Nordpolbassenget , eller Borealisbassenget , er et stort basseng pa den nordlige halvkulen av Mars som dekker 40 % av planetens overflate. Chryse Planitia , landingsstedet til Viking 1s landingsfartøy , er en bukt som apnes i dette bassenget.

En mulig forklaring pa bassengets lave, flate og relativt kraterfrie topografi er at bassenget ble dannet av et enkelt, stort nedslag. To simuleringer av en mulig innvirkning skisserte en profil for kollisjonen; lav hastighet (6–10 km/s), skra vinkel og en diameter pa 1 600–2 700 km. ^{[1] [2]} Topografiske data fra Mars Global Surveyor er konsistente med modellene og antyder ogsa at det elliptiske krateret har akser i lengder pa 10 600 km og 8 500 km, sentrert rundt 67° N, 208° E, men dette er delvis blitt skjult av senere vulkanutbrudd som skapte Tharsis bulge langs kanten sin. Der finnes bevis for en andre kant ogsa. ^{[3] [4]} Dette vil gjøre nordpolbassenget til det desidert største nedslagskrateret i solsystemet , omtrent fire ganger større enn diameteren til det nest største krateret, Sydpol-Aitkenbassenget pa jordens mane og Hellas Planitia pa den sydlige halvkulen av Mars. ^[5]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

• Martel, L.M.V. (juni, 2001), ≪Outflow Channels May Make a Case for a Bygone Ocean on Mars≫ , Planetary Science Research Discoveries . http://www.psrd.hawaii.edu/June01/MarsChryse.html . (besøkt 22. august 2011)