Massemedier

TV-mediet er direkte og aktuell kommunikasjon pa en nær mate, eksempelvis i direktesendinger

Massemedier , ofte bare omtalt som media eller mediene , er midler for massekommunikasjon , det vil si kommunikasjonskanaler eller meddelelsesmidler som gjør det mulig a spre et budskap til mange mennesker over et stort omrade pa kort tid. Begrepet oppstod i 1920-arene da moderne teknologi skapte en rekke nye muligheter for a distribuere og formidle informasjon . De tradisjonelle massemediene er aviser , radio og fjernsyn , der avsenderne nar et stort publikum hver dag, men ogsa ukeblader , tidsskrifter , tegneserier , bøker , film , CD-er og Internettet regnes som massemedier. Massemediene formidler nyheter og informasjon , underholdning , reklame og propaganda .

Medienes virkelighetskonstruksjoner kan ha ulike konsekvenser for sosialisering og identitetskonstruksjon til ulike grupper i samfunnet. Enkelte grupper hevdes a bli utelatt fra medieoffentligheten mens andre grupper i vesentlig grad blir fremstilt som avvikende. Særlig gjelder dette etniske minoriteter fra ikke-vestlige nasjoner, men det gjelder ogsa for eksempel eldre, handikappede, ungdom eller homofile.

Begrepsdannelse [ rediger | rediger kilde ]

Media (en media) er et opprinnelig latinsk ord som i sin grunnleggende, og først brukt betydning, som befinner seg i midten , er et begrep fra sprakvitenskap som betegner de stemte eller ustemte lukkelydene b-, d- og gs spraklyd i gamle, greske lydsystemer, midt mellom tenues og aspiratae . Media er den bestemte flertallsformen av medium som ogsa brukes i sammenstillingen massemedium . Over tid har flertallsformen massemedier ogsa utviklet seg pa norsk, hvor vi na dessuten finner entallsformen et media , som fra 1960-arene er tatt opp i moderne norsk via engelsk. (kilde: Norsk Riksmalsordbok, bind VI)

Ordet media brukes ofte som synonym til massemediene i et moderne samfunn , det vil si blant annet aviser og tidsskrifter , TV og radio , film og internett , men ordet betegner i videre betydning alle kanaler for kommunikasjon innenfor et samfunn og mellom samfunn, ogsa de som ikke nar ut til mange personer pa en gang. I tillegg til de tradisjonelle massemediene kan derfor samlebetegnelsen media omfatte alt fra telefoni , post , CD-er og bøker til nye medier og formidlingsteknologier som audiovisuelle medier og mediespillere . Ordet blir ofte ogsa brukt om den moderne mediekulturen og underholdningsindustrien generelt. Etermediene omfatter først og fremst kringkasting .

Samfunnsbetydning [ rediger | rediger kilde ]

Mediebransjen er svært viktig bade økonomisk , kulturelt og politisk i det moderne samfunnet . Det fins lokale, regionale, nasjonale og internasjonale mediebedrifter med et stort antall ansatte, bade journalister , underholdere, teknikere og andre. Mange av selskapene har stor pavirkningskraft og meningsmakt , særlig de som arbeider med TV , som er det mediet som nar bredest og har størst gjennomslagskraft i dag.

Informasjonskanalene er imidlertid mange og impulsene flere enn noen gang. Likevel er ofte nyhetsbildet, reklamen og de nye ideene som formidles, like i forskjellige medier. Da massemediene dessuten nar stadig større grupper, vil de føre til større ensretting av informasjon og holdninger.

Den fjerde statsmakt [ rediger | rediger kilde ]

Massemediene, særlig presse og kringkasting , kalles ofte ≪ den fjerde statsmakt ≫ fordi de indirekte kontrollerer de andre statsmaktene regjering , parlament og domstoler gjennom overvaking og rapportering fra journalistene i de frie redaksjonene .

Et medium kan defineres pa mange mater. Det kan skilles mellom:

primærmedier : verken avsender eller mottaker trenger tekniske apparater (f.eks. lyd som medium, sprak som medium)
sekundærmedier : avsender (f.eks. en forfatter som far en bok publisert av et forlag) trenger tekniske apparater for a fa produsert sitt verk, men mottakeren trenger ikke tekniske apparater (noen vil riktignok trenge briller for a lese)
tertiærmedier : bade avsender og mottaker trenger avanserte tekniske apparater (utstyr til a kringkaste TV-produksjoner, TV-apparat for a kunne se produktene)

Det er sekundær- og spesielt tertiærmediene som oftest kalles medier. Et medium kan i sa fall defineres som organisatoriske og tekniske apparater og innretninger til formidling av meninger, informasjoner og kulturprodukter. Et medium kan ogsa oppfattes som en allianse av tre komponenter: en teknologisk oppfinnelse, en finansiering og en sosial bruksmate.

Ifølge den tyske medieforskeren Friedrich Kittler er medier i en viss forstand isolerte i forhold til hverandre. Han hevder at det a overføre budskaper fra medium til medium alltid innebærer a underkaste dem andre standarder og utforminger. Et medium kan forsterke visse opplevelsesmater og innskrenke andre. Medier bade inkluderer og ekskluderer mater a sanse og erfare pa.

Den kompleksiteten som kjennetegner medier, har en ideologisk dimensjon. Siden den kanadiske medieteoretikeren Marshall McLuhans tid (1960-arene) er det en vanlig oppfatning at kommunikasjon og medier er ideologi, det vil si vevd uatskillelig sammen med systemer av makt, tenkemater, attityder, praksiser og verdier. Et virvar av aktører bruker dessuten medier og kommunikasjonskanaler slik at budskapene skal passe inn med deres egen ideologi. Vi har dermed a gjøre med ideologi (budskap) formidlet ideologisk (i mediene som kanaler mellom avsendere og mottakere).