Mange valutaer har et eget symbol i tillegg til en trebokstavskode (
ISO 4217
).
En
valuta
er primært en enhet for eller benevning pa et
betalingsmiddel
for ett eller flere land.
En sekundær betydning er
pengeverdi
, da som regel i ordsammensetninger.
Ordet kommer opprinnelig fra det latinske ordet
valeo
, som betyr ≪gjelder≫ eller ≪er verdt≫.
I de tidlige tider vet man at mynter fra fremmede land ble akseptert som gangbar ≪valuta≫, mest sannsynlig fordi de bestod av
edelt metall
.
Før
andre verdenskrig
var det fremdeles landets
gullreserve
som stod som garanti for et lands
valutareserve
.
De fleste land bruker sin egen valuta, noen land bruker felles valuta (f.eks.
euro
), mens mange land ikke har egen valuta og bruker fremmed valuta (f.eks.
amerikansk dollar
).
Eksempler pa valutaer er
norsk krone
(NOK),
britisk pund
(GBP),
australsk dollar
(AUD) og
russisk rubel
(RUR).
Mest omsatt valuta etter verdi (2019)
Currency distribution of global foreign exchange market turnover
[1]
|
Valuta
|
ISO 4217
-kode
(Symbol)
|
% daglig andel
(april 2013)
|
1
|
Amerikansk dollar
|
USD ($)
|
88,3%
|
2
|
Euro
|
EUR (€)
|
32,3%
|
3
|
Japansk yen
|
JPY (¥)
|
16,8%
|
4
|
Britisk pund
|
GBP (£)
|
12,8%
|
5
|
Australsk dollar
|
AUD ($)
|
6,8%
|
6
|
Canadisk dollar
|
CAD ($)
|
5,0%
|
7
|
Sveitsisk franc
|
CHF (Fr)
|
5,0%
|
8
|
Kinesisk renminbi
|
CNY (¥)
|
4,3%
|
9
|
Hongkongdollar
|
HKD ($)
|
3,5%
|
10
|
Newzealandsk dollar
|
NZD ($)
|
2,1%
|
11
|
Svensk krone
|
SEK (kr)
|
2,0%
|
12
|
Sørkoreansk won
|
KRW (\)
|
2,0%
|
13
|
Singaporsk dollar
|
SGD ($)
|
1,8%
|
14
|
Norsk krone
|
NOK (kr)
|
1,8%
|
15
|
Meksikansk peso
|
MXN ($)
|
1,7%
|
16
|
Indisk rupi
|
INR (₹)
|
1,7%
|
17
|
Russisk rubel
|
RUB (?)
|
1,1%
|
18
|
Sørafrikansk rand
|
ZAR (R)
|
1,1%
|
19
|
Tyrkisk lire
|
TRY (?)
|
1,1%
|
20
|
Brasiliansk real
|
BRL (R$)
|
1,1%
|
Andre
|
7,7%
|
Totalt
[2]
|
200%
|
ISO 4217
er en standard bestemt av
den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO
som beskriver trebokstavskodene,
valutakodene
, som betegner valutaer. For eksempel skrives
norsk krone
NOK,
euro
EUR og
britisk pund
GBP. I tillegg til trebokstavskodene har en rekke valutaer egne symboler for sin valuta, det mest kjente av disse er kanskje dollartegnet (
$
) som kan betegne bade pengeenhetene
dollar
og
peso
.
Pa norsk kan disse spesialtegnene benyttes bade før og etter beløpet, men det vanligste er i dag a skrive det før. Forkortelser, som for eksempel kr for kroner, skrives som regel bak beløpet.
Valutakursen (ogsa kjent som vekslingskursen) mellom to valutaer hvor mye en valuta er verdt malt i en annen. For eksempel betyr valutakursen 8 norske kroner (NOK) per euro (EUR, €) at 8 norske kroner er like mye verdt som en euro. En valutakurs uttrykkes ved a oppgi antallet enheter av en ≪prisvaluta≫ som kan kjøpes med en ≪basisvaluta≫ (ogsa kalt enhetsvaluta). Nar man for eksempel oppgir valutakursen pa NOK/USD (amerikansk dollar, $) til a være 6,0000 (NOK per USD), sa er prisvalutaen NOK og basisvalutaen USD.
Valutakursene er i de fleste tilfeller flytende og bestemt av markedet. En markedsbestemt valutakurs vil endre seg nar verdien pa en av de to valutaene endres. En valuta vil styrke seg nar etterspørselen er større enn tilbudet og svekke seg nar etterspørselen er mindre enn tilbudet. Folk vil fremdeles ha penger, men de foretrekker a ha formuen i en annen form, for eksempel en annen valuta.
Et lands myndigheter kan ogsa pavirke valutakursene som et
finanspolitisk virkemiddel
. Valutaen kan
devalueres
eller
revalueres
av landets
sentralbank
for a pavirke faktorer som har med handelen med andre land.
De fleste av verdens valutaer kan kjøpes pa vekslingskontorer i store deler av verden. I noen land, særlig i
Midtøsten
og
Nord-Afrika
, er det forbudt a ta med landets valuta ut av landet, men kan kun kjøpes pa stedet pa grensen.
Marokkansk dirham
er et eksempel pa en valuta som ikke er a fa tak i utenfor Marokko, og det er forbudt a ta med disse pengene ut av landet. Det er i de fleste land begrensninger pa hvor store beløp man kan ta med seg i kontanter eller verdipapirer over grensen uten a matte oppgi det i tollen. I Norge ligger denne grensen pa 25 000 kroner
[3]
, eventuelt valuta omregnet til tilsvarende beløp i norske kroner. Dette gjelder bade reiser inn og ut av landet. Nar du reiser mellom land innenfor EU kan du normalt ha med et kontantbeløp som tilsvarer 10 000 euro uten a matte fortolle det.
I dag overføres valuta som oftest elektronisk via Internett. Dette kan gjøres pa flere mater, bankene benytter for eksempel det internasjonale
SWIFT-systemet
.
Kredittkortselskapene
har sine egne systemer, og i tillegg kommer systemer som
PayPal
. Internett har gjort handel mellom ulike valutaer betydelig lettere.
Valutahandel, sakalt forex trading, er ogsa utsatt for spekulasjon. Handel skjer som regel via meglere pa internett.
Utgatte valutaer (siste 50 ar)
|
---|
|