplattformer: Større motorkraft og dekkskapasitet enn tidligere.

Produksjonsplattformer [ rediger | rediger kilde ]

Produksjonsplattformer er plattformer med stal- eller betongunderstell som bygges spesielt for en eller flere funksjoner pa et produksjonsfelt, utplasseres for produksjonsperioden og demonteres eller fjernes nar feltet er ferdig produsert. Eksempler pa felt som er nedstengt og der oppryddingsarbeidet er utført er Odinfeltet , Frøyfeltet og Friggfeltet .

Produksjonsplattformer klassifiseres gjerne etter typer, som:

• Bunnfaste stalunderstell (som oftest jacketer ) ? dette er den mest brukte typen i Norge.
• Bunnfaste betongplattformer ? som Doristanker eller Condeep-plattformer .
• Halvt nedsenkbare plattformer ? dette er den mest brukte typen av flytende plattformer i Norge.
• Strekkstagplattformer ? som Snorre A og Heidrun.
• Oppjekkbar plattformer ? som pa Yme og Volve.
• Skipsformede plattformer ? som Balder, Jotun, Norne, Asgard A og C, Petrojarl 1 og Petrojarl Varg.
• Lektere ? er ikke brukt i Norge, men er vanlige i Afrika og Mexicogulfen.
• Bøyer ? som pa Goliatfeltet og lastebøyer.
• Sparbøyer ? som planlagt pa Aasta Hansteen-feltet .
• Compliant tower plattformer ? har sa langt ikke vært brukt i Norge.

Noen eksempler pa forskjellige typer faste plattformer:

• Kombinerte bore-, produksjons- og boligplattformer med betongunderstell ? som Statfjord- og Gullfaksplattformene .
• Prosess- og boliginnretning med betongunderstell ? som Oseberg A .
• Boligplattform med stalunderstell ? som Ekofisk 2/4-H.
• Oljelagerplattformer ? som Ekofisktanken (2/4-T) i betong.
• Flammetarnene pa Ekofisksenteret, som kun har som funksjon a brenne gass.
• Brostøtteplattformene pa Ekofisksenteret, som har som funksjon a støtte opp broer mellom to andre plattformer.
• Bore- og produksjonsinnretning med stalunderstell ? som Oseberg B.
• Integrert bore-, bolig og produksjonsplattform med stalunderstell ? som Oseberg C.
• Gassprosesseringsinnretning med stalunderstell ? som Oseberg D.
• Bolig- og produksjonsinstallasjon med skipsformet stalunderstell ? som pa Balderfeltet .
• Pumpeplattformer som B11 og H7, som bidrar til a fa ført gass fra blant annet Ekofiskfeltet til land.

Kontrollordninger i Norge [ rediger | rediger kilde ]

De flyttbare plattformene dimensjoneres som oftest etter regelverkene til et klasseselskap . I Norge vil det oftest være Det Norske Veritas , men det brukes ogsa plattformer som er laget etter regelverkene til klasseselskapene American Bureau of Shipping og Lloyd's Register . Dimensjoneringen vil pa nyere plattformer være kontrollert i de ulike grensetilstandene . Flaggstaten og klasseselskapet gir sertifikater til reder. Disse har begrensninger for hvor plattformen kan brukes for eksempel til geografisk omrade den kan brukes, hvor store vanndyp den kan operere i og hvor store dekksvekter en far lov til a ta med. For norsk sokkel utsteder Petroleumstilsynet en samsvarsuttalelse før en plattform kan brukes pa norsk sokkel. Denne uttalelsen gis til reder. Ved søknaden males plattformen opp mot det nyeste regelverket til Sjøfartsdirektoratet og klasseselskapet DNV , uavhengig av hva som er byggeregelverket. Petroleumstilsynet tar ogsa stilling til om de avvikene som er fra regelverkene er akseptable.

For hver lokalitet en flyttbar innretning skal flyttes til gjøres det en analyse av leggene og fundamentet for a sjekke at de ikke blir overbelastet ut fra det aktuelle vanndypet, stedsspesifikke geotekniske data og bølgeforholdene pa stedet. Ved den stedsspesifikke vurderingen analyserer en ogsa skipstrafikken i omradet og om kollisjonslastene kan overstige det plattformen er dimensjonert for. For en boreinnretning gjør en ogsa vurderinger av hver enkelt brønn og en dimensjonerer brønnene. Før den kan brukes pa en spesifikk lokalitet, ma operatøren pa norsk sokkel innhente samtykke fra Petroleumstilsynet.

Produksjonsplattformer dimensjoneres og bygges i hovedsak etter et sett forskrifter som er fastsatt i fellesskap av Arbeidsdepartementet , Miljøverndepartementet og Sosialdepartementet . Detaljutformingen skje videre i hovedsak etter NORSOK-standarder , men hvor det ogsa brukes et stort utvalg av andre nasjonale og internasjonale standarder.

For a ta i bruk en produksjonsinnretning ma det gis tillatelse fra Olje- og energidepartementet . Operatøren lager en plan for utbygging og drift (PUD, tidligere kalt hovedplan) som danner grunnlaget for myndighetenes beslutninger. Før en innretning tas i bruk ma det i tillegg innhentes samtykke til bruk fra Petroleumstilsynet og utslippstillatelse fra Miljødirektoratet . Ved fjerning sendes det en disponeringsplan til Olje- og energidepartementet, som foretar godkjenningen. Petroleumstilsynet, Helsetilsynet og Klima- og forurensingsdirektoratet fører tilsyn med sikkerhet, helse og miljø pa plattformene i driftsfasen.