한국   대만   중국   일본 
Nei til atomvapen ? Wikipedia Hopp til innhold

Nei til atomvapen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nei til atomvapen
Org.form Forening/lag/innretning
Org.nummer 971527676
Stiftet 1979
Land Norge
Hovedkontor Oslo
Medlemskap International Coalition to Ban Uranium Weapons
Nettsted neitilatomvapen.no ( nb )

Nei til atomvapen ( NTA ) er en norsk organisasjon som arbeider for atomvapennedrusting og forbud mot atomvapen. NTA er ogsa mot atomkraft . Organisasjonen er partipolitisk uavhengig.

NTA har sentralt kontor i Oslo. Organisasjonen ledes av et hovedstyre pa tolv medlemmer, hvor naværende styreleder er Lars Egeland . Ole Kopreitan var daglig leder for organisasjonen fra juni 1981 til 2011. Naværende daglig leder er Nina Pedersen. NTA utgir et medlemsmagasin som kommer ut to ganger arlig.

Historikk [ rediger | rediger kilde ]

1980-arene [ rediger | rediger kilde ]

NTA ble grunnlagt i 1979 under navnet Nei til nye atomvapen som en protest mot USAs planer om a utplassere nye mellomdistanseraketter i Vest-Europa og som en protest mot Sovjetunionens utplassering av SS-20 raketter i Europa. [1] Navnet Nei til atomvapen ble vedtatt i 1980. [2] Da fikk NTA ogsa tre hovedparoler: Nedbygging av atomvapnene i øst og vest, ingen atomvapen i Norge i fred eller krig og Norden som atomvapenfri sone. NTA var da en av de sterkeste folkebevegelsene i etterkrigstiden. [ trenger referanse ] Organisasjonen arrangerte demonstrasjoner i flere byer og hadde underskriftsaksjoner. [3] Aksjonen i 1982 om Norden som atomvapenfri sone samlet 540 000 underskrifter. [ trenger referanse ]

NTA samarbeidet med beslektede organisasjoner i mange land og deltok i internasjonale arrangementer og fredsmarsjer, men la vekt pa politisk uavhengighet for a sikre den tverrpolitiske oppslutningen i Norge. [4]

Da USA og Sovjetunionen i 1987 undertegnet INF-avtalen som fjernet alle landbaserte mellomdistanseraketter i Europa og Asia, var den saken som opprinnelig førte til dannelsen av NTA løst. [5] Det var fortsatt mange atomvapen i verden, og NTA hadde allerede tidlig i 1980-arene engasjert seg pa flere omrader, i samsvar med de vedtatte hovedparolene. Saken om Norden som atomvapenfri sone ble utvidet til en kampanje for lokale vedtak om atomvapenfrie kommuner og fylker. [6] Nye saker som kom opp i 1980-arene var President Reagans program for stjernekrig, [7] som det likevel ikke ble noe av, og nye sjøbaserte krysserraketter med atomvapen. [ trenger referanse ] En viktig sak for NTA var aksjoner mot skipsanløp med atomvapen i norske havner. [8] NTA engasjerte seg ogsa mot nye marinestrategier som kunne medføre at en konflikt mellom supermaktene som oppsto ett sted i verden, [ trenger referanse ] kunne bli flyttet til nordomradene hvor sjøbaserte atomvapen sto i fare for a bli anvendt, med Norge som mulig slagmark for atomvapen.

1990-arene [ rediger | rediger kilde ]

I 1990-arene hadde NTA fortsatt 100 aktive lokallag, spredt over hele Norge. [ trenger referanse ] Motstand mot atomkraft kom pa denne tiden inn som en del av NTAs hovedparoler. [ trenger referanse ] Dette ble begrunnet ved sammenhengen mellom atomkraft og atomvapen, og den helsefaren som atomindustrien medfører. Pa et senere tidspunkt sluttet NTA seg ogsa til motstanden mot granater med utarmet uran. [ trenger referanse ] Likevel hadde fortsatt kampen mot atomvapen hovedprioritet for NTA. [9] [ trenger bedre kilde ]

I 1990-arene tok NTA initiativet til flere kampanjer og aksjoner. Underskriftskampanjer mot underjordiske prøvesprengninger med atomvapen fikk betydelig oppslutning i Norge, spesielt var engasjementet stort da Frankrike fortsatte a prøvesprenge i Stillehavet i 1995. [ trenger referanse ] I Norge tok NTA initiativet til kampanjer og underskriftsaksjoner om forbud mot atomvapen som fikk betydelig stor oppslutning, blant annet fra LO [ hvem? ] . [ trenger referanse ]

2000-tallet [ rediger | rediger kilde ]

Da USAs president Bush i 2001 lanserte planer om et nytt rakettskjold i Europa, [10] hadde NTA kampanjer mot rakettskjoldet, i samarbeid med andre, spesielt LO. [9] [ trenger bedre kilde ] Den internasjonale motstanden og de store kostnadene medførte at planene ikke ble realisert. [ trenger referanse ]

NTA videreførte i 2000-arene kampanjer for et forbud mot atomvapen. Etter 2010 ble dette en hovedsak for NTA. Sammen med andre organisasjoner og med statlig finansiering, bidro NTA til a opprette den norske avdelingen av ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) med et lønnet sekretariat. NTA deltar i styringsgruppen for ICAN Norge. [11]

Etter arhundreskiftet var NTAs medlemstall pa vei ned, og det ble færre lokallag. [ trenger referanse ]

NTAs viktigste mal i dag [ nar? ] er at Norge skal ha en tydelig rolle i FN og andre internasjonale fora nar folkeretten og en konvensjon som forbyr atomvapen kommer pa dagsordenen. [ trenger referanse ] NTA arbeider ogsa for at Norge i NATO skal bidra til a redusere alliansens vektlegging av atomvapen. Dette omfatter ogsa tilbaketrekking av amerikanske atomvapen i fem europeiske ikke-atomvapenstater, og a arbeide mot det nye AEGIS-rakettskjoldet som ble lansert av Barack Obama i 2009. [12] Russland har samtidig ogsa flere utplasserte atomvapen enn Vesten i Europa, [13] slik at NTAs krav ogsa retter seg ogsa mot Russland. NTA arbeider overfor den norske opinionen og promoterer i Norge det internasjonale ordføreroppropet, der de kommunene som slutter seg til, støtter et internasjonalt forbud mot atomvapen. [14]  

Per 2023 er det rundt 12 500 atomvapen i verden og ni atomvapenstater. [15] NTAs mal er en verden uten atomvapen. [16]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ Begynnelsen til slutten for atomvapnene? Tiden Norsk Forlag 1997, ISBN 82-10-04213- , s. 35
  2. ^ Ibid, s. 42
  3. ^ Ibid, s. 47
  4. ^ Ibid, s. 55
  5. ^ Ibid, s. 64
  6. ^ Ibid, s. 56
  7. ^ Ibid, s. 59
  8. ^ Ibid, s. 58
  9. ^ a b NTA-aviser i 1990-arene
  10. ^ ” Bush’s Missile Defense Stance Prompts Allies to Mull Operations ”. National Defense Magazine. Juli 2001. Besøkt 17. mars 2015.
  11. ^ " Partnerorganisasjoner ". ICAN Norway. Besøkt 17. mars 2015.
  12. ^ Collina, Tom Z. ” The European Phased Adaptive Approach at a Glance ”. Arms Control Association. Mai 2013. Besøkt 17. mars 2015.
  13. ^ Frankrike og Storbritannia innehar per 2014 et strategisk arsenal pa rundt 525 atomvapen, mens USA antas a ha rundt 184 taktiske B-61 atombomber i Europa. Se Kile, Shannon N. & Kristensen, Hans M. (2014). ”World nuclear forces” i SIPRI Yearbook 2014. Stockholm International Peace Research Institute. S. 288?290.
  14. ^ NTA-aviser pa 2000-tallet
  15. ^ Østern, G. (2023). "Nuclear Weapons Ban Monitor: Tracking progress towards a world without nuclear weapons." Norwegian Peoples Aid. S. 7.
  16. ^ Nei til atomvapen Arkivert 4. august 2016 hos Wayback Machine .. Besøkt 17. mars 2015.

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nei_til_atomvapen&oldid=23792895 ≫