Vladimir Iljitsj Uljanov
[a]
(1870?1924), kjent under sitt
pseudonym
Vladimir Lenin
,
[b]
var en
russisk
(
sovjetisk
)
politiker
og
marxistisk
revolusjonær
teoretiker
. Han regnes som
leninismens
grunnlegger, og var leder av Russland, og fra 1922 Sovjetunionen, fra
oktoberrevolusjonen
i 1917 til han døde i 1924.
Han var leder av
Bolsjevikpartiet
, og var formann for Folkekommissærenes rad i
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk
fra 1917 til 1924, som sammen med tre andre sovjetrepublikker dannet grunnlaget for en sosialistisk union i 1922, som utviklet seg til en
konstitusjon
i 1924 som legitimerte den nye staten
Sovjetunionen
.
Etter a ha brukt en rekke
pseudonymer
, tok han i 1902 navnet ≪Lenin≫, som er avledet fra navnet pa elven
Lena
i
Sibir
, hvor man under
tsarregimet
henrettet streikende arbeidere.
[12]
Lenin ble født den 10. april
jul.
/
22. april
1870
greg.
i
Simbirsk
ved
Volga
i en familie i den øvre
middelklassen
. Forfedrene hadde røtter fra flere forskjellige
folkeslag
, blant annet hadde han
svenske
,
tyske
og
jødiske
aner.
[13]
Faren var en
adlet
folkeskoleinspektør
.
[14]
Det er usikkert om han i det hele tatt hadde russiske aner. Han var en dyktig student, flink i
idrett
og en god
sjakkspiller
.
[
trenger referanse
]
Farens død i 1886 og
henrettelsen
av broren Aleksandr for deltakelse i planleggingen av et komplott for a myrde
tsar
Aleksander III
aret etter, markerte hans inntreden i de voksnes rekker. I 1887 ble Lenin selv arrestert for sin deltakelse i en
studentdemonstrasjon
.
[15]
Han greide likevel a fullføre sin utdanning som
jurist
i
St. Petersburg
i
1891
, og praktiserte som
advokat
en kort tid etter endt utdannelse.
[16]
I Simbirsk vokste ogsa
Aleksandr Kerenskij
opp der faren var bestyrer for skolen som blant andre Lenin og hans søsken gikk pa. Lenins far, Ilja Uljanov, var skoleinspektør for Volga-distriktet og en god venn av Kerenskijs far. Kerenskijs regjering ble styrtet under oktoberrevolusjonen.
[17]
I stedet for a satse pa en juridisk karriere brukte Lenin tiden sin pa revolusjonær virksomhet, inspirert av
Karl Marx
og
Friedrich Engels
' teorier. Den 7. desember 1895 ble han arrestert og fengslet av myndighetene et helt ar, med pafølgende forvisning til byen
Sjusjenskoje
i
Sibir
.
[15]
I løpet av sin tid i
eksil
giftet han seg i 1898 med den sosialistiske aktivisten
Nadezjda Krupskaja
. I april 1899 publiserte Lenin boken
Kapitalismens utvikling i Russland
. Da han ble løslatt fra fangenskapet i 1900, startet han sin reise i Russland og andre deler av
Europa
. I 1900 fikk Lenin tillatelse til a dra til
Sveits
. Der slo han seg sammen med
marxistiske
sosialdemokrater
i en bevegelse stiftet av russeren
Georgi Plekhanov
og startet han sitt nye talerør, tidsskriftet
Iskra
(≪Gnisten≫), som allerede i 1903 ble et offisielt organ for det nye
all-russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet
. De første arene var dominert av striden mellom Lenins tilhengere,
bolsjevikene
(≪flertallsmennene≫) og Plekhanovs tilhengere,
mensjevikene
(≪mindretallsmennene≫), som førte til at bevegelsen ble splittet i 1903. Lenin representerte den harde linjen, med krav om
sentralisme
og underkastelse under en felles politikk, Plekhanov representerte en noe mykere linje, og ville ogsa at bevegelsen skulle tjene middelklassen.
Lenin var medlem i
det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet
. I 1903 ledet han bolsjevikene i den interne maktkampen mot mensjevikene, som brøt med partiet. Lenin reiste hjem i forbindelse med
1905-revolusjonen
, men fikk utrettet lite. I 1906 ble han valgt til partileder, men i 1907 matte han flytte til
Finland
av sikkerhetshensyn, og i 1907 var han tilbake i Sveits. Han fortsatte a reise rundt i Europa og deltok i mange sosialistiske møter og aktiviteter, deriblant
Zimmerwaldkonferansen
. De neste arene var harde og bitre kampar med økende isolasjon for Lenin. I 1912 fikk bolsjevikene lov til a starte avisen
Pravda
(≪Sannhet≫) og i februar 1917 falt tsarregimet.
Da tsaren ble styrtet, utnevnte statsdumaen en midlertidig regjering, ledet av
Georgij Lvov
. Etter at den russiske tsaren
Nikolaj II
ble styrtet i
februarrevolusjonen
i 1917, ønsket Lenin, som na bodde i Sveits, snarest a vende hjem til Russland for a ta del i den russiske revolusjonen. Hans interesser sammenfalt med den tyske generalstabens, som antok at en hjemvendt Lenin ville ha en destabiliserende innflytelse pa Russland. Tysk
UD
bevilget 40 580 997
gullmark
til radighet for ≪
propaganda
og spesielle formal≫. Beløpene ble overført via
Sverige
. I februar 1917 eide ikke bolsjevikene en eneste trykkpresse, og
Pravda
s kasse var bunnskrapt. Men samme sommer hadde bolsjevikpressen et daglig opplag pa 320 000 eksemplarer pluss ca. 350 000 brosjyrer. Medlemstallet steg fra 23 000 til ca. 200 000 pa fire maneder. Bolsjevikene selv ville aldri gi noen forklaring pa hvor de enorme pengesummene kom fra.
[18]
Nyheten om at
Nikolaj
hadde abdisert 15. mars nadde Lenin i Zurich og Lenin ville tilbake til Russland. Han vurderte a leie et fly for a fly inn i Russland, men det lot seg ikke gjøre pa den tiden. Tyskland arrangerte en hemmelig hjemtransport for Lenin i hap om at hans hjemkomst skulle svekke Russland eller fa landet ut av krigen. USA erklærte krig mot Tyskland 6. april. Lenins tog forlot Zurich 9. april og gikk gjennom Tyskland og videre med bat til Sverige. Lenin unngikk a stige av toget pa tysk jord, og forsøkte senere a gi inntrykk av at toget var plombert. I
Frankfurt
gikk Lenin og flere passasjer av og tilbragte natten i byen. Lenin ble ogsa fotografert pa gaten i Stockholm.
[19]
Togreisen gikk gjennom det nøytrale Sverige og Finland (som fortsatt var en del av Russland) nord om
Bottenviken
var 3200 km og tok atte dager. Da Lenin den 16. april 1917 nadde Finland jernbanestasjon i
Petrograd
holdt han en revolusjonstale for de som hadde kommet for a møte ham.
[20]
[21]
Et musikkorkester sto pa perrongen og spilte
Marseillaisen
. Et kjent bilde (utført av
Mikhail Sokolov
) viser Lenin pa vei ut av vognen med luen løftet høyt foran folkemengden.
Stalin
titter ut av døren bak ham, Stalin var imidlertid ikke til stede og ble plassert i bildet av propagandahensyn.
[19]
Hans ankomst
radikaliserte
bolsjevikenes politikk overfor den provisoriske regjeringen. Etter det mislykkede revolusjonsforsøket i juli, fikk Lenin tillatelse til a fly til Finland fordi man enda ikke ansa ham som en farlig fiende. Han vendte tilbake i oktober, da han ledet et vellykket væpnet kupp (se
oktoberrevolusjonen
) mot den midlertidige regjeringen. I
pamfletten
Staten og revolusjonen
redegjorde Lenin for hvordan den nye staten skal se ut, basert pa et slags
arbeiderrad
(sovjeter).
Lenin reiste i en ≪plombert≫ jernbanevogn i april 1917 under
første verdenskrig
. Jernbanevognen fraktet
Vladimir Lenin
sammen med flere emigranter, fra sitt
eksil
i
Sveits
under
det tyske keiserrike
over til
Sverige
og
Finland
frem til Petrograd i
Russland
, som i dag heter
St. Petersburg
. Vognen var i virkeligheten ikke plombert, men reisen var ulovlig. ≪Den plomberte vogn≫ ble bare benyttet av tyskere om den gjeldende jernbanestrekning.
I oktober
1917
grep Lenin makten, og Europas historie tok en ny retning. Lenin dominerte politikken til det nye Sovjetregimet fram til sitt første slag i 1922. Han kunne snart delvis gjenoppta sine plikter, men et nytt slag var helt ødeleggende, og han døde 21. januar 1924 pa godset Gorki ved
Moskva
.
Lenin viet hele sitt voksne liv til kampen for
kommunismen
, alt det øvrige i livet var underordnet dette. Han levde et nøysomt liv, uavhengig av om han for tiden hadde god eller darlig rad. Som politisk leder hadde han evner av de helt sjeldne. Bade som strateg, organisator og teoretiker var han overlegen savel sine kamerater som politiske motstandere. Han var dessuten en energisk
demagog
, skjønt her var
Trotskij
ham overlegen. Lenin gjorde et grundig arbeid som marxistisk teoretiker. I hans notatbøker, som munnet ut i boka
Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium
, finnes referanser til 148 bøker og 232 artikler.
[22]
Etter hans død ble liket preservert og lagt for utstilling i et
mausoleum
pa Den røde plass i
Moskva
(se
Lenins mausoleum
).
Russlands kommunistparti kom til makten i oktober 1917, og i november hadde antallet medlemmer vokst fra 24 000 til mer enn 100 000. Til tross for den raske økningen, fikk partiet bare 25% av statsdumaens støtte i november. Resultatet ble at Lenin innførte et
ettpartisystem
, hvor samtlige politiske partier ? deriblant andre marxistiske og sosialistiske partier ? ble ulovlige.
[23]
[24]
Etter Lenins regime ble
Sovjet-Russland
og fra 1922
Sovjetunionen
styrt etter Karl Marxs og Friedrich Engels ideer om sosialismen og
proletariatets diktatur
. Det første Lenin gjorde etter a ha gjennomført revolusjonen var a trekke alle russiske tropper hjem fra
krigen
som herjet i Europa, og offisielt slutte fred med
Tyskland
.
I de russiske byene ble arbeiderne etablert i
arbeiderrad
(sovjeter). Disse skulle være med pa a styre samfunnet, og fungere som
demokratiske
organer. Konseptet fungerte allikevel ikke i praksis, blant annet fordi ledere av disse sovjetene matte godkjennes av Lenin personlig. Under
Josef Stalins
diktatur
ble disse radene avskaffet under
grunnlovsendringen i 1936
.
[25]
I 1921 ble Russland kastet inn i en
hungersnød
som skulle koste fem millioner russere livet.
[26]
Situasjonen hadde forverret seg gjennom
første verdenskrig
og
den russiske borgerkrigen
(1918?1920). I borgerkrigen hadde alle parter (
den hvite arme
,
bolsjevikene
,
anarkistene
og de ulike gruppene av
nasjonalister
) konfiskert bøndenes
korn
. I 1920 beordret Lenin kraftige innskjerpelser av mengden korn bøndene skulle levere til bolsjevikene, basert pa mistanker om at bøndene saboterte krigsinnsatsen ved a holde tilbake korn. Statistiske analyser antyder at kornet neppe ble holdt tilbake, men i stedet ble solgt pa
det svarte markedet
.
[27]
Noen offisiell forespørsel om
nødhjelp
ble aldri sendt, og utenlandsk hjelp kom først pa banen flere maneder senere.
Herbert Hoover
hadde tilbudt Lenin hjelp for a takle tørken allerede i 1919, under forutsetning av at de fikk fri tilgang til det russiske tognettet. Lenin nektet, ettersom han sa pa dette som et forsøk pa a involvere seg i russisk politikk.
[28]
I 1921 endret Lenin denne politikken og slapp til utenlandsk nødhjelp, etter at hungersnøden nadde sitt høydepunkt varen 1921.
Som en følge av hungersnøden, innførte han en
ny økonomisk politikk
, som gjorde at man tillot privat næringsvirksomhet og handel i en viss skala, og bønder kunne selge varene sine til hvem de ville.
Røde Kors
arrangerte den 15. august (1920) en konferanse om hungersnøden i Russland, ledet av
Fridtjof Nansen
.
Etter sin død har Lenins teori og politikk vært veldig viktig for marxister internasjonalt.
Marxismen-leninismen
, som er et begrep som brukes pa Lenins videreføring av marxismen i Russland, er den vanligste retningen
kommunistpartier
internasjonalt bekjenner seg til.
Lenins ettermæle har derimot ogsa blitt preget av ettertidens avsløringer om bruk av
terror
mot befolkningen. Sommeren 1918 forlangte Lenin at alle ≪upalitelige elementer≫ skulle sperres inne i
konsentrasjonsleirer
.
[
trenger referanse
]
Det betød i praksis alle som ikke støttet bolsjevikene,
[
omstridt
–
diskuter
]
og som av den eller andre grunner kunne betraktes som ≪
folkets fiender
≫. Dermed risikerte borgerne fengsling og
tortur
basert pa deres politiske synspunkter. Disse hendelsene er senere omhandlet i en lang rekke
dokumentarbøker
, herunder
Gulag: A History
av
Anne Applebaum
. Nettet av slike konsentrasjonsleirer utgjorde senere grunnlaget for etableringen av
Gulag
.
Det finnes statuer og andre minnesmerker i flere russiske byer, utenfor Russland finnes et i
Italia
pa
Capri
i
Augustus' hage
.
Lenin skrev mange bøker, blant annet:
- ≪
Hva ma gjøres?
≫
- ≪To slags taktikk≫
- ≪Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium≫
- ≪Den proletariske revolusjon og renegaten
Kautsky
≫
- ≪Radikalismen≫
- ≪Et skritt frem og to tilbake≫
- ≪Staten og revolusjonen≫
- ≪Oppbygginga av sovjetøkonomien≫
- ≪Marx' lære≫
Type nummerering
- ^
russisk
: Владимир Ильич Ульянов
- ^
russisk: Владимир Ленин
- ^
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Munzinger Personen
, oppført som
Wladimir Iljitsch Lenin
, Munzinger IBA
00000001720
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Archive of Fine Arts
,
cs.isabart.org
, abART person-ID
16229
, besøkt 1. april 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
BeWeb
, BeWeB person-ID
1624
, besøkt 13. februar 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 10. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
EB-12 / Lenin, Vladimir Ilich
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Encyclopædia Britannica Online
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Vladimir-Lenin
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Brockhaus Enzyklopadie
, oppført som
Wladimir Iljitsch Lenin
,
brockhaus.de
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Historical Encyclopedia of Siberia
[Hentet fra Wikidata]
- ^
lenin.shm.ru
, besøkt 22. april 2024
[Hentet fra Wikidata]
- ^
rettsgrunnlag
Treaty on the Creation of the Union of Soviet Socialist Republics
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Christopher Hill,
Lenin and the Russian Revolution
, London: Penguin (1971), side 35.
- ^
http://www.nytimes.com/1992/08/05/opinion/l-lenin-and-the-search-for-jewish-roots-747092.html
- ^
Gyldendals store konversasjonsleksikon, annen utgave.
- ^
a
b
≪Vladimir Lenin≫
. Store norske leksikon
. Besøkt 21. mai 2013
.
- ^
≪Arkivert kopi≫
. Arkivert fra
originalen
29. april 2009
. Besøkt 3. mai 2009
.
- ^
Salisbury, Harrison E. (1979).
Den russiske revolusjon: 1900-1930
. [Oslo]: Cappelen.
ISBN
8257402745
.
- ^
Geert Mak:
Europa
(s. 155-6), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008,
ISBN 978-82-02-27348-4
- ^
a
b
Widmer, Ted (20. april 2017).
≪Lenin and the Russian Spark≫
.
The New Yorker
(engelsk)
. Besøkt 27. mai 2018
.
- ^
Missed connection.
The Economist
, 8. oktober 2016, s. 74.
- ^
≪The Russian Revolution (1917?1918≫
. Sparknotes
. Besøkt 21. mai 2013
.
- ^
Service, 2004
- ^
http://www.historylearningsite.co.uk/party_systems.htm
- ^
http://www.uniyar.ac.ru/index.php?title=Lenin_Vladimir_Ilyich&uselang=en
- ^
http://www.departments.bucknell.edu/russian/const/1936toc.html
- ^
http://www.cbc.ca/world/story/2008/05/08/f-natural-disasters-history.html
- ^
Carr, E.H., 1966, The Bolshevik Revolution 1917-1923, Part 2, p.233, Chase, W.J., 1987, Workers, Society and the Soviet State: Labour and Life in Moscow 1918-1929 pp.26-7, and Nove, A. 1982, An Economic History of the USSR, p.62, cited in Flewers, Paul, War Communism in Retrospect
http://www.whatnextjournal.co.uk/Pages/Back/Wnext5/Warcomm.html
Arkivert
10. mars 2018 hos
Wayback Machine
.
- ^
≪Arkivert kopi≫
. Arkivert fra
originalen
30. juli 2007
. Besøkt 8. mai 2012
.
- G. D. H. Cole:
Den sosialistiske tenkningens historie, bd. IV; Kommunismen og sosialdemokratiet
(Nisus Forlag, 2014).
- Robert Service
:
Lenin : en biografi
, N.W. Damm & Søn AS, 2004,
ISBN 82-04-08609-1