Lars Oftedal
(født
27. desember
1838
i
Stavanger
, død
2. mai
1900
) var en norsk
prest
, pressemann og
politiker
. Oftedal var en av grunnleggerne av
indremisjonsbevegelsen
i Norge. Som politiker representerte han
Venstre
pa
Stortinget
mellom 1883 og 1885 og fra 1889 til 1891. Han sto for en moderat venstrepolitikk, kjennetegnet av
lavkirkelige
kristne verdier og forsiktighet i
budsjettspørsmal
. Han gjorde seg bemerket som en kraftig motstander av
diktergasje
til den radikale
Alexander Lange Kielland
da saken kom opp i 1886 og 1887. Men for Stavangers fattige var Kielland lapsen fra den rike Kiellandfamilien, og Oftedal kunne ikke forklart eller forsvart for tjenestejenter, handverkere og smabønder som lyttet til ham, at han hadde stemt for a gi Kielland kr 1.600 i aret ekstra.
[4]
Ved splittelsen i Venstre aret etter fulgte han
Moderate Venstre
.
Oftedal vokste opp i Stavanger, hvor faren Svend Oftedahl (1812?83) var lærer ved
latinskolen
. Sønnen var syk de første tre arene, og ble baret omkring av sin far. Siden vokste han seg frisk. Han var elev ved
Kongsgaard skole i Stavanger
.
[5]
Etter
artium
i 1859 begynte han a studere teologi ved
universitetet i Christiania
. I studietiden tok han lærervikariater og holdt
vekkelsesmøter
rundt omkring, inspirert av
Gisle Johnsons
vektlegging av
pietistisk
omvendelse. I 1865 avla Oftedal praktisk-teologisk eksamen og giftet seg samme aret med Mathilde Olsen. Ekteskapet var mislykket, og i 1897 flyttet de fra hverandre. Som reisetaler for
Bergen
indremisjon brakte Oftedals forkynnelse ham i konflikt med bade
geistlighet
og
borgerskap
etter et brev han skrev til overlege Holmboes
[6]
tjenestepike, med advarsel mot a ga pa ball, hvis ikke hun ville havne i
helvete
. For dette ble han innkalt til
biskopen
og prøvde seg i stedet som
sjømannsprest
i
Cardiff
1866?68, der han ogsa tok sterkt til orde om faren for
fortapelse
.
[7]
Oftedal grunnla avisen
Vestlandsposten
, som fra 1878 ble et viktig organ for Bonde-Venstre og var Norges største avis utenfor
Kristiania
. Sammen med
Asmund Olavsson Vinje
i
Dølen
fornyet Oftedal avisspraket der han skrev i vei pa stavangersk
dagligtale
: ≪Det stinker
almueaktigt
av alt han skriver i sin avis,≫ mente
Haugesunds Avis
om blandingen av norsk og dansk ispedd stavangersk gatesprak,
jærbu
- og
ryfylkedialekt
, passende for ≪
striler
, sjauere og sadanne folk.≫
[8]
Da
konventikkelplakaten
ble opphevet i 1842, utviklet Stavanger seg til den lavkirkelige kristendommens hovedstad med sine
bedehus
. Oftedal startet skoler for fattigfolk, med 1.200 elever pa hans menighetsskole, enda Stavanger ikke hadde stort over 20.000 innbyggere. Han startet bladet
Bibelbudet
fordi han ikke maktet a svare pa alle brev, og lanserte der sin plan om a bygge et eget bedehus. I 1874-76 fikk han reist Norges største forsamlingshus, Bethania i Vaisenhusgata 37, som han fylte under datidens store vekkelsesbølge.
[9]
Rundt Bethania kom det etterhvert opp ti bygninger med stor aktivitet -
barnehjem
,
trykkeri
,
forlag
,
bokhandel
, pose- og stempelfabrikk,
skomakerverksted
, skoler og bolighus.
[10]
I 1891 matte han ta avskjed som prest etter en sedelighetsskandale. Til
aftensangen
pa
allehelgensdag
, den 1. november i 1891 var
Sankt Petri kirke
fullsatt i pavente av Oftedals
preken
. Men denne kvelden satt han pa en stol i koret, uten
prestekjole
, og
kapellan
Johan Kristian Storsteen holdt en gratkvalt preken. Etterpa gikk Oftedal frem i kordøren, ba
menigheten
vente, og sa tilstod han: ≪Jeg kommer her til denne forsamling i det alvorligste ærend noen kan ga. Jeg kommer i botsdrakt for a gjøre apenbart
skriftemal
. Jeg har gjort meg skyldig i usædeligt forhold og gjort forargelse i menigheten. Dette er min skam og dype sorg.≫ Lokalavisene beskrev dette dagen etter som et voldsomt opptrinn med ≪høy hulken≫, ≪smertesjammer≫ og en menighet som ≪grat, skrek og jamret seg≫. Men ifølge avisene reiste de fleste seg som tegn pa at de straks tilga Oftedal, som svarte med en
bønn
basert pa salme 51 om
Davids
botsord da
profeten
Natan
bebreidet ham forholdet til
Batseba
. Men skandalen ga like fullt gjenlyd helt til
Stockholms slott
, der
Oscar II
telegraferte
til
biskop Heuch
: ≪Beder om snarest mulig brev med opplysende detaljer i anledning hvad telegrafen i dag bragte fra Stavanger. Oscar R.≫ Kirkeministeren ba ogsa om opplysninger. Kielland skrev til
Bjørnstjerne Bjørnson
og
Edvard Brandes
at Oftedal hadde gatt ≪fra seng til seng≫ og hadde ≪efter min mening havt saa mange koner og piger, han vilde, og en gang maatte det ende galt. Nu kommer al sladderen over ham; men jeg tænker, han laver seg en lun gaaserede paa stumperne; der er trofaste nok. Men som offentlig mand er han falden ? til stor lettelse.≫
[11]
Men i etterkant finnes det bare dokumentert at Oftedal mange ar tidligere skulle ha antastet en tjenestepike ≪...og søgt at bringe hendes Haand i Berørelse med sine Kjønsdele≫. Hun giftet seg senere med en motstander av Oftedal, kapellan Karl Ludvig Gjermoe, og det var han som avslørte saken. Lars Oftedals fall var fullstendig, skandalen komplett. Han fikk avskjed som prest, i unade og uten pensjon. Han matte fratre redaktørstolen i
Vestlandsposten
, vervet som stortingsmann og som leder for Bethaniastiftelsen. To uker senere kom biskop Heuch fra
Kristiansand
til Stavanger. Heuchs tale, ogsa holdt fra Sankt Petri kirke, samlet flere tusen tilhørere, og det ble satt opp ekstratog fra
Sandnes
.
Chicago Daily Tribune
presenterte historie den 6. desember 1891 under overskriften ≪Fallet til paven av Stavanger ? en norsk prest i rollen som
Dr. Jekyll og Mr. Hyde
≫.
[12]
Politiken
sendte en medarbeider til Norge, som blant annet skrev om saken: ≪De to synderinder fortalte, at Oftedal ikke alene havde staaet i forhold til dem fra deres første dag i stiftelsen, da de første gang kom til hans skriftekammer, men at der var gaaet ligervis med saa godt som alle de andre paa stiftelsen.≫ Heldigvis fikk Oftedal full støtte fra sin kone Mathilde, frem til de flyttet hver til sitt i 1897.
[13]
Oftedal grunnla deretter
Stavanger Aftenblad
, som han bygde opp til a bli en ledende regionavis for Sørvestlandet. Tre?fire forretningsfolk i vennekretsen ga den fallerte presten en hjelpende hand, og skaffet ham et skur i Søregata. Der utkom i 1893 første nummer av
Stavanger Aftenblad
. Stavanger hadde alt en rekke aviser for de ulike politiske partiene, men snart var Oftedals avis den største. Folk frydet seg over stilen og innholdet. Familien hans hjalp til pa trykkeriet og pakkeriet, og snart kunne han ansette folk i lønnede stillinger.
[14]
I starten ble kjøpmenn nærmest truet fra a
annonsere
i Oftedals avis. Men Søregata var blant Stavangers travleste, og døren til redaktørens kontor stod apen. I spalten
Fra dybet
skildret han fattigfolks hverdag, han samlet inn mat og klær til trengende, og skrev ut sedler de kunne innløse i forretninger drevet av hans bekjente. Han tok til orde for
attetimersdagen
og
kvinnefrigjøring
. Han jublet over Stavangers første
1. mai
-tog, og skrev navnene pa
streikebrytere
i avisen sin, ved siden av et korsmerke. Etter noen strie ar var økonomien bra nok til at Oftedal kunne investere i en bedre presse, ta inn flere bilder og endre
Aftenbladet
til Stavangers avgjort mest moderne avis. Spaltene handlet da mindre om lokal nød og mer om internasjonale forhold som Dreyfus-saken og krigen mellom USA og Spania om
Cuba
, som ble dekket fra dag til dag, slik at
Aftenbladet
var Stavangers vindu mot verden.
[15]
En annen prest, Immanuel Ottesen i
Høyland
, kom selv under lupen i
Stavanger Aftenblad
, da Oftedal 11. desember 1893 skrev at det foregikk ting som biskopen burde se nærmere pa i ≪de geistelige forhold i Høyland≫. Det kom da for dagen at prost Ottesen ventet til tjenestejentene hadde sovnet, sa gikk han inn til dem for a bre over dem sengeteppet og trekke opp klokken pa rommet. Ottesen fikk ≪en misbilligelse≫ fra departementet for sin ≪underfundige adferd≫, men fikk bli værende i sitt embete.
[16]
I 1887 tegnet Kielland et bitende portrett av Lars Oftedal i personen ≪Morten Kruse≫ i romanen
Sankt Hans Fest
. Her viser han hvordan Oftedal og hans ≪kaniner≫ holdt hele byen og distriktet i sin hule hand med en kombinasjon av svovelprekener og økonomisk utpressing. I 1889 kom ogsa
Knut Hamsun
med et aggressivt angrep pa Oftedal i skriftet
Lars Oftedal
. Seinere har
Alfred Hauge
levert et forsvar for Lars Oftedal i
skuespillet
Morten Kruse
.
Oftedal var ogsa en av inspirasjonskildene til
Nils Kjærs
imaginære figur
Vestlandsfanden
.
[17]
I Stavanger sentrum finnes Lars Oftedals plass. Skrivebordet og den gamle kontorstolen hans er tilbake i
Aftenbladet
.
[18]