한국   대만   중국   일본 
Khartoum ? Wikipedia Hopp til innhold

Khartoum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Khartoum
??????? al-Khar??m (arabisk)

Våpen

Land Sudans flagg  Sudan
Delstat Khartoum
Status Hovedstad
Ligger ved Nilen
Den hvite Nil
Den bla Nil
Areal 30 000 km² [1]
Befolkning 5 345 000 [2] (2018)
Bef.tetthet 178,17 innb. / km²
Høyde o.h. 382 meter
Kart
Khartoum
15°36′11″N 32°31′36″Ø

Khartoum er hovedstad i Sudan . Byen ligger der hvor Hvite-Nilen (som kommer fra Uganda ), møter Bla-Nilen (som kommer fra Etiopia ) i det som poetisk kalles historiens lengste kyss, Al mogran . Byen har en befolkning pa over en million og danner sammen med Omdurman et urbant omrade med om lag 4 millioner innbyggere. [ trenger referanse ] Dette omradet er delt av elvene i tre deler, 1) Khartoum som er den tidligere britiske delen, 2) Omdurman er den sudanesiske hovedstaden som var Mahdiens og Ansarbevegelsens hovedstad og forskansning i striden med britene. Khartoum North er i dag den bydelen som har utviklet seg i de senere arene og har vokst fram som nytt bo- og industriomrade. Byen er grunnlagt i 1821 som en utpost for den egyptiske armeen. I byen ligger Khartoum universitet.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Attenhundretallet [ rediger | rediger kilde ]

General Charles George Gordon og mahdiopprørere .

Khartoum ble grunnlagt i 1821 av Ibrahim Pasja , sønnen av Egypts hersker, Muhammed Ali Pasja , som nettopp hadde innlemmet Sudan i sitt rike. Den ble lagt omtrent 24 km. nord for den gamle byen Soba . Den ble opprinnelig anlagt som en utpost for en egyptiske hæren, men ble raskt en handelssentrum som ogsa inkluderte slavehandel .

Etter britene hadde gjort Egypt til et de facto britisk protektorat i 1822 lot de stort sett egypterne styre i Sudan. I 1821 hadde en politisk og religiøs bevegelse ledet av Mu?ammad A?mad , kalt mahdistene, gjort opprør mot de tyrkisk-egyptiske styresmaktene. Da bevegelsen truet Khartoum ble den engelske Charles George Gordon [3] [4] sendt til byen. Angrepet pa Khartoum begynte begynte i mars 1884. Gordons styrker pa tilsammen omtrent 7 000 egyptere og sudanesere [5] forsvarte seg i 10 maneder før garnisonen ble inntatt i januar 1885 og bade Gordon selv og alle hans menn ble drept. Gordons hode skal ha blitt satt pa en stake og feiret som et trofe. [6]

I 1898 ble den sudanesisk madhistisk styrken knust av tallmessig underlegne britiske og egyptiske tropper i slaget ved Ondurman og Khartoum og Sudan kom med det under britisk styre. De britiske styrkene var ledet av Herbert Kitchener [7] [8] som samme ar ble utnevnt til baron. Kitchener startet som nyutnevnt guvernør for Sudan en gjenoppbygging av Khartoum som et anglo-egyptisk administrasjonssenter. Som et ledd i satsing pa utdannelse grunnla han Gordon Memorial College som i dag er en del av Universitetet i Khartoum .

Etter 1900 [ rediger | rediger kilde ]

Det britiske kolonistyret var etnisk lagdelt: briter pa toppen av administrasjonen, egyptere i mellomposisjon og sudanesere i lavere stillinger. [9] I det militære bestrebet man seg pa a holde egyptere og sudanere adskilt. Som følge av den egyptiske revolusjonen i 1919 som krevde selvstendighet fra Storbritannia dannet det seg en egyptisk opposisjon til britene ogsa i Khartoum, 60 offiserer underskrev et kommunike som støttet egyptisk selvstendighet. [10] Britene begynte a gjøre forberedelser pa a fjerne egyptere fra det militære i Sudan. 27. november 1924 gjorde en bataljon i den sudanesiske hæren opprør i Khartoum, men opprøret enkelt slatt ned. [11] I 1925 startet britene utvisningen av egyptere, samtidig som Sudan Defence Force ble opprettet.

Pa 1930-tallet hadde Khartoum omtrent 40 000 innbyggere. Bydelen som var bygget av de engelske kolonistene var relativt moderne og velholdt med broer av stal over Nilen, jernbanestasjon, trikk, elektrisitet og moderne vannforsyning. Den gamle bydelen var derimot ikke modernisert.

Ved Sudans uavhengighet 1. januar 1956 ble Khartoum hovedstad i det nye landet. Ledelsen av byen ble overført fra sentrale til lokale myndigheter som matte handskes med boligmangel og ujevn fordeling av velstand; problemer som ble forsterket ved sterk innflytting.

I 1973 tok medlemmer av den palestinske terrororganisasjonen Svart September gisler i den saudiarabiske ambassaden, og 3 vestlige diplomater ble drept, inkludert den amerikanske ambassadøren i landet. [12]

Osama bin Laden bodde i Khartoum fra 1991 til 1996 da han ble utvist. Etter flere amerikanske ambassader i Øst-Afrika ble bombet i 1998 mente USA at al-Qaida -grupper med base i Sudan sto bak og 20. august ødela amerikanerne en farmasøytisk bedrift i Nord-Khartoum gjennom et rakett-angrep. Amerikanerne mente bedriften var delvis eid av Bin Laden og at man lagde produkter som kunne benyttes i kjemiske vapen. [13]

Panorama av Khartoum

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ http://geosfera.info/afrika/sudan/1336-hartum-stolica-sudana.html .
  2. ^ http://www.demographia.com/db-worldua.pdf .
  3. ^ General Charles Gordon (1833 - 1885) BBC, hentet 10.juli 2012
  4. ^ David Blair: Jeremy Paxman on Gordon of Khartoum: so laughably inaccurate that I thought I must be hearing things Arkivert 23. juni 2012 hos Wayback Machine . The Telegraph, 13.mars 2012
  5. ^ Winston Churchill: The River War
  6. ^ Alfred Egmont Hake: The Death of General Gordon at Khartoum, 1885 Islamic History Sourcebook, Fordham University, hentet 10.juli 2012
  7. ^ Lord Kitchener of Khartoum Arkivert 25. september 2012 hos Wayback Machine . Fra Encyclopaedia Britannica, 1910/11 og 2002
  8. ^ Lord Horatio Kitchener (1850 - 1916) BBC, hentet 11.juli 2012
  9. ^ Archnet: Khartoum Arkivert 2. juni 2012 hos Wayback Machine . hentet 15. juli 2012
  10. ^ Yunan Labib Rizk: The Sudan Defence Force Arkivert 24. juli 2008 hos Wayback Machine . Al-Ahram Weekly On-line, issue.no 520 (2001)
  11. ^ Abdel Salam Sidahmed: Politics and Islam in Contemporary Sudan
  12. ^ Walter Pincus 1973 U.S. Cable on Mideast Mirrors Current Events Washington Post, 29. november 2007
  13. ^ Ulf Laessing og Khalid Abdelaziz: Bin Laden's Sudan home left empty over attack fears Arkivert 5. juni 2011 hos Wayback Machine . Reuters, 21. mai 2011

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]