Kart over
Konstantinopel
fra 1422
Tegnet av: Cristoforo Buondelmonti (1386?1430)
Seksjon av forsvarsmuren rundt Konstantinopel fra middelalderen
Interiør fra
Hagia Sofia
-katedralen i Konstantinopel
Foto: Andreas Wahra
Liste over østromerske keisere
gir oversikt over romerske keisere i tiden etter at keiser
Konstantin den store
ga byen
Konstantinopel
status som
romerrikets
hovedstad i 330. Keiserne fra 330 til 395 styrte hele Romerriket derfra. I 395 døde keiser
Theodosius den store
og imperiet ble permanent delt i to med Theodosius' to sønner som keiser i hvert sitt rike,
Vestromerriket
og
Østromerriket
. Vestromerriket gikk til grunne under de store folkevandringene pa 400-tallet og regnes som endelig knust ved den germanske Odovakars maktovertakelse i 476.
Selv om det katolske Vest-Europa anerkjente Østromerriket som Romerrikets arvtaker i flere arhundrer, kronet pave
Leo III
likevel
frankernes
konge,
Karl den store
, til romersk keiser den
25. desember
800
. Dette markerte dannelsen av
Det hellige tysk-romerske rike
, og det skjedde etter kroningen av
keiserinne Irene
i Østromerriket. Etter pavekirkens mening kunne ikke en kvinne være verdig eller berettiget til keisertronen. Det endelige bruddet mellom
den katolske pavekirken
og den ortodokse kirken kom med
det store skisma
i 1054.
I perioden 1204 til 1261 var Konstantinopel okkupert av styrker fra
Det fjerde korstog
og riket ble betegnet som
Det latinske riket
. Det oppsto da tre statsdannelser,
Keiserriket Nikea
,
Despotatet Epirus
og
Trapezunt-riket
, som alle hevdet a være Østromerrikets arvtaker. Listen omfatter keisere i alle nevnte riker. I 1261 inntok Nikeas keiser
Mikael VIII Palaiologos
Konstantinopel og imperiet var gjenopprettet. I 1453 ble Konstantinopel erobret av
Det osmanske rike
, og Østromerriket ble aldri gjenopprettet.
Listen omfatter ikke tallrike medkeisere i
Østromerriket
(Det bysantinske riket) som aldri oppnadde status som seniorkeiser eller ble eneherskere. Før
Herakleios
bar keiserne de
latinske
titlene som hadde blitt inkorporert i keiserverdigheten i løpet av arene;
Imperator
Cæsar
...
Augustus
. Herakleios brøt med den gamle tradisjon og innførte
gresk
sprak som keiserrikets offisielle sprak i 620, og med dette tok han den greske tittelen
basileus
(Βασιλε??), som betydde enehersker med arverett. Alle bysantinske keisere sa pa seg selv som
romerske
keisere. ≪
Bysants
≫ var det gamle navnet pa byen (grunnlagt 657 f.Kr.) som Konstantin bygde om og døpte om til Konstantinopel, og som han gjorde til imperiets hovedstad i 330. Begrepet ≪bysantinsk≫ ble først benyttet av vestlig
historiografi
langt senere, pa
1500-tallet
.
Lista er i hovedsak basert pa lister i Norwich,
Bysants' historie
(1997) (s. 394-397) og
Encyclopædia Britannica Online
. Navneformer kan avvike noe, og de forskjellige kildene kan ha benyttet forskjellige tilnavn og slektsnavn.
Oversikten viser de østromerske keisere fra Konstantin den store flyttet Romerrikets hovedstad fra Roma til Konstantinopel i 330 til Konstantin XI Palaiologos falt i kamp mot
osmanene
i 1453.
| Tidsperiode
|
Rikets navn
|
Kommentar
|
| 330?395
|
Romerriket
|
Romerrikets keiser styrte periodevis hele Romerriket med Konstantinopel som hovedstad.
|
| 395?1204
|
Østromerriket
|
Romerriket var delt i et vestrike og et østrike. Vestromerriket gikk til grunne i 476, men gjenoppsto som
Det tysk-romerske rike
i 800.
|
| 1204?1261
|
Det latinske riket
|
Dannet etter at
Det fjerde korstog
inntok Konstantinopel.
|
| 1204?1261
|
Keiserriket Nikea
|
Eksilriket til keiseren som ble fordrevet fra Konstantinopel.
|
| 1205?1479
|
Despotatet Epirus
|
Konkurrerende eksilrike mens korsfarerne okkuperte Konstantinopel.
|
| 1204?1461
|
Trapezunt-riket
|
Opprettet i kjølvannet av korsfarererobringen.
|
| 1261?1453
|
Østromerriket
|
Gjenopprettet da styrker fra Nikea gjenerobret Konstantinopel.
|
Det konstantinske dynasti (324?363)
[
rediger
|
rediger kilde
]
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Konstantin den store
Gresk: Κωνσταντ?νο? Α? ? Μ?γα?
Latin:
Gaius Flavius Valerius Aurelius Constantinus
|
324?337
|
Han innførte kristendommen som religiøs tro i imperiet og flyttet romerrikets hovedstad fra Roma til den byen som fikk hans navn ? Konstantinopel ? i 330.
|
 |
Konstantius II
Gresk: Κωνστ?ντιο? [Β?]
Latin:
Flavius Iulius Constantius
|
337?361
|
Sønn av Konstantin den store. Da Konstantin døde ble riket delt mellom hans tre sønner, og Konstantius II overtok Østromerriket.
Konstantin II
fikk kontrollen i
Gallia
, mens
Konstans
fikk Italia med omland.
|
 |
Julian den frafalne
Gresk: ?ουλιαν?? ? Παραβ?τη?
Latin:
Flavius Claudius Iulianus
|
361?363
|
Han ble født i mai 332, barnebarn av
Konstantius I Klorus
og fetter av Konstantius II. Han ble utropt til keiser av sin arme i Gallia og ble legitimt keiser da Konstantius II døde. Julian ble drept i krig mot
Sasanideriket
(
perserne
) i 363. Tilnavnet ≪den frafalne≫ henspiller pa at han fornektet den kristne tro (som den siste av de romerske keisere) og bekjente seg til tradisjonell
romersk religion
.
|
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Jovianus
Gresk: ?οβιαν??
Latin:
Flavius Iovianus Augustus
|
363?364
|
Født i 331. Militær bakgrunn og kommandant for elitestyrkene i øst. Ble noe overraskende utnevnt til keiser da Julian døde plutselig og det var behov for raskt a kunne møte den militære trussel fra perserne.
|
Det valentinske dynasti (364?392)
[
rediger
|
rediger kilde
]
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Valentinian I
Latin:
Flavius Valentinianus Augustus
|
364?375
|
Født i 321 i Kroatia. Sønn av general Gratianus Major og bror til keiser Valens. Den siste av de romerske keisere som hadde
de facto
kontroll over hele Romerriket. Styrte selv vesentlig de vestlige provinser, mens hans medkeisere (Valens, Gratian) etterhvert styrte andre provinser og deler av riket.
|
 |
Valens
Latin:
Flavius Iulius Valens Augustus
|
364?378
|
Født i 328 og var soldat i den romerske hær. Han ble utpekt til keiser i Østromerriket av sin eldre bror Valentinian I. Han ble drept under goternes beleiring av Konstantinopel i 378.
|
 |
Gratian
Latin:
Flavius Gratianus Augustus
|
378?379
|
Født i 359 som eldste sønn av Valentinian I. Han var den første keiser om bekjente seg til kristendommen slik den var formulert pa
Konsilet i Nikea
i 325 og senere pa
Konsilet i Konstantinopel
i 381.
|
 |
Valentinian II
Latin:
Flavius Valentinianus Augustus
|
375?392
|
Født i 371 og utropt til keiser bare fire ar gammel. Han utøvde i liten grad makten selv, mens den reelle makten la hos medregenter og hos generalene. Han ble drept eller begikk selvmord 19 ar gammel.
|
Det theodosiske dynasti (395?457)
[
rediger
|
rediger kilde
]
Fra 395 ble Romerriket permanent delt i et selvstendig vestrike og et selvstendig østrike med hovedsete i Konstantinopel fram til 1204.
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Theodosius I den store
Gresk: Θεοδ?σιο? Α? ? Μ?γα?,
Latin:
Flavius Theodosius Augustus
|
379?395
|
Født 11. januar 347, aristokrat og militær leder, svoger til Gratian, som utnevnte ham som keiser i Østromerriket. Fra 392 til sin død var han romersk enekeiser, og den siste som regjerte hele Romerriket før det ble delt mellom hans to sønner.
|
|
Arcadius
Gresk: ?ρκ?διο?
Latin:
Flavius Arcadius
|
395?408
|
Født i 377 eller 378 som eldste sønn av Theodosius I. Da Theodosius I døde i 395, ble det romerske imperiet permanent delt mellom
Østromerriket
, ogsa kjent som Det bysantinske rike, og
Vestromerriket
. Theodosius' eldste sønn Arcadius ble keiser i øst, mens hans yngste sønn
Honorius
ble keiser i vest.
|
 |
Theodosius II
Gresk: Θεοδ?σιο? Β?
Latin:
Flavius Theodosius
|
408?450
|
Født 401 som eneste sønn av Arcadius og ble keiser etter farens død. Flavius Anthemus var regent for den mindrearige keiseren fra 408 til 414. Theodosius døde etter en rideulykke i 450.
|
 |
Aelia Pulcheria
Gresk: Α?λ?α Πουλχερ?α
Latin:
Aelia Pulcheria
|
450?453
|
Født 398 eller 399, datter av Arcadius, regjerte sammen med sin ektemann Markian som keiserinne fram til sin død i 453.
|
 |
Markian
Gresk: Μαρκιαν??
Latin:
Flavius Marcianus Augustus
|
450?457
|
Født i 396. Soldat og politiker som giftet seg med Aelia Pulcheria, søster til Theodosius II. Regjerte sammen sin kone fra 450 og som enekeiser etter Pulcherias død i 453.
|
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Leo I den store
Gresk: Λ?ων Α? ? Θρ?ξ, ? Μακ?λλη?, ? Μ?γα?
Latin:
Flavius Valerius Leo
|
457?474
|
Født i Dacia i
Trakia
ca. 400, og av bessiansk herkomst. Han gjorde militær karriere og ble utnevnt til keiser av den gotiske militærkommandøren
Aspar
da Markian døde. Han var den første keiseren som ble kronet av
patriarken av Konstantinopel
.
|
 |
Leo II
Gresk: Λ?ων Β? ? Μικρ??
Latin:
Flavius Leo
|
474
|
Født ca. 467, han var barnebarn av Leo I og sønn av Leos datter Ariadne og hennes mann
Zenon
. Utropt til
cæsar
og deretter medkeiser høsten 473, like etter hans kroning som Leo II ble hans far Zenon utnevnt til regent og kronet til medkeiser. Leo II døde kort tid etter, muligens forgiftet.
|
 |
Zenon
Gresk: Ζ?νων
Latin:
Flavius Zeno
|
474?491
|
Født ca. 425 i
Isauria
, hans navn fra fødselen var Tarasicodissa. Han gjorde militær karriere under Leo I og giftet seg med hans datter Ariadne. Han ble medkeiser sammen Leo II i 474 og enekeiser etter hans død samme ar. Han ledet sitt rike gjennom folkevandringstidens store utfordringer, og under hans regjeringstid i Konstantinopel falt Vestromerriket.
|
 |
Basiliskos
Gresk: Βασιλ?σκο?
Latin:
Flavius Basiliscus
|
475?476
|
General og svoger til Leo I, prøvde a styrte Zenon, men Zenon kom tilbake aret etter og avsatte Basiliskos, fengslet ham og fikk ham tatt av dage.
|
 |
Anastasios I
Gresk: ?ναστ?σιο? Α? ? Δ?κορο?
Latin:
Flavius Anastasius
|
491?518
|
Født ca. 430. Han var embetsmann og ble utvalgt til a gifte seg med Zenons enke Ariadne, og ble deretter keiser. Han reformerte skattesystemet og myntenheten, og klarte gjennom nøysomhet i forvaltningen a forbedre rikets økonomi. Under hans styre gjorde bulgarerne sine første fremstøt mot imperiet. Anastasios døde barnløs, og det leoninske dynasti mistet makten.
|
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Justinus I
Gresk: ?ουστ?νο? Α?
Latin:
Flavius Iustinus
|
518?527
|
Født ca. 450 i Bederiana. Han var offiser i militæret og kommanderte livvakten til Anastasius I. Da Anastasius døde ble han utpekt av hæren og folket til a overta som keiser.
|
 |
Justinian I den store
Gresk: ?ουστινιαν?? Α? ? Μ?γα?
Latin:
Flavius Petrus Sabbatius Iustinianus
|
527?565
|
Født i 482 eller 483 og var nevø av Justinus I. Han ble sannsynligvis medkeiser 1. april 527 og enekeiser da Justinus døde. Han gjenerobret store deler av imperiets vestlig omrader i Italia, Spania og Nord-Afrika. Han var ogsa mannen bak
Corpus juris civilis
, de sivilrettslige lover som har pavirket senere lover i mange europeiske land.
|
 |
Justinus II
Gresk: ?ουστ?νο? Β?
Latin:
Flavius Iustinus Iunior
|
565?578
|
Født ca. 520, nevø av Justinian I og overtok etter ham med støtte fra hæren og senatet. Han ble sinnssyk og imperiet ble styrt av regenter, først hans kone Sophia, deretter den senere keiser Tiberius II Konstantin.
|
 |
Tiberius II Konstantin
Gresk: Τιβ?ριο? Β?
Latin:
Flavius Tiberius Constantinus
|
578?582
|
Født ca. 535. Han hadde militær bakgrunn og var adoptivsønn til Justinus II. Han ble regent i 574 da Justinus ble syk, og overtok som keiser etter ham.
|
 |
Maurikios
Gresk: Μαυρ?κιο?
Latin:
Flavius Mauricius Tiberius
|
582?602
|
Født i 539 i
Kappadokia
. Han var general i hæren, ble gift med datter til Tiberius II Konstantin og overtok som keiser etter ham. Han ble avsatt etter et kupp av Fokas tyrannen og henrettet 27. november 602.
|
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Fokas tyrannen
Gresk: Φωκ??
Latin:
Flavius Phocas
|
602?610
|
Han var offiser i Balkan-hæren og ledet et opprør i 602 hvor keiser Maurikios ble avsatt og henrettet. Han førte et diktatorisk styre og ble mer og mer upopulær til han ble avsatt og henrettet av Herakleios i 610.
|
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Herakleios
Gresk: ?ρ?κλειο?
Latin:
Flavius Heraclius
|
610?641
|
Født ca. 575 som eldste sønn av
Eksarken
av Afrika, Herakleios den eldre. Begynte et opprør mot Fokas i 609 og avsatte ham i oktober 610. Avsluttet krigen mot
sasanidene
(602?628), men var ikke i stand til a stoppe den muslimske erobringen av
Syria
. Erstattet offisielt
latin
med
gresk
som sprak for administrasjonen.
|
 |
Konstantin III
Gresk: ?ρ?κλειο? ν?ο? Κωνσταντ?νο?
Latin:
Heraclius Novus Constantinus
|
641
|
Født 3. mai 612 som eldste sønn av Herakleios og hans første kone Fabia Eudokia. Utnevnt til medkeiser i 613 og kom pa tronen sammen med sin yngre bror Heraklonas etter at Herakleios var død. Døde av tuberkulose, pastatt forgiftet av keiserens enke Martina.
|
|
Heraklonas Konstantin
Gresk: ?ρακλων??
Latin:
Heraclianus
|
641
|
Født i 626 i
Georgia
, sønn av Herakleios og halvbror til Konstantin III. Medkeiser i 641 og enekeiser samme ar da halvbroren døde. Mistenkt for medvirkning til brorens død og deretter landsforvist.
|
 |
Konstans II
Gresk: Κ?νστα? Β?
Latin:
Constantus II
|
641?668
|
Født i 630. Sønn av Konstantin III og utropt til keiser 11 ar gammel. Hans regjeringstid ble preget av kamp mot den fremvoksende muslimske bevegelse.
|
 |
Konstantin IV
Gresk: Κωνσταντ?νο? Δ? ? Πωγων?το?
Latin:
Flavius Constantinus Augustus
|
668?685
|
Født i 652 og overtok makten da hans far Konstans II ble drept. Han var den som innkalte til
Det tredje konsil i Konstantinopel
i 680/681 som fordømte
monoteletismen
som kjettersk. Han døde av dysenteri i 685.
|
 |
Justinian II
Gresk: ?ουστινιαν?? Β? ? ?ιν?τμητο?
Latin:
Iustinianus Augustus
|
685?695
|
Født i 669, sønn av Konstantin IV. Han ble medkeiser i 681 og keiser da hans far døde. Han ble avsatt i et militærkupp i 695 og sendt i eksil, men ble gjeninnsatt i 705.
|
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Leontios
Gresk: Λε?ντιο?
|
695?698
|
General fra
Isauria
som avsatte Justinian II ved et kupp, men ble selv avsatt i 698. Han ble henrettet i 706.
|
 |
Tiberius III Apsimar
Gresk: Τιβ?ριο? Γ? ?ψ?μαρο?
|
698?705
|
Admiral av germansk herkomst, han het opprinnelig Apsimar. Han gjorde opprør mot Leontius etter et mislykket felttog. Styrte under navnet Tiberius til han ble avsatt av Justinian II i 705. Han ble henrettet i februar 706.
|
|
Justinian II
Gresk: ?ουστινιαν?? Β? ? ?ιν?τμητο?
|
705?711 (gjeninnsatt)
|
Den tidligere keiser Justinian (685?695) gjenerobret makten i 705 med støtte fra bulgarerne. Hans sønn Tiberius ble kronet til medkeiser i 706, men de ble avsatt og henrettet i et nytt opprør i 711.
|
 |
Filippikos Bardanes
Gresk: Φιλιππικ?? Βαρδ?νη?
|
711?713
|
General av armensk opprinnelse. Han avsatte Justinian i et opprør i 711, men ble selv avsatt og blindet i et opprør i 713. Han døde i januar 714.
|
 |
Anastasios II
Gresk: ?ναστ?σιο? Β?
|
713?715
|
Het opprinnelig Artemios og var sekretær i statsadministrasjonen under Filippikos. Da Filippikos ble styrtet, valgte soldatene Anastasios til ny keiser. Han ble styrtet i et nytt kupp i 715, og ble drept i 718 under forsøk pa a gjenerobre tronen.
|
 |
Theodosius III
Gresk: Θεοδ?σιο? Γ?
|
715?717
|
Tidligere finansminister som ble utropt til keiser av de opprørske troppene i Trakia. Kom til Konstantinopel i 715, men ble avsatt under Leo III's opprør i 717. Etter abdikasjonen gikk han i kloster.
|
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Leo III
Gresk: Λ?ων Γ? ? ?σαυρο?
|
717?741
|
Født ca. 685 i
Kahramanmara?
. Han steg i gradene til han ble general og ledet et opprør i 717 hvor han ble utropt til keiser. Han slo tilbake den arabiske beleiringen av Konstantinopel i 717/718 og innførte
ikonoklasmen
i keiserriket.
|
 |
Konstantin V
Gresk: Κωνσταντ?νο? Ε? ? Κοπρ?νυμο?
|
741
|
Han ble født i juli 718 som eneste sønn av Leo III. Medkeiser fra 720. Han ble styrtet sammen sin far av tronraneren Artabasdos i 741, men gjenerobret tronen.
|
 |
Artabasdos
Gresk: ?ρτ?βασδο?
|
741?743
|
General og Leo III's svigersønn. Han ledet et opprør mot Leo III i 741, men ble styrtet av Konstantin V to ar senere. Han ble blindet og sendt i kloster.
|
|
Konstantin V
Gresk: Κωνσταντ?νο? Ε? ? Κοπρ?νυμο?
|
743?775 (gjeninnsatt)
|
Gjenerobret tronen fra Artabasdos, og fortsatte sin fars ikonoklastiske religionspolitikk.
|
 |
Leo IV
Gresk: Λ?ων Δ? ? Χ?ζαρο?
|
775?780
|
Født 25. januar 750 som eldste sønn av Konstantin V. Han var medkeiser fra 751 og etterfulgte sin far som keiser.
|
|
Konstantin VI den blinde
Gresk: Κωνσταντ?νο? ??
|
780?797
|
Født i 771 som eneste barn av keiser Leo IV. Han ble medkeiser fra 776 og enekeiser med sin mor Irene som regent da hans far døde i 780. Ble avsatt av sin mor i 797, fengslet og blindet, og døde sannsynligvis av mishandlingen kort tid senere.
|
 |
Irene av Athen
Gresk: Ε?ρ?νη ? ?θηνα?α
|
797?802
|
Født ca. 752 i Athen og gift med Leo IV. Hun var regent for sin sønn Konstantin IV fra 780 til 790. Hun innkalte til det
andre konsil i Nikea
i 787 der ikonoklasmen ble fordømt. I 797 avsatte hun sin sønn og overtok som keiserinne. Hun ble avsatt ved et kupp i 802 og døde i eksil aret etter.
|
Det nikeforiske dynasti (802?813)
[
rediger
|
rediger kilde
]
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Nikeforos I
Gresk: Νικηφ?ρο? Α? ? Λογοθ?τη?
|
802?811
|
Finansminister under keiserinne Irene som fikk avsatt keiserinnen i 802 og ble selv keiser. Han ble drept i kamp mot khan
Krum av Bulgaria
i 811.
|
 |
Staurakios
Gresk: Σταυρ?κιο?
|
811
|
Sønn av Nikeforos I og medkeiser fra 803. Han ble keiser etter sin far i juli 811, men abdiserte allerede 2. oktober samme ar og ble munk. Han døde i 812.
|
 |
Mikael I Rangabe
Gresk: Μιχα?λ Α? Ραγγαβ?
|
811?813
|
Svigersønn til Nikeforos I og etterfulgte Staurakios da han abdiserte. Han abdiserte selv etter opprøret fra Leo V den armenske og trakk seg tilbake til et kloster, hvor han døde 11. januar 844. Han regjerte sammen med sin eldste sønn Theophylakt som medkeiser.
|
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Leo V
Gresk: Λ?ων Ε? ? ?ρμ?νιο?
|
813?820
|
General av armensk opprinnelse, født ca. 775. Han gjorde opprør mot Mikael I og ble keiser. Utnevnte sin sønn Symbatios til medkeiser under navnet Konstantin i desember 813. Han gjeninnførte
ikonoklasmen
i den religiøse billedstriden. Drept under en konspirasjon som ble ledet av Mikael Amorian som etterpa ble keiser Mikael II.
|
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Mikael II
Gresk: Μιχα?λ Β? ? ?ξ ?μορ?ου
|
820?829
|
Født i 770 i Amorium. Han var offiser og venn av Leo V, og støttet ham under kuppet mot Mikael I Rangabe i 813. I 820 ledet han en konspirasjon som drepte Leo V.
|
 |
Teofilos
Gresk: Θε?φιλο?
|
829?842
|
Født i 813 som eneste sønn av Mikael II. Han ble medkeiser i 821 og etterfulgte sin far som keiser. Han ledet lange kriger mot araberne.
|
 |
Mikael III
Gresk: Μιχα?λ Γ? ? Μ?θυσο?
|
842?867
|
Født i 840 og overtok som keiser to ar gammel da faren Teofilos døde. Hans mor
Theodora
fungerte som regent, og hun avskaffet ikonoklasmen i 843. I en fredsavtale i 864 fikk han innført den ortodokse kristendommen i det bulgarske riket. Drept under et statskupp i 867. Mikael ble i enkelte av samtidens skrifter betegnet som ≪Mikael drukkenbolten≫.
|
Det makedonske dynasti (867?1056)
[
rediger
|
rediger kilde
]
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Basileios I
Gresk: Βασ?λειο? Α? ? Μακεδ?ν
|
867?886
|
Han ble født i
Theme
Makedonia
ca. 811, steg i gradene ved hoffet og ble favorisert av Michael III. Han gjennomførte drap pa Mikael III og etablerte den makedonske dynastiet. Han ledet vellykkede kriger i øst mot araberne, og gjenvant Sør-Italia for imperiet.
|
 |
Leo VI den vise
Gresk: Λ?ων ?? ? Σοφ??
|
886?912
|
Født 19. september 866, offisielt som sønn av Basileios I, men det var en kjent sak at Basileios' kone var elskerinnen til keiser Mikael III. Under hans styre ble imperiet angrepet av de muslimske
sarasenerne
, og Leo mislyktes ogsa i sin krig mot bulgarerne under
Simeon I av Bulgaria
.
|
 |
Aleksander
Gresk: ?λ?ξανδρο?
|
912?913
|
Født i 870 som sønn av Basileios I. Han ble medkeiser i 879. Han overtok som keiser da broren (eller halvbroren) Leo VI døde i 912. Han ble betraktet som lat, fordrukken og ond. Han døde av utmattelse etter en polokamp.
|
 |
Konstantin VII Porfyrogennetos
Gresk: Κωνσταντ?νο? Ζ? ? Πορφυρογ?ννητο?
|
913?959
|
Sønn av Leo VI, født i mai 907. Han ble medkeiser ett ar gammel, og overtok som (mindrearig) keiser i 913 under regentskap. Han etterlot seg en rekke bøker om vitenskapelige og statsforvaltningsmessige emner, blant annet
≪De administrando imperio≫
og
≪De ceremoniis≫
.
|
 |
Romanos I
Gresk: Ρωμαν?? Α? Λεκαπην??
|
919?944
|
Ikke-aristokratisk bakgrunn, men gjorde militær karriere og ble admiral, medkeiser og beskytter for den mindrearige Konstantin VII som ogsa giftet seg med Romanos' datter. Han fikk avsluttet krigen mot Bulgaria. Han sørget ogsa for at hans sønner ble medkeisere, men to av dem fikk avsatt faren og utviste ham til et kloster hvor han døde i 948.
|
 |
Romanos II Porfyrogennetos
Gresk: ?ωμαν?? Β? ? Πορφυρογ?ννητο?
|
959?963
|
Han var Romanos I's eneste sønn etter at hans to eldre brødre ble drept. Han var født i 938 og regjerte fra farens død, men det var først og fremst evnukken
Joseph Bringas
som sto for styringen.
|
 |
Nikeforos II Fokas
Gresk: Νικηφ?ρο? Β? Φωκ??
|
963?969
|
Født ca. 912 ogtilhørte den meget innflytelsesrike Fokas-familien. Han var en meget dyktig general og ble utnevnt til regent for de mindrearige keiserne Basileios II og Konstantin VIII etter at Romanos II var død. Han giftet seg ogsa med Romanos' enke, Theophano.
|
 |
Johannes I Tzimiskes
Gresk: ?ω?ννη? Α? Κουρκο?α? ? Τζιμισκ??
|
969?976
|
Født ca. 925 og var nevø av Nikeforos II Fokas. Han kom pa kant med sin onkel og ledet et opprør hvor Nikeforos ble drept. Som sin onkel var han en dyktig general.
|
 |
Basileios II
Gresk: Βασ?λειο? Β? ? Βουλγαροκτ?νο?
|
976?1025
|
Født i 958 som eldste sønn til den tidligere keiser Romanos II. Han fikk i stand en allianse med
Kievrikets
mektige tsar
Vladimir I den store
ved a la ham gifte seg med sin søster
Anna av Bysants
. Han erobret store omrader i Bulgaria og Syria, og hans regjeringstid markerte et høydepunkt i imperiets historie.
|
 |
Konstantin VIII Porfyrogennetos
Gresk: Κωνσταντ?νο? Η? ? Πορφυρογ?ννητο?
|
1025?1028
|
Han ble født i 960 og var en yngre bror av Basileios II. Han var en svakere leder enn sin bror og levde i skyggen av ham. Da han overtok som keiser ble han en kasteball for det innflytelsesrike aristokratiet. Pa sitt dødsleie ga han ordre om at hans datter Zoe skulle gifte seg med Romanos Argyros som dermed ble ny keiser sammen Zoe.
|
 |
Zoe Porfyrogenita
Gresk: Ζω? Πορφυρογ?ννητη
|
1028?1050
|
Som eldste barn av Konstantin VIII var hun eneste ætling i det makedonske dynastiet, og hun overtok makten som keiserinne etter farens død. Hun var først utsett til a gifte seg med den
tysk-romerske
keiser
Otto III
, men han døde rett før bryllupet. Senere styrte hun Østromerriket sammen med sine i alt tre ektemenn, Romanos III, Mikael IV og Konstantin IX. Pa slutten matte hun dele makten med sin yngre søster Theodora.
|
 |
Romanos III Argyros
Gresk: ?ωμαν?? Γ? ?ργυρ??
|
1028?1034
|
Han var en eldre aristokrat (født i 968) som av Konstantin VIII ble utpekt til a gifte seg med Zoe Porfyrogenita som var arving til tronen. Han overtok som keiser da Konstantin døde noen dager senere.
|
 |
Mikael IV Paflagonieren
Gresk: Μιχα?λ Δ? ? Παφλαγ?ν
|
1034?1041
|
Mikael Paflagonieren var født i 1010 og ble keiserinne Zoes elsker enna mens ektemannen Romanos III levde. Etter Romanos' død giftet han seg med Zoe og ble keiser. Han døde etter lang tids sykdom.
|
 |
Mikael V Kalafates
Gresk: Μιχα?λ Ε? ? Καλαφ?τη?
|
1041?1042
|
Født i 1015 og var Mikael IV's nevø og adoptivsønn. Han forsøkte a frata Zoe makten, men matte trekke seg etter kort tid pa grunn av Zoes og søsteren Theodoras popularitet. Han ble kastrert og sendt i kloster hvor han døde i 1042.
|
 |
Konstantin IX Monomakos
Gresk: Κωνσταντ?νο? Θ? Μονομ?χο?
|
1042?1055
|
Født ca. 1000 av aristokratiske foreldre. Han ble sendt i eksil til Lesbos av Mikael IV, men returnerte da han døde og ble utpekt til a gifte seg med keiserinne Zoe. Han levde et noe utsvevende liv. Under hans regjeringstid opplevde imperiet invasjoner fra
petsjenegerne
pa Balkan og
seldsjukkene
fra øst, og dessuten striden som førte til
det store skisma
, det vil si splittelsen mellom den katolske og den ortodokse kirken i 1054.
|
 |
Theodora Porfyrogenita
Gresk: Θεοδ?ρα
|
1055?1056
|
Født i 984 som en yngre søster av Zoe Porfyrogenita (datter av Konstantin VIII). Hun ble medkeiserinne i 1042 da Zoe giftet seg for tredje gang. Etter at Zoe døde i 1050 og hennes mann Konstantin IX i 1055 ble hun enehersker. Hun utropte Mikael VI Stratiotikos til sin etterfølger pa keisertronen.
|
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Mikael VI Stratiotikos
Gresk: Μιχα?λ ?? Βρ?γγα?, ? Στρατιωτικ??, ? Γ?ρων
|
1056?1057
|
Byrakrat og militær leder ved hoffet til Theodora som ble avsatt av Isak I Komnenos og sendt i kloster hvor han døde i 1059.
|
Det komnenske dynasti (1057?1059)
[
rediger
|
rediger kilde
]
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Isak I Komnenos
Gresk: ?σα?κιο? Α? Κομνην??
|
1057?1059
|
Født ca. 1005. Han hadde stor suksess som general i hæren og hadde støtte i militærvesenet. Han ble utropt til keiser etter at Mikael VI trakk seg 31. august 1057. Han gikk av i 1059 og døde to ar senere.
|
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Konstantin X Dukas
Gresk: Κωνσταντ?νο? Ι? Δο?κα?
|
1059?1067
|
Født i 1006. Han var general og nær alliert med Isak I. Han etterfulgte Isak som keiser i 1059. Han utnevnte sine sønner Mikael, Andronikos og Konstantios som medkeisere, og Mikael ble innsatt som keiser da Konstantin døde i 1067.
|
 |
Romanos IV Diogenes
Gresk: Ρωμαν?? Δ? Διογ?νη?
|
1067?1071
|
Født i 1032. Han var general og ble utpekt til a gifte seg med keiserinne Eudokia som var blitt enke i 1067. Styrte som regent for Eudokias sønn Mikael fram til 1071 da han ble avsatt etter slaget ved Manzikert. Han ble blindet og sendt i eksil hvor han døde kort tid etter.
|
 |
Mikael VII Dukas
Gresk: Μιχα?λ Ζ? Δο?κα?
|
1067?1078
|
Født 1050 som Konstantin X's eldste sønn. Medkeiser fra 1059 og keiser da faren døde i 1067, men som mindrearig var han det første aret under sin mors (Eudokia Makrembolitissa) regentskap. I perioden 1068-1071 var morens nye ektemann Romanos IV ≪senior≫-keiser, mens Mikael overtok denne tittelen i 1071. Han trakk seg under et opprør ledet av Nikeforos Botaniates i 1078 og døde som munk i 1090.
|
 |
Nikeforos III Botaniates
Gresk: Νικηφ?ρο? Γ? Βοτανει?τη?
|
1078?1081
|
Født i 1001 og var ≪strategos≫ i theme Anatolic. Han gjorde opprør mot Mikael VII og ble hilst velkommen i Konstatinopel, men ble senere styrtet av Komnenos-familien. Han trakk seg tilbake til et kloster i 1081 hvor han døde senere samme ar.
|
Det komnenske dynasti (1081?1185)
[
rediger
|
rediger kilde
]
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Alexios I Komnenos
Gresk: ?λ?ξιο? Α? Κομνην??
|
1081?1118
|
Nevø av Isak I Komnenos som ble født i 1056. Han var general som sto i spissen for et kupp mot Nikeforos III. Han gjeninnsatte Konstatin Dukas som medkeiser og utnevnte sin eldste sønn Johannes II til medkeiser i 1092.
|
 |
Johannes II Komnenos
Gresk: ?ω?ννη? Β? Κομνην??
|
1118?1143
|
Født i 1087 som eldste sønn til Alexios I. Han var medkeiser fra 1092 og etterfulgte sin far som keiser. Han var en populær og nøysom keiser og ble omtalt som ≪Johannes den gode≫. Han utnevnte sin sønn Alexios Komnenos til medkeiser i 1122, men han døde før sin far.
|
 |
Manuel I Komnenos
Gresk: Μανου?λ Α? Κομνην??
|
1143?1180
|
Født i 1118 som fjerde og yngste sønn til Johannes II. Faren utnevnte ham til keiser pa sitt dødsleie framfor sin eldre gjenlevende bror Isak Komnenos. Han var en energisk keiser som førte flere kriger med stor suksess, men hans forbruk utarmet imperiets ressurser.
|
 |
Alexios II Komnenos
Gresk: ?λ?ξιο? B? Κομνην??
|
1180?1183
|
Født i 1169 som Manuel I's eneste sønn. Han styrte under sin mors, Maria av Antiochs, regentskap fram til 1182. I 1183 ble han styrtet og drept av Andronikos I.
|
 |
Andronikos I Komnenos
Gresk: ?νδρ?νικο? Α? Κομνην??
|
1183?1185
|
Født ca. 1118 og var sønn av Manuels I's bror Isak Komnenos. Han var general og ble fengslet og senere sendt i eksil etter et kuppforsøk. I 1183 lyktes han i a ta makten fra Alexios II og hans mor som var regent. En svært upopulær keiser som ble styrtet i 1185 og lynsjet etter et folkeopprør.
|
Det angelanske dynasti (1185?1204)
[
rediger
|
rediger kilde
]
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Isak II Angelos
Gresk: ?σα?κιο? Β? ?γγελο?
|
1185?1195
|
Født i september 1156 og tilranet seg tronen i spissen for et opprør mot Andronikos I. Hans regjeringstid var preget av opprør og kriger pa Balkan, spesielt mot Bulgaria. Han ble avsatt, blindet og fengslet av sin eldre bror, Alexios III.
|
 |
Alexios III Angelos
Gresk: ?λ?ξιο? Γ? ?γγελο?
|
1195?1203
|
Født i 1153, Alexios var en eldre bror av Isak II. Hans regjeringstid var preget av vanstyre og økt makt til landadelen. Han ble avsatt av
Det fjerde korstog
og flyktet fra Konstantinopel. Han døde i fangenskap i
Keiserriket Nikea
i 1211.
|
 |
Alexios IV Angelos
Gresk: ?λ?ξιο? Δ? ?γγελο?
|
1203?1204
|
Sønn av Isak II, født i 1182. Ble innsatt sammen sin far av korsfarerne, men begge ble avsatt i januar 1204. Han døde av kvelning 8. februar 1204.
|
|
Isak II Angelos
(gjeninnsatt)
Gresk: ?σα?κιο? Β? ?γγελο?
|
1203?1204
|
Gjeninnsatt sammen med sin sønn Alexios IV. Han ble igjen avsatt (av Alexios V) og døde i januar 1204, muligens forgiftet.
|
 |
Alexios V Dukas
Gresk: ?λ?ξιο? Ε? Δο?κα? ? Μο?ρτζουφλο?
|
1204
|
Født i 1140, svigersønn av Alexios III og en høytstaende aristokrat Han avsatte Isak II og Alexios IV i et palasskupp. Han forsøkte a sla tilbake korsfarerne, men de erobret Konstantinopel og tvang ham pa flukt. Han oppholdt seg i eksil hos Alexios III, men ble senere blindet av sistnevnte. Han ble fanget av korsfarerne og henrettet i desember 1205.
|
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
|
Konstantin Laskaris
Gresk: Κωνσταντ?νο? Λ?σκαρη?
|
1204
|
Var (sannsynligvis) keiser en svært kort periode under
Det fjerde korstogs
invasjon i Konstantinopel i 1204. Konstantin flyktet ut av byen umiddelbart etter utnevnelsen.
|
Rikene under og etter det fjerde korstog
[
rediger
|
rediger kilde
]
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Balduin I
|
1204?1205
|
Født i 1172 som Balduin IX, greve av
Flandern
. Han var en av lederne for
Det fjerde korstog
som invaderte Konstantinopel i 1204. Keisertittelen ble tilbudt
Enrico Dandolo
,
doge
av
Venezia
som ledet
Det fjerde korstog
, men da han avslo ble Balduin valgt. Ble arrestert og drept i kamp i 1205.
|
 |
Henrik av Flandern
|
1205?1216
|
Født i 1174, bror til Balduin I og den senere regent Yolanda. Ble ansett for a være en dyktig og pragmatisk leder som stabiliserte det latinske styret i Konstantinopel.
|
 |
Peter II av Courtenay
|
1216?1217
|
Født ca. 1155, sønn av Peter I av Courtenay og Elizabeth de Courtenay. Peter I var sønn av kong
Ludvig VI av Frankrike
. Han ble utnevnt til keiser mens han var i Frankrike, og pa reisen til Konstantinopel ble han arrestert og døde senere i fangenskap, slik at han aldri rakk a fungere som keiser.
|
|
Yolanda av Flandern
|
1217?1219
|
Enke etter Peter, regent for sin ektemann mens han satt i fangenskap. Hadde to barn Robert I og Balduin II, med keiser Peter II som senere ble keisere.
|
|
Conon de Bethune
|
1219
|
Fransk adelsmann og dikter. Regent for den nyutnevnte keiser Robert I mens han var i Frankrike, men døde i desember samme ar
|
 |
Giovanni Colonna den yngre
|
1220?1221
|
Kardinal og pavelig legat til Konstantinopel som ble utnevnt til regent i 1220. Fungerte som dette fram til mars 1221 da den utnevnte keiser Robert I ankom Konstantinopel og ble kronet.
|
 |
Robert I av Courtenay
|
1221?1228
|
Sønn av tidl. keiser Peter II av Courtenay og Yolanda av Flandern. Ble utnevnt til keiser etter at hans eldre bror Filip avslo tilbudet.
|
 |
Johannes av Brienne
|
1229?1237
|
Regent for den mindrearige Balduin II. Han hadde tidligere vært konge og regent i
Kongeriket Jerusalem
. Han satte som betingelse at Balduin II skulle gifte seg med hans datter, og at han selv skulle være medkeiser til sin død.
|
 |
Balduin II av Courtenay
|
1228?1261
|
Yngre bror til Robert I. Han ble enekeiser da Johannes av Brienne døde i 1237. Under hans styre ble Konstantinopel gjenerobret av bysantinerne under keiser Mikael VIII Palaiologos i Keiserriket Nikea, og det latinske riket opphørte i 1261. Balduin II flyktet til Italia hvor han døde i 1273.
|
Det laskariske dynasti
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Teodoros I Laskaris
Gresk: Θε?δωρο? Α? Λ?σκαρι?
|
1204?1222
|
Født ca. 1174, svigersønn av
Alexios III Angelos
og bror til
Konstantin Laskaris
. Han matte rømme Konstantinopel da korsfarerne inntok byen. Han dro til Nikea og organiserte motstanden mot latinerne derfra. Etter brorens død i 1205 utropte han seg til keiser i Keiserriket Nikea. Han maktet a stanse latinernes videre fremmarsj og Nikea ble den ledende greske staten som sto imot
Det latinske riket
.
|
 |
Johannes III Dukas Vatatzes
Gresk: Ιω?ννη? Γ? Δο?κα? Βατ?τζη?
|
1222?1254
|
Født 1192 eller 1193, sønn av general Basileios Vatatzes. Han ble i 1216 utpekt av keiser Teodoros I Laskaris til a gifte seg med keiserens datter
Irene Laskaria
og ble dermed tronarving. I 1230-arene allierte Johannes seg med tsar
Ivan Asen II
av Bulgaria og forsøkte a beleire Konstantinopel i 1236, men Ivan Asen trakk seg ut av beleiringen.
|
 |
Teodoros II Dukas Laskaris
Gresk: Θε?δωρο? Β? Δο?κα? Λ?σκαρι?
|
1254?1258
|
Født i 1221 eller 1222, sønn av Johannes III Dukas Vatatzes og Irene Laskaria. Gift med Elena Asenina, datter av den bulgarske tsar Ivan Asen II. Han hadde epilepsi og døde i 1258.
|
 |
Johannes IV Dukas Laskaris
Gresk: ?ω?ννη? Δ? Δο?κα? Λ?σκαρι?
|
1258?1261
|
Født 1250, sønn av Teodoros II Dukas Laskaris og Elena Asenina. Han ble keiser i en aldre av syv ar med George Mouzalon som regent, men regenten ble drept og Mikael VIII Palaiologos overtok den reelle makten som medkeiser. Da Mikael gjenerobret Konstantinopel fra latinerne i 1261, ble Johannes etterlatt i Nikea og blindet.
|
I 1261 ble det latinske styret i Østromerriket styrtet og keiseren i Nikea flyttet sitt hovedsete til Konstantinopel. Listen over keisere i Østromerriket fra 1261 fortsetter under oversikten over de mindre depotatene som oppsto i kjølvannet av Det fjerde korstog.
Komnenos Dukas-dynastiet (1205?1318)
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Mikael I Komnenos Dukas
Gresk: Μιχα?λ Κομνην?? Δο?κα?
|
1205?1214
|
Født ca. 1170, og ble utnevnt til guvernør i Epirus i 1204. Han hadde kjempet mot de latinske korsfarerne som okkuperte Konstantinopel i 1204, og han etablerte Epirus som selvstendig bysantinsk rike i 1205.
|
 |
Teodoros Komnenos Dukas
Gresk: Θε?δωρο? Κομνην?? Δο?κα?
|
1214?1230
|
Han etterfulgte sin halvbror Mikael I som hersker i Epirus. Han utvidet sitt rike og var ogsa keiser i Tessaloniki 1225?1227. Han utfordret den nikeanske keiser
Johannes III Dukas Vatatzes
som den egentlige bysantinske keiser, men ble slatt av latinerne under angrep pa Konstantinopel i 1230. Han døde ca. 1253.
|
 |
Mikael II Komnenos Dukas
Gresk: Μιχα?λ Β? Κομνην?? Δο?κα?
|
1230?1268
|
Han var en uekte sønn av Mikael I og etterfulgte sin onkel Teodoros som hersker i Epirus i 1230. Han var den første som benyttet tittelen
despot
. Han døde i (eller like før) 1268.
|
|
Nikeforos I Komnenos Dukas
Gresk: Νικηφ?ρο? Α? Κομνην?? Δο?κα?
|
1268?1297
|
Født ca. 1240, sønn av Mikael II og etterfulgte sin far som despot. Han døde i 1297.
|
|
Thomas I Komnenos Dukas
Gresk: Θωμ?? Α? Κομνην?? Δο?κα?
|
1297?1318
|
Sønn av Nikeforos I. Han var født i 1285 og ble despot da faren døde i 1297 med sin mor Anna Palaiologina Kantakouzene som regent. Han ble drept av sin nevø Nikolas Orsini som overtok makten i 1318.
|
Orsinidynastiet (1318?1359)
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
|
Nikolas Orsini
Gresk: Νικ?λαο? Ορσ?νι
|
1318?1323
|
Sønn av Johannes I Orsini av
Kefallinia
, en høytstaende embedsmann som var gift med datter til Nikeforos I Komnenos Dukas. Han overtok sin fars posisjon da han døde i 1317, men gikk til angrep pa, og drepte sin onkel Thomas I i Epiros i 1318. Han giftet seg med onkelens enke Anna Palaiologina, datter av keiser Mikael IX Palaiologos. I 1323 ble han selv drept av sin bror Johannes II Orsini.
|
|
Johannes II Orsini
Gresk: ?ω?ννη? Κομνην?? Δο?κα?
|
1323?1335
|
Kom til makten da han drepte sin bror Nikolas. I beste tradisjon giftet han seg med enken Anna Palaiologina. Han døde bratt i 1335, sannsynligvis forgiftet av sin kone.
|
|
Nikeforos II Orsini
Gresk: Νικηφ?ρο? Β? Δο?κα?
|
1335?1338
1356?1359
|
Sønn av Johannes II og fikk makten som syvaring med sin mor Anna som regent. Han ble avsatt under et opprør i 1338. I tiden etter dette var Epirus preget av borgerkriger før Nikeforos ble gjeninnsatt i 1356. Han ble drept i 1359 og Epirus ble deretter styrt av medlemmer av den serbiske kongefamilien.
|
Nemanji?-dynastiet (1359?1385)
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Simeon Uro? Palaiologos
Serbisk: Симеон Урош
Gresk: Συμε?ν Ο?ρεση?
|
1359?1366
|
Født ca. 1326 som sønn av den serbiske kong
Stefan De?anski
og hans andre kone Maria Palaiologina som var datter av den bysantinske
caesar
Johannes Palaiologos (sønnesønn av tidl. keiser Mikael VIII Palaiologos). Han var ogsa halvbror til
Stefan Du?an
som fra 1346 ogsa kalte seg konge over Serbia og Hellas.
|
 |
Thomas II Preljubovi?
Serbisk: Тома Пре?убови?
Gresk: Θωμ?? Κομνην?? Παλαιολ?γο?
|
1367?1384
|
Sønn av caesar Gregorius Preljub, den serbiske guvernøren i Thessaloniki. Gift med Maria Palaiologina, datter til Simeon Uro?. Han var omtalt som en tyrannisk hersker som ble drept av sin egen livvakt i 1384.
|
|
Maria Angelina Dukaina Palaiologina
Serbisk: Мари?а Ангелина Нема?и?
Gresk: Μαρ?α Αγγελ?να Δο?καινα Παλαιολογ?να
|
1384?1385
|
Enke etter Thomas II Preljubovi? og datter av Simeon Uro?. Etter mannens død giftet hun seg med en av hans fanger, Esau de' Buondelmonti.
|
Buondelmonti-dynastiet (1385?1411)
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
|
Esau de' Buondelmonti
Gresk: Ησα? Μπουοντελμ?ντι
|
1385?1411
|
Sønn av en aristokrat fra Firenze som ble tatt til fange i Epirus. Han satt flere ar i fengsel, men da keiser Thomas II døde giftet han seg med Thomas' enke og ble ≪despot≫.
|
|
Giorgio de’ Buondelmonti
Gresk: Γε?ργιο? Μπουοντελμ?ντι
|
1411
|
Sønn av Esau de' Buondelmonti og hans tredje kone Jevdokija (Eudokia) Bal?i?. Han ble despot da hans far døde i 1411 med sin mor som regent. Hun var imidlertid svært upopulær, og da det ble kjent at hun planla a gifte seg med en serbisk aristokrat ble hun og sønnen Giorgio avsatt etter bare 20 dager. Giorgio døde i 1453.
|
Tocco-dynastiet (1411?1479)
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
|
Carlo I Tocco
|
1411?1429
|
Sønn av hertug Leonardo I Tocco og den tidligere despot Esau de' Buondelmontis søster Lefkada (eller Leukas). Han ble tilbudt despottittelen av aristokratiet i Epirus som hadde avsatt den upopulære Giorgio de' Buondelmonti og hans mor. Hans bestefar Guglielmo II Tocco hadde ogsa vært gift med Margherita Orsini, søster til de tidligere despoter Nicholas Orsini og Johannes II Orsini.
|
|
Carlo II Tocco
|
1429?1448
|
Nevø av Carlo I, sønn av hans bror Leonardo II Tocco. Hans makt ble bestridt av Carlo Is sønner som allierte seg med den osmanske sultan
Murad II
som okkuperte hovedstaden Ioannina, men Carlo II lyktes i a beholde makten i resten av riket fra sitt hovedsete i Arta.
|
|
Leonardo III Tocco
|
1448?1479
|
Sønn av Carlo II. Han overtok som despot da hans far døde i 1448. I 1449 okkuperte osmanene ogsa Leonardos hovedstad Arta og Despotatet Epirus besto na bare av tre befestninger. I 1479 overtok osmanene de siste rester av riket og Leonardo flyktet til
Napoli
hvor han døde i 1499.
|
Megas Komnenos-dynastiet
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
|
Alexios I Megas Komnenos
Gresk: ?λ?ξιο? Α? Μ?γα? Κομνην??
|
1204?1222
|
Født i 1182, sønn av Manuel Komnenos som var i slekt med keiser Andronikos I. Pa morssiden stammet han fra den georgiske kongefamilien, og han ble med deres støtte keiser i Trapezunt-riket som ble opprettet i kjølvannet av den latinske okkupasjonen av Konstantinopel.
|
 |
Andronikos I Gidos
Gresk: ?νδρ?νικο? Α? Γ?δο?
|
1222?1235
|
Sannsynligvis general under keiser Teodoros I Laskaris. Han ble gift med en datter av keiser Alexios I Megas Komnenos og overtok keiserdømmet da svigerfaren døde.
|
|
Johannes I Axouchos
Gresk: ?ω?ννη? Α? ?ξο?χο?
|
1235?1238
|
Han var eldste sønn av Alexios I Megas Komnenos (født før 1214), men sannsynligvis var han mindrearig da faren døde i 1222 ettersom Alexios' svigersønn Andronikos I overtok makten da.
|
 |
Manuel I Megas Komnenos
Gresk: Μανου?λ Α? Μ?γα? Κομνην??
|
1238?1263
|
Født sannsynligvis før 1214 som andre sønn av Alexios I. Han styrket rikets økonomi og gjorde det til en stormakt ved Svartehavet.
|
|
Andronikos II Komnenos
Gresk: ?νδρ?νικο? Β? Μ?γα? Κομνην??
|
1263?1266
|
Født ca. 1240 som eldste sønn av Manuel I.
|
|
Georgios Komnenos
Gresk: Γε?ργιο? Κομνην??
|
1266?1280
|
Født ca. 1255, sønn av Manuel I og hans tredje kone, Irene Syrikaina. Han ble tatt til fange eller fengslet av egne militære i 1280, men prøvde a ta tilbake makten i 1284 uten a lykkes.
|
 |
Johannes II Megas Komnenos
Gresk: ?ω?ννη? Β? Μ?γα? Κομνην??
|
1280?1284
|
Født 1262 eller 1263 som yngste sønn av Manuel I og Irene Syrikaina. Han var gift med den bysantinske keiser Mikael VIII Palaiologos.
|
|
Theodora Megala Komnena
|
1284?1285
|
Datter av Manuel I og halvsøster til Johannes II. Hun klarte i 1284 med hjelp fra kong
David VI av Georgia
a avsette sin halvbror, men Johannes II erobret tronen tilbake aret etter.
|
|
Johannes II Megas Komnenos
Gresk: ?ω?ννη? Β? Μ?γα? Κομνην??
|
1285?1297
|
Bade Georgios og Theodora, Johannes II's halvsøsken, prøvde a avsette ham i 1284. Theodora lyktes, men matte flykte aret etter og Johannes II ble gjeninnsatt som keiser.
|
|
Alexios II Megas Komnenos
Gresk: ?λ?ξιο? Β? Μ?γα? Κομνην??
|
1297?1330
|
Født 1282 som eldste sønn av Johannes II og Eudokia Palaiologina, datter til den bysantinske keiser Mikael VIII Palaiologos.
|
|
Andronikos III Megas Komnenos
Gresk: ?νδρ?νικο? Γ? Μ?γα? Κομνην??
|
1330?1332
|
Sønn av Alexios II. Han regjerte bare 15 maneder og gjorde seg bemerket ved a drepe to av sine yngre brødre.
|
|
Manuel II Megas Komnenos
Gresk: Μανου?λ Β? Μ?γα? Κομνην??
|
1332
|
Født ca. 1324 som sønn av Andronikos III. Var keiser i 8 maneder, muligens med sin mor som regent, men ble avsatt og henrettet aret etter (som niaring) som resultat av et kuppforsøk som hadde til hensikt a gjeninnsette ham.
|
|
Basileios Megas Komnenos
Gresk: Βασ?λειο? Μ?γα? Κομνην??
|
1332?1340
|
Yngre bror av Andronikos III og sønn av Alexios II. Han flyktet til Konstantinopel da Andronikos drepte deres to andre brødre Mikael og Georgios. Etter Andronikos' død ble han bedt om a komme tilbake som keiser. Gift med Irene Palaiologina, datter til den bysantinske keiser
Andronikos III Palaiologos
. Han døde i 1340, sannsynligvis forgiftet av sin kone, som overtok makten etter ham.
|
|
Irene Palaiologina
Gresk: Ε?ρ?νη Παλαιολογ?να
|
1340?1341
|
Født ca. 1315 som (uekte) datter av den bysantinske keiser Andronikos III Palaiologos. Hun ble gift med Basileios Megas Komnenos og overtok makten etter at hun sannsynligvis forgiftet sin mann i 1340. Avsatt aret etter og sendt i eksil til Konstantinopel.
|
|
Anna Anachoutlou
Gresk: ?ννα ?ναχουτλο?
|
1341?1342
|
Eldste datter av Alexios II. Hun var først nonne i et kloster i Jerusalem, men ble hentet av aristokratiet i Trapezunt og innsatt pa tronen da Irene Palaiologina ble forvist. Aret etter ble hun avsatt i et kupp og henrettet.
|
|
Johannes III Megas Komnenos
Gresk: ?ω?ννη? Γ? Μ?γα? Κομνην??
|
1342?1344
|
Født ca. 1321 som sønn av den etterfølgende keiser Mikael Megas Komnenos. Han ble hentet fra Konstantinopel av en opposisjonsgruppe som med en mindre flatestyrke gjennomførte statskupp og innsatte Johannes III i 1342. Han holdt sin far i fengsel, men faren ble befridd i 1344 og han avsatte sin sønn og sendte ham i kloster. Han døde i 1362.
|
 |
Mikael Megas Komnenos
Gresk: Μιχα?λ Μ?γα? Κομνην??
|
1344?1349
|
Født ca. 1288 som en yngre sønn av den tidligere keiser Johannes II. Han var ogsa far til sin forgjenger Johannes III. Han var keiser en dag i juli 1341, men straks avsatt igjen. Han satt fengslet, men ble løslatt i 1344 og overtok makten etter a ha avsatt sin sønn. Han døde en gang etter 1355.
|
 |
Alexios III Megas Komnenos
Gresk: ?λ?ξιο? Γ? Μ?γα? Κομνην??
|
1349?1390
|
Født i 1338, sønn av Basileios Megas Komnenos og Irene Palaiologina. Overtok makten etter Mikael Megas Komnenos med støtte fra den bysantinske keiser
Johannes VI Kantakouzenos
.
|
|
Manuel III Megas Komnenos
Gresk: Μανου?λ Γ? Μ?γα? Κομνην??
|
1390?1417
|
Født 1364, sønn av Alexios III. Han ble arving til tronen da hans eldre bror Basileios døde i 1377. Han ble gift med Gulkhan-Eudokia, datter til den georgiske kong
David IX av Georgia
.
|
|
Alexios IV Megas Komnenos
Gresk: ?λ?ξιο? Δ? Μ?γα? Κομνην??
|
1417?1429
|
Født 1382, sønn av Manuel III. Da faren døde i 1417 ble Alexios av enkelte beskyldt for a sta bak dødsfallet. I 1429 kom hans sønn Johannes, som hadde flyktet til Georgia, tilbake og krevde tronen, og Alexios ble drept av noen av hans støttespillere.
|
|
Johannes IV Megas Komnenos
Gresk: ?ω?ννη? Δ? Μ?γα? Κομνην??
|
1429?1460
|
Født ca. 1403 som eldste sønn av Alexios III. Han kom i konflikt med sine foreldre og matte flykte til Georgia. Hans bror Alexander var utpekt til ny keiser, men da Johannes kom tilbake til Trapezunt i 1429 og krevde tronen, ble Alexios drept av noen av Johannes' støttespillere.
|
|
David Megas Komnenos
Gresk: Δαβ?δ Μ?γα? Κομνην??
|
1460?1461
|
Han ble født ca. 1408 og var en yngre bror av Johannes IV. Johannes hadde selv utpekt sin fire ar gamle nevø Alexios til arving, men David fikk satt ham til side og overtok makten. Han ble den siste keiser i Trapezunt da de osmanske troppene inntok riket i 1463. David og hans barn ble henrettet av osmanene samme ar.
|
Det palaiologiske dynasti (1259?1453)
[
rediger
|
rediger kilde
]
Her fortsetter listen over de østromerske keiserne med hovedsete i Konstantinopel etter at det latinske styret ble styrtet.
|
|
Navn
|
Regjeringstid
|
Kommentar
|
 |
Mikael VIII Palaiologos
Gresk: Μιχα?λ Η? Παλαιολ?γο?
|
1259?1282
|
Han ble født i 1223 og var oldebarn til Alexios III. Han var keiser i Nikea fra 1259 og ledet gjenerobringen av Konstantinopel i 1261.
|
 |
Andronikos II Palaiologos
Gresk: ?νδρ?νικο? Β? Παλαιολ?γο?
|
1282?1328
|
Sønn av Mikael VIII og født 25. mars 1259. Medkeiser fra 1261, kronet i 1272 og enekeiser etter Mikaels død i 1282. Han utnevnte sin sønn Mikael IX Palaiologos til medkeiser. Under borgerkrigen 1321?1328 matte han først anerkjenne sitt barnebarn Andronikos III Palaiologos som medkeiser, og ble deretter direkte avsatt. Han døde 13. februar 1332.
|
 |
Andronikos III Palaiologos
Gresk: ?νδρ?νικο? Γ? Παλαιολ?γο?
|
1328?1341
|
Sønn av Mikael IX og født 25. mars 1297. Han ble medkeiser i 1316. Han avsatte sin bestefar Andronikos II i 1328 og hersket som enekeiser til sin død. Med støtte fra Johannes VI Kantakouzenos gjenvant han Epirus og Thessaloniki for imperiet, men matte tale nederlag mot osmanene.
|
 |
Johannes V Palaiologos
Gresk: ?ω?ννη? Ε? Παλαιολ?γο?
|
1341?1376
|
Født 1332 og overtok som keiser atte ar gammel da faren døde. Forsøkte i noen grad a alliere seg med vestlige makter for a demme opp for Det osmanske rikets ekspansjon, men mislyktes. Ble avsatt av sin sønn Andronikos IV i 1376, men kom tilbake som regjerende keiser i 1379.
|
 |
Johannes VI Kantakouzenos
Gresk: ?ω?ννη? ?? Καντακουζην??
|
1347?1354
|
Regent for Johannes V fra 1341, keiser fra 1347, men trakk seg tilbake da Johannes V overtok makten. Levde som munk og forfatter til 1383.
|
 |
Andronikos IV Palaiologos
Gresk: ?νδρ?νικο? Δ? Παλαιολ?γο?
|
1376?1379
|
Sønn av Johannes V som han la i strid med i mange ar. Han styrtet sin far ved et kupp i 1376, men i en fredsavtale ble faren gjeninnsatt og Andronikos ble tronarving. Han var far til den etterfølgende keiser Johannes VII. Andronikos døde i 1385.
|
|
Johannes V Palaiologos
Gresk: ?ω?ννη? Ε? Παλαιολ?γο?
|
1379?1391 (gjeninnsatt)
|
Etter fredsavtale mellom Johannes V og Andronikos IV ble Johannes gjeninnsatt som keiser med Andronikos IV som tronarving. Johannes døde i 1391 etter a ha vært keiser i nesten 50 ar. Han etterlot et fragmentert imperium som levde pa nade hos et ekspanderende osmansk imperium.
|
 |
Johannes VII Palaiologos
Gresk: ?ω?ννη? Ζ? Παλαιολ?γο?
|
1390
|
Født 1370, sønn av Andronikos IV. Medkeiser fra 1377. Han avsatte sin bestefar Johannes V i 1390 og satt som keiser i fem maneder før Johannes V ble gjeninnsatt med hjelp av sin sønn Manuel II og Johannes VII søkte tilflukt hos osmanene.
|
 |
Manuel II Palaiologos
Gresk: Μανου?λ Β? Παλαιολ?γο?
|
1391?1425
|
Født 1350, sønn av Johannes V Palaiologos. Han bekjempet og avsatte sin nevø Johannes VII i 1390/1391 og kom selv pa keisertronen da hans far Johannes V døde i februar 1391.
|
|
Johannes VII Palaiologos
Gresk: ?ω?ννη? Ζ? Παλαιολ?γο?
|
1399?1402 (gjeninnsatt)
|
I 1399 matte Manuel II dra til Europa for a søke støtte mot den osmanske ekspansjonen. Johannes VII ble midlertidig gjeninnsatt under Manuel II's fravær og beholdt formelt tittelen
basileus
til sin død i 1408.
|
 |
Johannes VIII Palaiologos
Gresk: ?ω?ννη? Η? Παλαιολ?γο?
|
1425?1448
|
Født 1392 som eldste sønn av Manuel II. Han døde barnløs i 1448.
|
 |
Konstantin XI Palaiologos
Gresk: Κωνσταντ?νο? ΙΑ? Παλαιολ?γο?
|
1448?1453
|
Født 1405 og var en yngre bror av Johannes VIII. Han ble Østromerrikets siste keiser og døde samme dag som
Det osmanske riket
under sultan
Mehmet II
erobret Konstantinopel 29. mai 1453.
|
Autoritetsdata