Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker , men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser . Du kan hjelpe til med a sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Luftfart er trafikk med luftfartøyer , maskiner konstruert av mennesker for flyvninger i atmosfæren . Begrepet kan ogsa knyttes til aktiviteter, industri og myndigheter forbundet med fly.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Ingen vet nar mennesket for første gang tok til luften, allerede for 2000 ar siden kan drager ha blitt brukt til a løfte mennesker opp i luften i Kina. Mange forsøk ble gjort pa a skape et praktisk luftfartøy, men ingen lyktes og fa bidro til utviklingen eller kan regnes som særlig annet enn kuriositeter. Kanskje 8. august 1709 kan regnes som begynnelsen pa luftfartens historie. Den dagen demonstrerte den brasilianske presten Bartolomeu de Gusmao en modell av en varmluftsballong for det portugisiske hoffet. Modellen viste at prinsippet fungerte, men det skulle ta 74 ar til før noen tok neste skritt i utviklingen.

25. april 1783 satte brødrene Montgolfier med sin første varmluftsballong utviklingen i gang. Ballongen, som ikke hadde personer ombord, kom 300 m opp i luften før den sank ned igjen. Under den tredje flygningen brødrene gjennomførte den 19. september samme ar ble en and, en hane og en sau de første levende vesener som tok til luften i en ballong, og den 15. oktober ble Francois Pilatre de Rozier det første mennesket. I begge tilfeller var ballongen festet til bakken med et rep.

Den 21. november 1783 gjennomførte Francois Pilatre de Rozier og Marquis d'Arlandes den første frie flygning i en Montgolfier. De fløy i 25 minutter og tilbakela en distanse pa 5,5 km.

I mellomtiden hadde Jaques Charles demonstrert en modell av en hydrogenballong den 27. august 1783 , og bare noen dager etter at de Rozier og d'Arlandes fløy tok han sammen med Nicolas Robert til luften den 1. desember 1783 .

Man innsa fort varmluftballongens begrensninger, i og med at den bare kunne fly i med vind . Behovet for en ballong som kunne styres uavhengig av vindretningen ble fort apenbart. Det ble gjort flere forsøk pa a bygge luftskip, som manøvrerbare ballonger ble kalt, pa 1800-tallet, men det var ikke før brasilianeren Alberto Santos-Dumont kombinerte en forlenget ballong med en forbrenningsmotor at man fikk et luftfartøy som kunne brukes til rutineflyvninger. 19. oktober 1901 ble han verdensberømt da han fløy sitt luftskip ≪Nummer seks≫ over Paris. Santos-Dumonts suksess med sine luftskip beviste at kontrollert flyvning var mulig.

17. desember 1903 gjorde brødrene Wright den første motoriserte flyvningen med et fly som var tyngre enn luft. Flyet deres var riktignok ikke i stand til a gjøre mer enn kortere flyvninger pa grunn av problemer med styringen. Da flyene ble utstyrt med balanseror ble de mye lettere a manøvrere, og bare et tiar senere, ved begynnelsen av 1. verdenskrig , var flyene gode nok til a brukes til rekognosering og til og med angrep pa mal pa bakken.

Det var likevel luftskipene som først ble tatt i bruk til a frakte mennesker og gods etterhvert som designet ble større og mer stabilt. De mest kjente fartøyene av denne typen var dem som ble laget av det tyske Zeppelin-selskapet. Graf Zeppelin var kanskje det mest suksessrike luftskipet, og det fløy over en million kilometer inkludert en flyvning rund jorden i august 1929 . Den faste Zeppelinruten var mellom Europa og USA i konkurranse med de store oseandamperne.

Luftskipenes dominans over flyene, som til a begynne med bare hadde en rekkevidde pa rundt hundre kilometer, ble mindre og mindre ettersom designet av flyene ble bedre og bedre. Luftskipenes gullalder tok bratt slutt 6. juni 1937 da luftskipet Hindenburg tok fyr og 36 mennesker omkom. Forsøk pa a erstatte hydrogen med helium som løftegass, skaffet ikke passasjerene tilbake, og foretaket gikk nedenom.

Store framskritt ble gjort i 1920- og 1930-arene med tanke pa utvikling av flydesign. En av modellene med størst suksess var Douglas DC-3 som ble det første passasjerflyet som gikk i passasjertrafikk med overskudd. Ved begynnelsen av 2. verdenskrig hadde mange byer bygget flyplasser og det var i tillegg mange kvalifiserte piloter. Krigen førte ogsa med seg mange innovasjoner innen luftfarten, blant annet det første jetflyet .

Den sivile luftfarten fikk stor framgang etter krigen, siden det da kom mange dimitterte piloter til markedet og det var god tilgang pa gamle militære lastefly som kunne bygges om. Fabrikanter som Cessna , Piper og Beechcraft utvidet produksjonen for a etterkomme etterspørselen etter mindre fly i middelklassemarkedet.

Rundt 1950-arene vokste utviklingen av sivile jetfly, og det første passasjerflyet som fikk stor utbredelse var Boeing 707 . Samtidig fikk man ogsa turbopropmotorer pa mellomklasseflyene slik at mindre ruter kunne betjenes mer uavhengig av værforholdene.

Siden 1960-arene har vi fatt komposittrammer og stillere, mer effektive motorer, men de viktigste innovasjonene har funnet sted pa omradene styring og instrumenter. Med radar , GPS og stadig mindre plasskrevende datamaskiner har cockpiten forandret seg dramatisk de siste arene, og navigering og manøvrering har blitt adskillig bedre.

Sivil luftfart [ rediger | rediger kilde ]

Med sivil luftfart menes all ikke-militær flyvning, bade rutefly og andre fly.

Rutefly [ rediger | rediger kilde ]

Selv om det tidligere har vært flere er det i dag kun fem store leverandører av fly til ruteflyvninger i verden:

• Airbus , i Europa (primært Frankrike )
• Boeing , i USA
• Bombardier , i Canada
• Embraer , i Brasil
• Tupolev , i Russland

Boeing, Airbus, og Tupolev produserer store passasjerfly mens Bombardier og Embraer konsentrerer seg om fly i mellomklassen. Tidligere var mange flyselskaper nasjonale, eller i det minste tungt subsidiert av styresmaktene og beskyttet fra konkurranse fra andre. Siden da har internasjonale luftfartsavtaler ført til økt konkurranse og dermed lavere priser og større valgfrihet for forbrukerne. Kombinasjonen med høye drifstoffpriser og lave billettpriser har, sammen med usikkerheten rundt hendelser som terrorangrepet 11. september 2001 , ført til at mange gamle selskaper har gatt dukken, andre har valgt a sla seg sammen. Samtidig har nye lavprisselskaper som for eksempel Ryanair dukket opp og endret markedet merkbart.

Mest trafikkerte flyruter :

Rank	By 1	By 2	Passasjerer pr ar (2012, i mill.)	Daglige passasjerer (2012, hver vei)	Avstand
1	Seoul	Jeju	10,2	13 900	450 km
2	Tokyo	Sapporo	8,2	11 200	819 km
3	San Francisco	Los Angeles	7,8	10 600	560 km
4	Sao Paulo	Rio de Janeiro	7,7	10 500	366 km
5	Beijing	Shanghai	7,2	9 900	1075 km
6	Sydney	Melbourne	7,0	9 500	706 km
7	Tokyo	Osaka	6,7	9 200	405 km
8	Tokyo	Fukuoka	6,6	9 100	883 km
9	Hongkong	Taipei	5,5	7 600	780 km
10	Tokyo	Okinawa	4,6	6 300	1554 km

Globale erfaringer etter utbygging av over 20 000 km høyhastighetsbane for 250 km/t eller raskere, er at slike baner erstatter fly nærmest helt pa reiser under 50 mil, mens flyruter pa over 150 mil ikke blir særlig pavirket. Blir reisetiden under 2 timer fra sentrum til sentrum er flyet utkonkurrert, er reisetiden over 5 timer tar ikke toget nevneverdig markedsandel.

Strekninger med flest flyreiser og 50 mil eller mindre mellom byene:

Rank	By 1	By 2	Passasjerer (mill pr ar)	Daglige passasjerer (hver vei)
1	Sao Paulo	Rio de Janeiro	7,7	10 600
2	Tokyo	Osaka	6,7	9 200
3	Los Angeles	Las Vegas	2,4	3 300
4	Madrid	Barcelona	2,2	3 000
5	Oslo	Stavanger	2,1	2 900
6	Oslo	Trondheim	2,0	2 800
7	Oslo	Bergen	2,0	2 700
8	Berlin	Frankfurt am Main	1,8	2 500
9	Berlin	Munchen	1,8	2 500
10	Oslo	København	1,7	2 400

Listen inkluderer ikke flyruter over brede havstrekninger. Nærmest til a være pa listen er Dusseldorf-Munchen og Amsterdam-London. Flytrafikken Istanbul-Izmir antas a være pa niva med Madrid-Barcelona, men tallet er ikke kjent. Tallet for Oslo-København inkluderer flytrafikk Goteborg-København. Tallet for Oslo-Stavanger inkluderer Oslo-Kristiansand. Inkluderer man heller Oslo-Haugesund blir tallet bare rundt 100 passasjerer lavere per dag. Tettbefolkede Japan har flere korte flystrekninger med høy trafikk selv om de har høyhastighetsbaner. Derfor skal Japan na bygge en enda raskere maglevbane fra Tokyo til Osaka, for a fa ned flytrafikken. Ogsa fra Rio de Janeiro til Sao Paulo kommer det høyhastighetstog. Trafikken med fly Madrid-Barcelona var mer enn dobbelt sa høy før høyhastighetstoget der kom. Utbyggingen av høyhastighetstog i Tyskland og Norge er mer beskjeden, selv om landene na domnerer listen over mest trafikkerte korte flyruter. Et vanlig langdistansetog som de norske Signatur-togene gir med avgang hver time fra kl 06 til 22 i begge retninger en transportkapasitet pa 2,4 millioner seter i aret og 3 200 seter per retning per dag. Et mulig opplegg for lyntogstrekninger fra Oslo kunne vært direktetog til endepunktene en gang i timen og mer hyppigstoppende tog som stopper fem ganger pa veien pa motsatt halvtime.

Annen sivil luftfart [ rediger | rediger kilde ]

Under annen sivil luftfart regnes alle flyvninger som ikke er militære eller i fast rute. Dette kan være alt fra en hangglidning til en Boeing 747 med gods. Størstedelen av alle flyvninger pa en vanlig dag vil falle inn under denne kategorien.

Pa grunn av spennet i aktiviteter som faller inn i denne kategorien er det vanskelig a si noe generelt om den. Vi finner blant annet forretningsflyvninger, private flyvninger, flytrening, flyfotografering , luftambulanser , skogbrannslukking og mange andre typer flyvninger her.

Det er mange flere produsenter av sma og mellomstore fly enn av de store ruteflyene. Eksempler pa slike produsenter er Beriev , Cessna , Piper og Beechcraft .

Militær luftfart [ rediger | rediger kilde ]

Enkle ballonger ble brukt til overvakning og rekognosering sa tidlig som det 18. arhundre. Over mange ar har militære fly blitt bygget for a møte stadig høyere krav til kapasitet og presisjon. Kampen blant produsenter om kontraktene er hard, og forhandlingsrundene gar gjerne over flere ar. Flyene som blir valgt ut fra faktorer som kostnad, prestasjoner og produksjonshastighet.

Forskjellig typer fly [ rediger | rediger kilde ]

• Jagerfly – benyttes primært til a bekjempe andre fly. Eksempler pa slike fly er F-16 Fighting Falcon , MiG-29 , og Eurofighter Typhoon
• Angrepsfly – brukes mot taktiske mal pa bakken. Eksempler pa slike er Junkers Ju 87 stupbomber , og A-10
• Bombefly – benyttes til strategisk bombing av bakkemal. Eksempler pa slike fly er B-29 Superfortress og B-52 Stratofortress
• Overvakningsfly – brukes til overvakning og rekognosering. Eksempler pa slike er U-2 og Orion

Lufttrafikktjeneste [ rediger | rediger kilde ]

Lufttrafikktjeneste (ATC) er mennesker pa bakken som kommuniserer med fly i luften eller pa flyplassen for a sørge for en sikker avstand mellom flyene. Kontrolltjenesten koordinerer posisjoner som rapporteres inn fra flyene eller de bruker radar for a observere flyene. Ingen fly kan ta av eller lande ved kontrollerte flyplasser uten godkjenning fra kontrolltjenesten.

Flygekontrolltjeneste er spesielt viktig under instrumentinnflygning ved værforhold som hindrer sikten og gjør det vanskelig for piloter a se andre fly. I tillegg til sikring av avstander mellom fly sørger ogsa flygekontrolltjenesten for værrapporter, navigasjonsassistanse og andre tjenester for pilotene.

All kommunikasjon mellom fly og ATC foregar pa engelsk med et begrenset antall standardbegrep. Noen av glosene i denne kommunikasjonen er forskjellige fra engelsk, for eksempel talltegn 9 uttales "nainer".

Luftrommet under 20000 fot er inndelt i flere soner og kontrollomrader med forskjellige luftromstyper. Et kontrollomrade kontrolleres vanligvis av en flygeleder pa en fastsatt radiofrekvens. Nar et fly skal forlate omradet og skal inn i nytt omrade gir flygelederen flygeren ordre om a kontakte neste flygeleder, hva omradet kalles og hvilken frekvens han skal skifte til.

Smaflyplasser er vanligvis ukontrollerte, uten kontrolltarn. Luftrommet over plassen er vanligvis ukontrollert. Flygeren sender vanligvis radiomeldinger blindt og lytter pa flyplassens radiofrekvens. For fly i ukontrollert luftrom er det nyttig a ha radiokontakt med andre fly og utveksle posisjon, retning, bestemmelsested og høyde. Før smaflygere flyr inn i kontrollert luftrom ma de ha tillatelse fra vedkommende flygeleder.

Kortbaneflyplassene har ofte flygeinformasjonstjeneste fra tarn med AFIS-betjent som gir informasjon om trafikken, vindretning og lufttrykk. Flygeren har fullt ansvar for flygingen. Luftrommet over en AFIS- plass kalles TIZ (trafikk informasjons sone).

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Sikkerhetsteater
• Rettferdighetskultur

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Aviation ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Aviation ? galleri av bilder, video eller lyd pa Commons
• Luftfart museer i Europa Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine .
• Oversikt over alle Luftfartøy og Flyplasser i Norge.