Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Offentlig eiendom
(engelsk
public domain
) er
andsverk
og
fotografiske
bilder som ingen har enerett til a rade over (
opphavsrett
til), enten fordi den opprinnelige rettighetshaveren selv har unntatt det fra rettsreglene om slik enerett, eller fordi verkets alder har overskredet grensen for hvor lenge noe kan være rettighetsbundet. I norsk rett kan begrepet offentlig eiendom virke noe misvisende, da raderetten normalt ikke overføres fra den opprinnelige rettighetshaveren til offentligheten, men snarere faller bort. I avtalesammenheng brukes derfor ofte begrepet ≪falt i det fri≫. Et mindre brukt uttrykk for
public domain
er
allemannseie
.
[1]
I
Norge
bortfaller opphavsretten til andsverk normalt 70 ar etter utløpet av rettighetshaverens dødsar, eller 70 ar etter utløpet av det aret andsverket første gang ble publisert dersom rettighetshaver ikke er identifisert i publikasjonen. Verk fra andre land kan være underlagt kortere vernetid, basert pa bestemmelsene i
Bernkonvensjonen
som sier at et verks vernetid ikke kan være lenger enn det som følger av lovgivningen i verkets hjemland. Standard vernetid etter konvensjonen er 50 ar, og denne perioden kan ikke forkortes. Innen
EØS
-omradet, samt enkelte andre land (bla.
USA
) er vernetiden utvidet til 70 ar, mens den i de fleste andre land vil være 50 ar i trad med konvensjonens hovedregel.
For fotografiske bilder uten
verkshøyde
bortfaller eneretten 15 ar etter utløpet av fotografens dødsar, men likevel minst 50 ar fra utløpet av det ar bildet ble laget.
Selv om vernetiden er utløpt vil opphavspersonens
ideelle rettigheter
fortsatt være i behold. Det er saledes ikke tillatt a sette verket inn i en krenkende kontekst, og man plikter a opplyse om
opphavspersonens
navn ved offentliggjøring av verket.
Den enkelte opphavsmann star fritt til a bestemme at verket hans skal kunne utnyttes fritt av allmennheten, noe som normalt gjøres ved at verket tilgjengeliggjøres i tilknytning til spesielle lisenser som kan fastsette ulike bestemmelser for hvordan og i hvilke sammenhenger verket kan utnyttes (sakalt
apent innhold
). De meste kjente er utarbeidet av
Creative Commons
, som har flere lisenser med ulike bestemmelser.
Wikipedia er et eksempel pa et prosjekt som lisensieres under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del pa samme vilkar. I de siste arene har ogsa flere forfattere gitt ut sine bøker under slike lisenser.