Liberalisme
(
latin
:
liber
; ≪fri≫) er en
politisk
ideologi
med opprinnelse i
opplysningstiden
. Den opprinnelige liberalismen la vekt pa a begrense den politiske makten og fremheve
individets
rettigheter
i samfunnet i en tid da konge- og statsmakten var praktisk talt allmektig.
I dag er det flere politiske retninger som blir kalt for liberalisme, deriblant
klassisk liberalisme
,
sosialliberalisme
og
neoliberalisme
. Dette spekteret av ≪underretninger≫ gjør at det er vanskelig a definere liberalismen veldig snevert. Opprinnelig ble liberalismen regnet for a være pa den politiske
venstresiden
, mens de i
Europa
i dag oftest regnes for a være i sentrum eller at de heller mot
høyresiden
. Det er dessuten slik at begrepet forstas forskjellig i forskjellige regioner og land. I
USA
regnes eksempelvis liberalisme (eller
progressivisme
) for a være pa venstresiden.
[1]
Av kjente liberalistiske ideologer og økonomer kan nevnes
John Locke
,
Adam Smith
,
James Mill
,
John Stuart Mill
,
Frederic Bastiat
,
Jean-Baptiste Say
,
Friedrich August von Hayek
,
Joseph Schumpeter
,
Milton Friedman
,
Ludwig von Mises
,
John Rawls
og
Hernando de Soto
.
Den opprinnelige liberalismen som bygde seg opp i Europa i
opplysningstiden
, la vekt pa a sikre landeiere frihet mot det
føydalistiske
og/eller
merkantilistiske
aket.
[2]
Under
den franske revolusjonen
definerte liberalistene seg i motsetning til de mer radikale
demokratene
, og senere i motsetning til
sosialismen
.
[
trenger referanse
]
De store tenkerne i opplysningstiden, deriblant
John Locke
og
Charles Montesquieu
, forsøkte a begrense den politiske makten ved a nedfelle et sett
rettigheter
som de mente at alle mennesker var gitt fra naturens side, og et sett grenser ingen ? ikke engang kongen ? kunne krysse uten a bli en
tyrann
.
[2]
Dette var en del av grunnlaget for
humanismen
, som igjen regnes som en del av grunnlaget for liberalismen.
Senere ble disse tankene kombinert med ideen om at økonomisk frihet ville føre til et mer stabilt og effektivt samfunn og pa den maten gjøre samfunnet bedre for alle. Dette kom senere til a bli omtalt som
kapitalismen
, og fa sine største forsvarere i
Adam Smith
og
David Ricardo
. Tradisjonell kapitalisme (av latin:
capitalis
, avledet av
caput
, ≪hode≫) er et økonomisk system hvor formue og produksjonsmidler er privateid. I et tradisjonelt kapitalistisk system er det enkeltindivider enten alene eller sammen med andre, som eier, betjener og handler fast eiendom, arbeidskraft og kapital. I blandingsøkonomier kan ogsa det offentlige utøve eierfunksjon (≪statskapitalisme≫).
[
trenger referanse
]
Et annet viktig prinsipp i liberalismen, er at enkeltmennesket bør ha frihet til selv a ta store avgjørelser som pavirker dets eget liv, uten innblanding fra politikere.
[3]
Ideen om at individet har verdi i seg selv, og ikke er et middel for andres mal, star sterkt. Denne tanken er langt pa vei en videreføring av humanismen fra
opplysningstiden
.
En videreføring av dette prinsippet, er
Montesquieus
ide om
maktens tredeling
. Selv om de fleste liberalister erkjenner eksistensen av en stat som nødvendig for a kunne beskytte og opprettholde individuelle rettigheter, har liberalister tradisjonelt vært skeptiske til statsstyring og offentlige inngrep.
[
omstridt
–
diskuter
]
En for sterk statsmakt hevdes
[
av hvem?
]
a være den største potensielle trusselen mot individets frihet.
[
trenger referanse
]
I løpet av
1700-tallet
ble liberalismen den styrende ideologien (eller blant de største opposisjonelle ideologiene) i praktisk talt alle utviklede land. Grunnet den eksplosive økonomiske veksten i kjølvannet av fremveksten av den industrielle mellomklassen, ble uttrykket liberalisme gjenstand for en rivende utvikling. Enkelte steder fortsatte liberalistene a holde pa den opprinnelige liberalismen fra 1700-tallet, som fokuserte pa at statens eneste oppgave var a sikre et fritt
næringsliv
og sikre det samme næringslivet mot svingninger i
valutaen
og krig/vold. Disse tankene er i dag langt pa vei erstattet med mer
sosialliberale
ideer, men man kan fremdeles finne liknende tankegods, for eksempel i det lille norske partiet
Liberalistene
som stilte landsdekkende ved stortingsvalget i 2017
[4]
. Dette tankesettet kalles i dag ofte
libertarianisme
, selv om enkelte grupperinger forsøker a unnga denne betegnelsen.
[a]
Andre betegnelser som brukes, er
klassisk liberalisme
eller
laissez-faire
-liberalisme.
Under industrialiseringen kom nye tenkere
[
hvem?
]
til som sa staten som et virkemiddel til sosial fremgang og som derfor ønsket at staten skulle bruke ressurser pa a motarbeide
fattigdom
og sykdom og liknende. De gikk med andre ord bort fra tanken om at all statlig innblanding i privatlivet var rettighetskrenkende. Dette tankesettet førte til at det liberale politiske miljøet ble splittet, og den nye retningen ble kalt
sosialliberalismen
. Medlemmer i
Venstre
i
Norge
vil som oftest omtale seg som sosialliberale, eller bare liberale, i likhet med blant annet
Radikale Venstre
i
Danmark
og
Liberaldemokratene
i
Storbritannia
.
Som med de fleste andre ideologier i dag, fungerer liberalismen først og fremst som et ideal, og ikke som et sett med absolutte retningslinjer.
[5]
Det finnes fa eller ingen eksempler pa at politikere eller politiske partier star for konsekvent liberalisme.
[
trenger referanse
]
I tillegg er liberalismen definert pa forskjellige mater blant de som kaller seg liberalister og de som regner seg som motstandere av ideologien.
Liberalismen i Norge hevdes
[
av hvem?
]
a ha begynt i 1814, da Norge fikk en av
Europas
mest liberale grunnlover.
[6]
Venstre
kaller seg et
sosialliberalt
parti. Dette er en retning innen liberalismen som legger vekt pa en aktiv stat som en forutsetning for personlig frihet, og som finnes i de fleste europeiske land.
[
trenger referanse
]
Høyre
kaller seg selv bare
konservative
, mens deres ungdomsparti
Unge Høyre
kaller seg
liberalkonservative
. Partileder og tidligere statsminister
Erna Solberg
kaller seg selv liberalkonservativ.
[7]
Partiets liberale sider viser seg ved at de blant annet er for skattekutt, nedsalg i offentlige bedrifter, retten til selvbestemt abort, fritt skolevalg, likekjønnet ekteskap og
avkriminalisering av narkotika
.
[
trenger referanse
]
Fremskrittspartiet
(FrP) kaller seg et liberalistisk parti, noe partiet uttrykker i sitt prinsipprogram.
[8]
Partiet opplevde en konflikt pa 90-tallet og etter
landsmøtet i 1994
pa
Bolkesjø
der den liberalistiske fløyen og fire stortingsrepresentanter forlot partiet.
[9]
Fremskrittspartiets Ungdom
(FpU) er FrPs ungdomsparti, og kaller seg, som moderpartiet, liberalistisk. Politikken skiller seg imidlertid pa flere omrader, og FpU har en sterkere
klassisk-liberalistisk
profil enn sitt moderparti.
[10]
Det Liberale Folkepartiet
kalte seg et rendyrket liberalistisk parti. Det har blitt kritisert av enkelte
[
hvem?
]
liberalister for a ha et ikke-liberalistisk syn pa utenriks- og justispolitikk. Partiet støttet blant annet
De forente staters
intervensjon i
Irak
i
2003
med den begrunnelse at
Saddam Husseins
regime var undertrykkende og
diktatorisk
, og at det støttet terrorangrep mot Vesten.
[11]
Enkelte
[
hvem?
]
liberalister – spesielt innenfor
libertarianerbevegelsen
– er skeptiske til dette; de mener at et noenlunde fritt land ikke har noen rett til a avsette et aggressivt og diktatorisk regime i et annet land. DLF har ogsa blitt kritisert for sin støtte til
Israel
i
Midtøstenkonflikten
.
[
trenger referanse
]
Liberalistene
regner seg som et klassisk liberalistisk parti etablert 2014.
[12]
Liberalistene slutter opp om
klassisk liberalisme
som
ideologisk stasted
og har en klar
individualistisk
grunnholdning. Liberalistene advokerer en
begrenset statsmakt
hvilket betyr at oppgaveomfanget er avgrenset til a kun omfavne en profesjonell forsvarsmakt, et politi- og rettsvesen.
[13]
Dette idegrunnlaget vokste frem i
opplysningstiden
og var radende blant vestlige land under
den industrielle revolusjon
. Liberalistene gar inn for en gradvis omleggelse fra velferdsstaten til et privat alternativ, og at staten heller skal holde fokuset rundt borgernes sikkerhet. De konstaterer at privat velferd kan organiseres bedre enn offentlig.
Liberalistisk Ungdom
er ungdomspartiet til
Liberalistene
.
[14]
Type nummerering
- ^
Et eksempel pa en slik gruppering, er tilhengere av
Ayn Rands
filosofi
,
Objektivisme
, som trass i sin radikale form for liberalisme avviser a kalle seg libertarianere, og ogsa kritiserer libertarianismen sterkt. Se for eksempel Peter Schwartz' ≪Libertarianism: The Perversion of Liberty≫.
- Norsk
- Engelsk