Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oversikt over nøytrale land. Land markert med grønn farge er anerkjent som nøytrale, land markert med gul farge hevder de er nøytrale mens land markert med blatt har tidligere vært nøytrale
Nøytralitet
(fra
latin
neutralis
, avledet av
neuter
, ≪ingen av to≫
[1]
) i
folkeretten
innebærer at en
stat
ikke støtter noen side i en væpnet konflikt mellom andre
stater
eller
paramilitære
(inkludert a unnga a innga militære allianser som
NATO
,
CSTO
eller
SCO
). Man skiller mellom nøytralitet og
alliansefrihet
[2]
, ettersom nøytralitet i folkerettslig betydning ikke kan forekomme før i en konkret konfliktsituasjon. De internasjonale lovene som regulerer permanent nøytrale landomrader er den andre
Haag-konvensjonen
.
[3]
Som en type ikke-stridende status nyter statsborgere fra nøytrale land beskyttelse under krigsloven mot krigførende handlinger i større grad enn andre ikke-stridende som fiendtlige sivile og krigsfanger. Ulike land tolker deres nøytralitet forskjellig:
[4]
noen, som
Costa Rica
, har demilitarisert seg, mens
Sveits
holder fast ved ≪væpnet nøytralitet≫, for a avskrekke aggresjon med et betydelig militær, samtidig som de utelukker seg fra utenlandsk utplassering.
[5]
[6]
Haag-konvensjonene forbyr den nøytrale staten a støtte den ene parten militært eller tillate at dens eget territorium brukes til militære formal. Den forbys derimot ikke a ta politiske eller moralske standpunkt i konflikten. Statens borgere er heller ikke forbudt a ta del i konflikten.
[7]
Nøytraliteten har ogsa en politisk dimensjon som innebærer at en stat som etter folkeretten er nøytral, likevel kan rammes av indre eller ytre kritikk ettersom den støtter (eller pastas a støtte) den ene parten mer enn den andre.
[8]
[9]
Sveits
har etter beslutning i
Wienerkongressen
i
1815
forpliktet seg til a opprettholde sin nøytralitet gjennom alle fremtidige kriger; dette omtales gjerne som permanent nøytralitet.
[10]
Til sammenligning har
Sverige
siden 1815 valgt a være nøytral i europeiske kriger; dette er likevel kun midlertidig nøytralitet, da ingen forpliktelse foreligger. Det endret seg med
Russlands krig i Ukraina
som begynte i februar 2022. Norges naboland
Sverige
og
Finland
har alltid statt utenfor forsvarsalliansen NATO, men da Russland angrep Ukraina endret svensk og finsk politikk seg pa kort tid ved a søke om medlemskap i NATO.
[11]
[12]
- ^
nøytral
,
NAOB
- ^
≪alliansefri≫
,
Folk og forsvar
- ^
≪Nøytralitet i folkerettslig betydning≫
(PDF), En tolkning av Haagkonvensjonen V 1907 artikkel 8, Det juridiske fakultet, Uuniversitetet i Oslo 25. april 2018
- ^
Lottaz, Pascal; Reginbogin, Herbert (2019):
Notions of Neutralities
. Lanham: Lexington.
ISBN 978-1-4985-8226-1
.
- ^
≪Armed neutrality and active service in Switzerland≫
,
Swiss Federal Archives
- ^
Proctor, Emily (3. mars 2022):
≪Armed neutrality: Why does Switzerland try to stay neutral in conflicts?≫
,
Expat Info
- ^
≪Neutralitet och utrikeshandel≫
,
Svensk Juristtidning
- ^
Iversen, Lars-Kristian (Varen 2012):
Forsvar for nøytraliteten: En sammenligning av norsk og svensk forsvars- og nøytralitetspolitikk i perioden 1914 ? 1940
(PDF), Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo
- ^
Johnsen, Alf Bjarne (1. mars 2022):
Ekspertene svarer: Er Norge part i en krig na?
,
VG
- ^
≪The day Switzerland became neutral≫
,
Swissinfo.ch
- ^
Haugevik, Kristin (2022):
≪Sverige, Finland og NATO≫
,
NUPI
- ^
Gustafsson, Harald (22. juli 2022):
≪Den hellige svenske nøytraliteten≫
,
Vart land
(en)
Neutrality
? kategori av bilder, video eller lyd pa
Commons