Oscar Christian Gundersen
(født
17. mars
1908
i
Kristiania
, død
21. februar
1991
), mest kjent som
O.C. Gundersen
, var en
norsk
jurist
og politiker som representerte
Arbeiderpartiet
.
O.C. Gundersen var grandonkel til juristen
John Christian Elden
.
[2]
[3]
Gundersen tok examen artium i 1927 og studerte deretter jus ved Universitetet i Oslo. I 1931, samme ar som han tok juridisk embetseksamen, ble han sendt til Trondheim for a overta ledelsen av
Mot Dags
avdeling der. Han startet straks
sakførerpraksis
og ble en meget aktiv deltaker i
Studentersamfundet
(høstsemesteret 1934 og høstsemesteret 1936 ble han valgt til formann
[4]
) og en fryktet debattant. Etter at Mot Dag var oppløst 1936, apnet det seg muligheter til a komme med i lokalpolitikken. 1937 gikk han over i kommunens tjeneste som kontorsjef i ligningsvesenet. 1939 ble han utnevnt til radmann, og samme ar fikk han bevilling som
høyesterettsadvokat
. I periodene 1953?1958 og 1967?1977 var han
høyesterettsdommer
.
[5]
I mellomtiden hadde han blant annet vært Norges ambassadør i
Moskva
(1958?1961).
Før Gundersen kom med i rikspolitikken, var han aktiv i student- og lokalpolitikken i
Trondheim
. Mellom 1936 og 1938 satt han i formannskapet i byen. I 1939 ble han
radmann
i Trondheim.
Under
andre verdenskrig
okkuperte
Luftwaffe
Værnes
lufthavn med liten motstand.
[6]
Pa grunn av lange avstander var Værnes viktig base og mellomlanding for de tyske krigsflyene. Værnes var utenfor rekkevidde for de fleste britiske krigsfly som tok av fra britisk jord. Uten Værnes ville de tyske flyene hatt problemer med a na Narvik. De tyske styrkene organiserte, ved hjelp av lokale myndigheter og norsk mannskap, umiddelbart arbeidene med a utbedre lufthavnen, og pa noen fa uker hadde de bygget en ny rullebane til god bruk i felttoget i
Nord-Norge
. Den 24. april, mens O.C. Gundersen var sosialradmann i Trondheim, signerte ≪Centralkomiteen≫ i Trondheim (bestaende av ordfører
Ivar Skjanes
, fylkesmann
Johan Cappelen
og venstrepolitiker
Andreas Claussen
) et opprop om at ≪
Den tyske overkommando forlanger at der skaffes 2000 arbeidere til planeringsarbeide paa Lade og Værnes.≫,
som ble kringkastet 08.16 pa morgensendingen til NRK trøndelagsavdelingen, den 25. april. Dette skjedde mens det fortsatt pagikk kamper i Nord-Trøndelag og i Nordland.
[7]
[8]
[9]
[10]
Tre ledende entreprenørfirmaer i Trondheim oppfordret i annonser i byens aviser arbeidere om a melde seg til tjeneste. Over 2000 trøndere deltok i utvidelsen av flyplassen. Etter krigen ble bare en person dømt for medvirkning til utbyggingen: en mekaniker som ogsa var medlem av NS. Dommen mot mekanikeren la som skjerpende punkt til grunn at det fortsatt pagikk kamper og at Værnes tyskernes viktigste flyplass for kampene i Nord-Norge.
[11]
[12]
[13]
[14]
Da Nasjonal Samling høsten 1940 avsatte ordføreren og innsatte sin egen, var Gundersen en av de tre radmenn som trakk seg fra sine stillinger.
[5]
Gundersen flyktet til Sverige og arbeidet ved den norske legasjon i Stockholm frem til han reiste videre til London. Fra 1942 til 1945 var Gundersen direktør ved
Statens trygdekontor
i
London
.
Etter frigjøringen i 1945 gikk Gundersen tilbake i jobben som radmann i Trondheim. Senere pa aret ble han utnevnt til
justisminister
i
Einar Gerhardsens andre regjering
i 1945 (deretter i
Oscar Torps regjering
). Han fikk særlig ansvar for gjennomføringen av
landssvikoppgjøret
etter
andre verdenskrig
samt utarbeidelse av beredskapslovgivningen, som skulle forebygge et nytt fremmed angrep pa Norge. Han gikk av som justisminister i 1952.
[15]
Gundersens rolle i begynnelsen av okkupasjonen og etter krigen var noen av temaene for kritikken av rettsoppgjøret fremmet av blant andre
Oliver H. Langeland
.
Svein Blindheim
mente Gundersen var medansvarlig for a skaffe arbeidere til Værnes.
[16]
[17]
[18]
Han hadde flere verv i FN-systemet og ledet blant annet utvalget som reviderte FN-pakten. I 1958 ble han utnevnt til Norges ambassadør i Moskva.
[19]
Denne stillingen hadde han til 1961. Gundersen ledet dessuten den norske delegasjonen til FNs folkerettskonferanser i Geneve 1958 og 1960.
Etter ti ars fravær fra politikken kom han tilbake som
handels- og skipsfartsminister
i
Gerhardsens tredje regjering
i 1962.
[19]
Han ledet da forhandlingene om medlemskap i EEC (EU). Vervet hadde han frem til
John Lyngs borgerlige regjering
overtok i 1963, og
Kare Willoch
ble ny handelsminister.
[19]
Da
Einar Gerhardsens fjerde regjering
ble dannet tre uker senere, ble Gundersen igjen justisminister. Han gikk av da Per Borten overtok som statsminister for en
borgerlig koalisjonsregjering
i 1965.
Jus-professor
Carl August Fleischer
hevdet i en bok at O.C. Gundersen er brukt som modell for sakfører Jespersen i romanen
Sangen om den røde rubin
av
Agnar Mykle
.
[20]
Som justisminister i de første etterkrigsarene inspirerte han til revyvisen ≪
Det holder det, sa Gundersen
≫, som flere norske revyskuespillere hadde suksess med.
- ^
a
b
Norsk biografisk leksikon
, oppført som
Oscar Christian Gundersen
, Norsk biografisk leksikon ID
O_C_Gundersen
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Erik Fossen (13. januar 2017).
≪John Christian Elden: - Rettssalen er som standup. Jeg trives med det.≫
.
www.msn.com
. Aftenposten
. Besøkt 25. juli 2017
. ≪Mens faren John Elden var privatpraktiserende advokat, tjente morfaren Oscar Christian Gundersen bade som justisminister og høyesterettsdommer.≫
[
død lenke
]
- ^
Kjartan Brugger Bjanesøy (31. oktober 2020).
≪John Christian Elden: ? ≪Nytt pa nytt≫ driver med en avansert form for forhandsdømming≫
. Aftenposten
. Besøkt 5. mai 2021
. ≪Hjemme i funkisvillaen pa Smestad styrte moren, hun var utdannet arkitekt og hadde tegnepult i stuen. Hennes onkel var den kjente juristen og politikeren O.C. Gundersen, flere ganger justisminister for Arbeiderpartiet (John Christian kalte ham bare bestefar da hans egentlige morfar døde tidlig).≫
- ^
Lind, Idar; Strøm, Gunnar (1986).
Var egen lille verden: Studentersamfundet i Trondhjem 1910-85
. Trondheim: Studentersamfundet i Trondhjem. s. 167 og 168.
ISBN
8299145805
.
- ^
a
b
≪O C Gundersen ? Norsk biografisk leksikon≫
.
Store norske leksikon
(norsk)
. Besøkt 30. januar 2017
.
- ^
Sandmo, Espen (12. april 2010).
≪Da tyskerne tok Værnes≫
.
NRK
. Besøkt 26. mars 2019
. ≪Tyskerne møtte liten motstand da de kom til Stjørdal den 10. april. Roger Rein er forfatter av boka "Krigsvaren", og han forteller at den tyske generalen og obersten pan Steinkjer ble enige om a overgi Værnes uten kamp.≫
- ^
Sandmo, Espen (12. april 2010).
≪Da tyskerne tok Værnes≫
.
NRK
. Besøkt 20. november 2020
. ≪? Hadde ikke flyplassen pa Værnes statt klar, hadde de ikke kommet seg til Narvik, og da hadde tyskerne statt i en kritisk fase lenger nord i Norge. Dette var derfor strategisk viktig for hele utviklingen av krigen i Nortge, sier Roger Rein.≫
- ^
Vidar Eng (2010).
≪Hvorfor arbeidet gode nordmenn pa flyplassene i Oslo og Trondheim i april 1940?≫
.
Historisk tidsskrift
. 89: 430.
- ^
Anders Kirkhusmo (2016).
≪Centralkomiteen i Trondheim og tyskerarbeidet pa Værnes i april 1940 ? Enda en gang≫
.
Trondhjemske Samlinger
: 45?68.
- ^
≪Rom for NS-nyanser?≫.
Agderposten
. 8. desember 2009. ≪Mens kampene fortsatt pagikk i Norge varen 1940, gikk myndighetene i Trondheim inn for a skaffe tyskerne arbeidere til planeringsarbeid pa Værnes og Lade flyplasser. Sosialradmann pa dette tidspunkt var O. C. Gundersen. Etter krigen ble han justisminister i Gerhardsen-regjeringen. Ordfører Ivar Skjaanes (Ap) ble etter krigen forfremmet til fylkesmann ved Gundersens hjelp.≫
- ^
Kirkhusmo, Anders (2011).
≪Kommentar til Vidar Engs artikkel: Hvorfor arbeidet gode nordmenn pa flyplassene i Oslo og Trondheim i april 1940?≫
.
Historisk tidsskrift
. 04
(norsk)
. 90: 587?591.
ISSN
1504-2944
. Besøkt 19. november 2020
.
- ^
Ulateig, Egil (1999).
De gode mot de onde: verdenskrig, partisankrig, likvidasjoner og folkerett
. [Lesja]: Forl. Reportasje.
ISBN
8299529905
.
- ^
Kroglund, Nina D. (2010).
Hitlers norske hjelpere
. Oslo: Historie & kultur.
- ^
Haarr, Geirr:
The German Invasion of Norway: April 1940
. Barnsley, Seaforth Publishing.
- ^
Cappelen, Johan (28. september 2014).
≪O C Gundersen≫
.
Norsk biografisk leksikon
(norsk)
. Besøkt 26. mars 2019
.
- ^
Hagen, Ingerid og Jon Jerstad (25. juni 2006).
≪Forbudt krigshistorie≫
.
Dagbladet.no
(norsk)
. Besøkt 26. mars 2019
. ≪Langeland er svært kritisk til den form og omfang oppgjøret fikk, hvor selv passive NS-medlemmer ble straffet. I boka offentliggjør han en rekke dokumenter som viser blant annet hvordan fremtredende embetsmenn, som ikke var medlem av NS, tilpasset seg og samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten og NS-myndighetene de første krigsarene. Mange av disse fikk sentrale posisjoner etter krigen, blant annet justisminister O.C. Gundersen (Ap) i arene 1945- 52.≫
- ^
≪Rom for NS-nyanser?≫.
Agderposten
. 8. desember 2009. ≪Mens kampene fortsatt pagikk i Norge varen 1940, gikk myndighetene i Trondheim inn for a skaffe tyskerne arbeidere til planeringsarbeid pa Værnes og Lade flyplasser. Sosialradmann pa dette tidspunkt var O. C. Gundersen. Etter krigen ble han justisminister i Gerhardsen-regjeringen. Ordfører Ivar Skjaanes (Ap) ble etter krigen forfremmet til fylkesmann ved Gundersens hjelp.≫
- ^
Kvar var O.C. Gundersen?
Dag og Tid
, 9. mars 2007, s. 10. ≪? Gundersen var ikkje i heimefronten, korkje i 1940 eller seinare. Derimot var han radmann i Trondheim i 1940 og medansvarleg for a senda arbeidarar til Værnes flyplass, slik at Luftwaffe kunne bomba trønderar i Nord-Trøndelag og pa Narvik-fronten, seier Svein Blindheim.≫
- ^
a
b
c
Eriksen, Knut Einar; Pharo, Helge; Jensen, Tom B.; Riste, Olav; Engdal, Odd G.; Jensen, Tom B. (1997).
Kald krig og internasjonalisering, 1949-1965
. Oslo: Universitetsforl. s. 420.
ISBN
8200228940
.
- ^
Fleischer, Carl August (1999).
Miljø- og ressursforvaltning: grunnleggende forutsetninger
. Oslo: Universitetsforlaget. s. 152?153 (fotnote).
ISBN
8200452239
. ≪Som omtalt i Agnaar Mykles "Sangen om den røde rubin" hadde Gundersen (i boken omtalt som sakfører Jespersen) i relativt ung alder fatt en viktig stilling som radmann i kommunen. (---) Jeg tillot meg en gang a spørre O.C. Gundersen personlig om hans rolle som levende modell for "sakfører Jespersen", og han bekreftet da riktigheten av Mykles historie.≫