Lateranoverenskomsten
av
11. februar
1929
er et
konkordat
som ble inngatt mellom
Italia
og
Vatikanet
ved pave
Pius XI
. Denne sørget for at
Vatikanstaten
ble opprettet med paven som
monark
. Avtalen bestemmer Vatikanstatens grenser og en rekke bygninger utenfor disse som er vatikanske
eksklaver
.
Vatikanet hadde vært en del av staten Italia siden denne ble opprettet i
1870
da den tidligere
Kirkestaten
ble lagt inn i den nye statsdannelsen. Konkordatet erstattet
Garantiloven
av
13. mai
1871
som hadde sikret pavens ukrenkelighet innen Vatikanet og gitt ham visse rettigheter, som blant annet retten til eget
diplomati
og livgarde gjennom
Sveitsergarden
.
Kirken nektet a anerkjenne
Garantiloven
da den mente at den matte være uavhengig av enhver politisk og verdslig myndighet i sitt andelige virke. Fram til Lateranoverenskomsten ble inngatt ansa derfor pavene seg som fanger i Vatikanet.
Til minne om denne avtalen som slik begravde en lang og bitter strid, ble hovedgaten til Vatikanet inn mot
Petersplassen
,
Via della Conciliazione
, (
italiensk
: ≪Forsoningens gate≫), anlagt.
Avtalen ble undertegnet av statsminister
Benito Mussolini
pa vegne av kong
Viktor Emmanuel III av Italia
og av
kardinalstatssekretær
Pietro Gasparri
pa vegne av pave
Pius XI
i
Lateranpalasset
, og dette siste ga navnet til overenskomsten.
Lateranoverenskomsten ble ratifisert av det italienske parlamentet
7. juni
1929 og ble innarbeidet i den italienske konstitusjonen i
1947
.
Da Italia innførte de anti-jødiske lovene i
1938
, ble det innført forbud mot ekteskap mellom jøder og ikke-jøder. Vatikanet ansa dette som et brudd pa Lateranoverenskomsten, da kirken er den myndigheten som regulerer katolikkers inngaelse av ekteskap.
I februar
1944
ble
Sankt Paul utenfor murene
, som er en
eksklave
under Vatikanstaten i henhold til Lateranoverenskomsten, angrepet av italienske
fascister
.
Den hellige stol
meddelte at den fra
1. januar
2009
ikke lenger vil automatisk adoptere italiensk lovgivning, men vurdere hver lov for seg. Det er en apning i avtalen for at Vatikanet kan reserve seg mot lover som er pa kant med kirkens lære, men kirken gar i dette tilfeller noe lenger enn dette.