Lubeck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lubeck
Byporten Holstentor , med Marienkirche til venstre og Peterskirken til høyre i bildet. Saltlageret i Lubeck foran til høyre.

Flagg

Våpen

Land Tysklands flagg  Tyskland
Delstat Schleswig-Holstein
Status Kretsfri by
Ligger ved Lubeckbukta
Trave
Elbe?Lubeck-kanalen
Wakenitz
Postnummer 23552?23570
Retningsnummer 4502
Areal 214,14 km²
Befolkning 210 232 (31. desember 2010)
Bef.tetthet 981,75 innb. / km²
Høyde o.h. 13 meter
Nettside www .luebeck .de
Posisjonskart
Lübeck ligger i Tyskland
Lübeck
Lubeck
Lubeck (Tyskland)
Kart
Lubeck
53°52′11″N 10°41′11″Ø

Lubeck
    UNESCOs verdensarv    
Land Tysklands flagg  Tyskland
Innskrevet 1987
Kriterium KULTUR (IV)
Se ogsa Verdensarvsteder i Europa
Referanse UNESCO nr. 272
Helligandshospitalet fra 1260.
Hus i Lubeck.
Theaterfigurenmuseum Lubeck fotografert i april 2010 av "Theaterfiguren".
Lubeck pa 1600-tallet.

Hansestadt Lubeck (dansk: Lybæk) er en nordtysk havneby i delstaten Schleswig-Holstein , cirka 65 kilometer nordøst for Hamburg . Lubecks verneverdige gamleby ligger pa et høydedrag mellom elvene Wakenitz og Trave som knytter den til Østersjøen ved Travemunde 15 kilometer lenger nord. Med sine drøyt 211 000 innbyggere (2007) er Lubeck nest største by i delstaten Schleswig-Holstein . Lubeck blir ogsa kalt byen med de sju tarn etter kirketarnene som dominerer silhuetten av gamlebyen. Hansabyen Lubeck ble i 1987 oppført pa UNESCOs verdensarvliste .

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Eldre tid [ rediger | rediger kilde ]

Lubeck er kjent tilbake til Karl den stores (748?814) tid og oppstod som den slaviske byen Liubice langs en gammel handelsrute som gikk fra Nordsjøen mot Elben og Trave. Lubeck regnes som forbilde for den eldste byplanen i Stockholm . [1]

Dagens by skriver seg fra 1143 , da den ble grunnlagt av Adolf II von Schauenburg und Holstein . Fra tidligere la det en festning fra omkring ar 1100 pa stedet, reist av den vendiske fyrsten Cruto. Fra Helmolds Chronica Slavorum , trolig nedskrevet omkring ar 1170, vet man at Henrik Løve fratok grev Adolf herredømmet over den lybske halvøyen etter at Lubeck brant ned i 1157/58. Deretter grunnla Henrik byen pa nytt, trolig i 1159. [2]

I 1160 ble byen bispesete . I 1188 mistet Henrik Løve byen, og Lubeck kom under Det tysk-romerske rike . Deretter var Lubeck under Danmark fra 1203 til 1225 , men kom i 1226 pa nytt under keiseren. Dette førte til en styrking av det lybske byradet , som pa egen hand hadde inngatt en handelsavtale med Hamburg, avgjort spørsmal om toll , og statt for overdragelse av tomter i byen. Dermed kunne byradet kontrollere hvem som fikk raderett over bytomter, og medfølgende rettigheter og plikter. Lubeck regnes som det fremste eksempelet pa en selvstendig bystat i middelalderens Nord-Europa . [3]

Lubeck utviklet seg raskt til en av Nord-Europas mest velstaende handelsbyer. Viktig var en handelsstrategisk god posisjon i Østersjøen og i forhold til den tyske innlandshandelen, tilgangen til salt (fra Salzgitter ) som ble brukt som konserveringsmiddel for eksempel for norsk fisk. Et handelsforbund som i første omgang skulle beskytte handelen i Østersjøen, utviklet seg til Hansaforbundet . Etter at Visby var blitt erobret og ødelagt av Valdemar Atterdag i 1361, ble Lubeck den fremste hansastaden . I 1370 matte Atterdag innga en fredsavtale med Hansaforbundet ( Freden i Stralsund ). Lubeck var pa den tiden Tysklands nest største by etter Koln .

Lubeck hadde status som fri riksby under Det tysk-romerske rike . Dens handelsdominans var imidlertid en torn i øyet for de danske kongers maktambisjoner, og Christian III beseiret byen i 1534 og styrte den en kort tid. Tross gjenvunnet selvstendighet gjennomgikk byen fra da av en gradvis politisk og økonomisk svekkelse frem mot hansatidens avslutning i andre halvdel av 1600-tallet . Etter oppdagelsen av asiatiske og amerikanske handelsruter la Lubeck ogsa mer avsides enn for eksempel Hamburg og nederlandske byer.

Under tredvearskrigen klarte Lubeck a forbli nøytral og forholdsvis uskadet. I 1669 ble den siste Hansedagen avholdt og Lubeck, Hamburg og Bremen ble innsatt som forvaltere av hansaens juridiske ettermæle og restformue.

I 1806 ble Lubeck en suveren bystat . Den nøytrale bystaten ble imidlertid allerede samme ar okkupert av Napoleon etter slaget ved Lubeck , der prøyssiske styrker under ledelse av Blucher ble slatt av de invaderende franskmennene. Den franske utplyndringen av byen under okkupasjonen fikk økonomiske konsekvenser som varte til midten av arhundret. Ved Wienerkongressen i 1815 ble Lubeck medlemsstat i Det tyske forbund .

Nyere tid [ rediger | rediger kilde ]

Peterskirken i Lubeck.

Lubeck var en selvstendig bystat fra 1226 til 1937. I 1866 sluttet Lubeck seg til det nordtyske forbund og gikk i 1871 inn i det tyske riket . [4] Med Stor-Hamburg-loven i 1937 mistet byen sin 711 ar gamle territorielle selvstendighet og ble innlemmet i den prøyssiske provinsen Schleswig-Holstein - kanskje fordi Lubecks myndigheter hadde nektet Hitler a holde tale i byen under valgkampen i 1932. Han dro i stedet til Bad Schwartau, og omtalte senere Lubeck som ≪ den vesle byen i nærheten av Bad Schwartau ≫. [5]

Natt til palmesøndag 28. mars 1942 ble Lubeck som første tyske storby bombet av engelskmennene etter det nye Area Bombing Directive . 320 mennesker ble drept og 1.044 bygninger i gamlebyen ødelagt eller skadet, blant annet byens landemerker Peterskirken , Domen og Mariakirken med den berømte frisen kjent som Dødedansen eller Døden fra Lubeck . [6] Det dannebrogsflagget som lubeckerne hadde tatt som krigsbytte fra Erik av Pommern i 1427 , ble likeledes ødelagt. [7]

Enestaende arkivmateriale var blitt evakuert til en saltmine i Sachsen-Anhalt , og havnet etter fredsslutningen dels i Potsdam og dels i Moskva . Lenge ble die Oberstadtbucher (kalt slik fordi de stod i radhusets øverste etasje) fra 1284 og fremover ansett som tapt, men pa slutten av 1980-tallet ble arkivene sendt tilbake til Lubeck.

Bombingen i 1944 la mange av byens middelalderbygg i ruiner. [4]

Etter 1945 opplevde byen en uventet vekst. Innbyggertallet ble mer enn fordoblet da byen ble nytt hjem for et stort antall flyktninger fra de tapte tyske provinsene i øst.

Severdigheter [ rediger | rediger kilde ]

Gamlebyen [ rediger | rediger kilde ]

Lubecks gamleby befinner seg pa Unescos verdensarvliste. Med omhyggelig restaurering har man langt pa vei lyktes med a gjenskape den bygningsmassen som gikk tapt i krigens bombeangrep. Gamlebyen er kjent for sine fine eksempler pa middelalderarkitektur og tradisjonsrike julemarked i november/desember. Lubeck forbindes ogsa med sin produksjon av utsøkt marsipan .

Theaterfigurenmuseum [ rediger | rediger kilde ]

Lubeck har et eget museum for figurteater ? TheaterFigurenMuseum ? som holder til i fem av byens gamle kjøpmannshus. Museet har over 1.000 gjenstander som viser figurteaterets tradisjoner og historie i savel Afrika og Asia som Europa. [8]

Gruben -smugene [ rediger | rediger kilde ]

Gateskilt i gaten Grosse Petersgrube.

I Lubeck gar ordet -grube igjen i mange gatenavn. Det betyr ≪grøft til drenering av vann eller avfall ≫. I løpet av 1300-tallet økte behovet for bedre plass til arbeidsfolk, og man fant frem til en løsning med smahus i bakgardene. Det ble ogsa bygget en tunnel , et smug, gjennom hovedhuset, slik at beboerne kom seg inn fra gaten. Noen av disse smugene er sa trange at man nærmest ma ga pa kne. Apningen var som regel stor nok til at man i hvert fall fikk en likkiste igjennom. Arbeiderboligene er helt ned til femten kvadratmeter i størrelse, og de var uten kloakk . Pa 1970-tallet begynte man a restaurere dem med støtte fra stiftelser og UNESCO, og i dag er de ettertraktet. [9]

Politikk [ rediger | rediger kilde ]

Partnerbyer [ rediger | rediger kilde ]

  • Finlands flagg Kotka (Finland), siden 1969
  • Tysklands flagg Wismar (Tyskland, Mecklenburg-Vorpommern), siden 1987
  • Frankrikes flagg La Rochelle (Frankrike), siden 1988, vennskapsby fra 1980
  • Litauens flagg Klaip?da / Memel (Litauen), siden 1990
  • Sveriges flagg Visby (Sverige) siden 1999

Vennskapsbyer [ rediger | rediger kilde ]

For øvrig har Lubeck vennskapelige forbindelser med flere hundre andre europeiske byer som regelmessig deltar pa ≪Den nye tidens Hansa-dager≫/ Hansetage der Neuzeit .

Kjente personer [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ Ersland, Geir Atle (2011): Kven eigde byen? , forlaget Dreyer, Oslo, ISBN 978-82-8265-031-1 , s. 22
  2. ^ Ersland, Geir Atle (2011): Kven eigde byen? , s. 44
  3. ^ Geir Atle Ersland: Kven eigde byen? (s. 92-3)
  4. ^ a b Aschehougs konversasjonsleksikon . Oslo: Aschehoug. 1949.  
  5. ^ Hitlerpages.com
  6. ^ Dodedans - privat nettside
  7. ^ Den store danske
  8. ^ Utstilte gjenstander i museet
  9. ^ Synøve Bringslid: ≪Mellomalder og marsipan≫, Bergensposten 1/2012

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]