Judo ( japansk 柔道 ≪ju≫ betyr ≪myk≫ og ≪do≫ betyr ≪vei≫, det vil si ≪den myke veien≫) er en japansk kampsport , utviklet i 1882 av Jigor? Kan? (嘉納治五郎) fra jujutsu , som baserer seg pa en rekke kast- og kontrollteknikker. ^[1] Malet er a kaste eller felle motstanderen og lase fast eller pa andre mater pasifisere vedkommende. En utøver av judo kalles judoka .

Judo utøves i dag i hele verden, og organiseres internasjonalt av International Judo Federation (IJF). Kan? hadde en uformell demonstrasjon av judo under Sommer-OL 1932 , men sporten ble ikke en del av det olympiske programmet før i 1964 . Olympisk deltakelse var i mange ar forbeholdt menn, men etter a ha vært prøvegren i 1988 , ble den første olympiske medaljen for kvinner utdelt under OL i Barcelona i 1992 . Den verdensomspennende spredningen av judo har ført til utviklingen av en rekke avleggere som sambo og brasiliansk jiu-jitsu .

Opprinnelse og prinsipper [ rediger | rediger kilde ]

Judo, eller kodokan judo som er det korrekte navnet, er i hovedsak utviklet fra jujutsu ? en gammel orientalsk krigskunst. I dag praktiseres judo over store deler av verden som en moderne idrett , men prinsippene og ideene som la til grunn for de gamle kampformene er beholdt og videreført.

Jujutsu [ rediger | rediger kilde ]

Jujutsu har lange tradisjoner i Japan , men ble trolig først introdusert av kineserne . Historisk materiale viser at teknikker beslektet med jujutsu ble brukt i Japan for over 2000 ar siden. Generelt kan man si at jujutsu er en lære om angrep og forsvar, for det meste uten vapen , mot en bevæpnet eller ubevæpnet motstander. De kampteknikkene som ble utviklet gikk hovedsakelig ut pa a utnytte fiendens angrep til ens egen fordel. Systematisk jujutsutrening begynte imidlertid ikke a ta form før pa siste halvdel av 1500-tallet , og de forskjellige jujutsuskolene oppstod i tidsrommet fra ca, 1600 og fram til begynnelsen av 1700-tallet ^[2] . Det var hovedsakelig krigerklassen, samuraiene , som trente jujutsu og andre krigskunster. De var maktfaktoren bak de forskjellige smakongene i føydaltidens Japan . Da føydalsamfunnet i løpet av det 19. arhundret gikk i oppløsning, mistet de i stor grad sin posisjon. Grunnleggelsen av en sterk sentral regjering etter vestlig mønster førte til at den gamle krigerklassen totalt mistet sin innflytelse og de gamle krigerkunstene stod faktisk en stund i fare for a dø ut.

Jigoro Kano [ rediger | rediger kilde ]

Jigor? Kan? , grunnleggeren av Kodokan Judo, begynte a studere jujutsu i 1877 under mester Fukuda ^[3] . Han innsa snart at tidene hadde forandret seg. Det var ikke lenger behov for en krigskunst i tradisjonell forstand. Samtidig var det viktig at flere hundre ars kunnskaper ikke gikk tapt. I 1882 grunnla han sin egen skole for fysisk og mental trening. Kano kalte skolen Kodokan, og her begynte han a undervise i sin egen form. Samtidig fortsatte han a studere under flere store jujutsumestre. Han studerte de forskjellige jujutsuskolenes egenart og styrke, og gjennom en periode pa mange ar bearbeidet og forbedret han teknikker og metoder, trakk det beste ut av hver skole, og bygget etterhvert opp ett eget system. Han ville opphøye og utvikle ≪kunsten≫ – ≪jutsu≫ til et ideal eller prinsipp – ≪do≫. Jigoro Kanos system fikk derfor navnet Kodokan Judo.

Moderne judo [ rediger | rediger kilde ]

Judo vokste raskt i popularitet. Til USA og Europa , (i første rekke England , Frankrike , Tyskland og Holland ) kom judosporten allerede ved begynnelsen av 1900-tallet . Men først ved slutten av 1950-arene skjedde den virkelig kraftige popularitetsøkningen, og i løpet av 1900-tallets siste 30 ar utviklet interessen for judo seg med voldsom fart. Jigoro Kano startet sin skole med 9 elever i et rom pa noen fa kvadratmeter. I dag disponerer Kodokan, som fremdeles er verdens judosenter, en kjempebygning i sentrum av Tokyo . Over 20 millioner mennesker verden over trener judo ^{[ trenger referanse ]} , og judo er blitt en av verdens mest utbredte idretter. Det første europamesterskap i judo ble arrangert i 1938. Den Europeiske Judounion ble stiftet i 1951, samme ar som det første verdensmesterskap gikk av stabelen. Judo kom med ved OL i Tokyo i 1964 , og fra og med OL i Munchen i 1972 fikk judosporten fast plass som olympisk idrett for menn, og i OL i Barcelona i 1992 for kvinner ^{[4] [5]} .

Judo i Norge [ rediger | rediger kilde ]

Den første norske judoklubben ble stiftet 12. oktober 1960 og het Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb . ^[6] Norges Judoforbund (NJF) ble stiftet 28. juni 1967. Det var per 31/12-2005 66 klubber som var medlemmer av NJF. ^[7]

Prinsipper og filosofi [ rediger | rediger kilde ]

Ordet judo er satt sammen av to kanji -tegn, ≪ju≫ (柔) som betyr ≪myk≫, og ≪do≫ (道) som betyr ≪vei≫. Judo betyr dermed ≪den myke vei≫. Som et samlende begrep for alle judoteknikkene, formulerte Jigoro Kano seg slik: maksimal effekt ved minimal anstrengelse. Judo er en japansk kampform som kan drives som idrett og generell trening. I tillegg kan man benytte teknikkene i selvforsvar.

Stilarter [ rediger | rediger kilde ]

Jigoro Kanos egen kodokan judo (講道館) er den mest vanlige formen for judo, og det er denne formen for judo som er en olympisk gren. En underform av denne kalt Kosen judo (高專柔道) er svært lik, men legger større vekt pa ne waza (bakkekamp). ^[8]

Graderingssystem [ rediger | rediger kilde ]

Kan?s originale ky?-dan graderingssystem

Grad	Senior	Junior	Japansk navn
6. kyu (begynner)	Lyseblatt	Lyseblatt	( 六級 , roku-ky? )
5. kyu 4. kyu	Hvitt	Hvitt	( 五級 , go-ky? ) ( 四級 , yon-ky? )
3. kyu 2. kyu 1. kyu	Brunt	Lilla	( 三級 , san-ky? ) ( 二級 , ni-ky? ) ( 一級 , ik-ky? )
1. dan 2. dan 3. dan 4. dan 5. dan	Svart		( 初段 , sho-dan ) ( 二段 , ni-dan ) ( 三段 , san-dan ) ( 四段 , yon-dan ) ( 五段 , go-dan )
6. dan 7. dan 8. dan	Rødt og hvitt		( 六段 , roku-dan ) ( 七段 , shichi-dan ) ( 八段 , hachi-dan )
9. dan 10. dan	Rødt		( 九段 , ky?-dan ) ( 十段 , j?-dan )

Jigor? Kan? startet tradisjonen med beltegrader slik man kjenner dem i dag i alle østlige kampsporter . ^[9]

Kodokan-grader [ rediger | rediger kilde ]

Det er helt grunnleggende at man forstar forskjellen mellom de aristokratiske kampformene i det gamle Japan og den moderne kampformen judo. Kano mente at judograder bør tildeles alle som følger de (av han) anbefalte judodisiplinene. Det er kun The Kodokan Institute som er autorisert til a tildele grader i Kodokan Judo. Men for a lette graderingene har The Kodokan Institute utnevnt komiteer som har hvert sitt ansvarsomrade i resten av Japan. Disse komiteene kan bare anbefale at utøvere far en grad; det er The Kodokan Institute som ma tildele selve graden.

I Japan er det vanlig at utøverne far sitt første svarte belte etter 18 maneders trening. ^[10] Dersom man ser pa oversettelsen av betegnelsen pa dette beltet ? shodan ? er dette logisk. Shodan betyr ≪den laveste grad≫. Etter hvert har The Kodokan Institute bestemt at aldergrensen for svart belte skal være 16 ar.

Moderne judograder [ rediger | rediger kilde ]

Beltesystemet beskrevet i Kodokan Judo er forskjellig fra det norske fordi det har færre beltefarger. ^[11] I Norge og de fleste europeiske land benytter man følgende rekkefølge før svart belte: gult, oransje, grønt, blatt og brunt.

Det finnes ingen internasjonal standard for hver grad i judo. Det bestemmes ofte av høyt graderte utøvere og nasjonale forbund. I Norge er det Norges Judoforbund som lager regler for gradering, og utsteder grader. For a kvalifisere til en dan-grad forventes det at man har flere ar med trening bak seg og kan utføre nage-no-kata , de 40 kastene i Gokyo no Waza og ne-waza teknikkene.

Selv om Jigor? Kan? var svært tydelig i sitt ønske om at judo skulle innbefatte fysisk, mental og kulturell trening, har man i det moderne samfunnet gjort judo til en kampsport . Dette har ogsa medført at en moderne judograd er noe langt annet enn en tradisjonell judograd.

Alle gradene [ rediger | rediger kilde ]

Elever ( Kyu )

6. Kyu     Rokyu     (hvitt)

5. Kyu     Gokyu     (gult)

4. Kyu     Yonkyu     (orange)

3. Kyu     Sankyu     (grønt)

2. Kyu     Nikyu     (blatt)

1. Kyu     Ikkyu     (brunt)

Mestere ( Dan )

1. Dan     Shodan     (svart)
2. Dan     Nidan     (svart)
3. Dan     Sandan     (svart)
4. Dan     Yodan     (svart)
5. Dan     Godan     (svart)
6. Dan	Rokudan	(rødt og hvitt)
7. Dan	Nanadan	(rødt og hvitt)
8. Dan	Hachidan	(rødt og hvitt)
9. Dan     Kudan     (rødt)
10. Dan     Judan     (rødt)

Høye grader [ rediger | rediger kilde ]

I judo kan en utøver oppna sakalte mestergrader, kalt dan , pa en skala fra 1. dan til 10. dan. Her er svart belte 1.-5.dan, mens rødt og hvitt belte utgjør 6.-8.dan, og rødt belte utgjør 9.-10.dan. ^[12]

Det er mellom 15 og 20 personer som har mottatt 10. dan ( judansha ) i løpet av alle arene judo har eksistert. 15 av disse har mottatt beltegraden av Kodokan. ^[13] 5 har mottatt beltegraden fra International Judo Federation . ^{[ trenger referanse ]} Disse omfatter blant andre: Toshiro Daigo (10. dan av The Kodokan Institute i 2006), Ichiro Abe (10. dan av The Kodokan Institute i 2006), Yoshimi Osawa (10. dan av The Kodokan Institute i 2006) og Anton Geesink (10. dan av International Judo Federation i 1997). Det finnes ogsa noen utøvere som har blitt tildelt 10. den av nasjonale judoforbund. Keiko Fukuda ble i 2011 tildelt 10. dan av det amerikanske judoforbundet ^[14] .

Trening [ rediger | rediger kilde ]

Judotreningen skjer for det meste pa egnete matter ( tatami , 畳). Teknikkene man trener pa er kast ( nage waza , 投げ技), holdegrep ( osaekomi waza , 押込技), armbend ( kansetsu waza , 関&#. I Norge ma man være over 16 ar for a kunne bruke kvelninger og armbend i konkurranser. I judo kalles utøveren som angriper eller holder tori og den som blir angrepet eller holdt uke .

Judogi (uniform) [ rediger | rediger kilde ]

Judoka (judoutøvere) bruker en uniform kalt judogi (japansk ≪judouniform≫) ^[15] . Judogi (eller bare gi ) er normalt hvit, og bestar av uwagi (jakke), zubon (bukse) og obi (belte), laget av bomull . En judogi er laget for a tale store pakjenninger i forbindelse med kast og holdegrep, og er derfor betydelig tykkere enn en karategi . Obi har farge som viser grad; hvitt, gult, orange, grønt, blatt eller brunt for elever ( kyu ) og svart, rødt/hvitt og rødt for mestere ( dan ). De mangefargede kyu -beltene kom først da judo ble importert til Europa og USA. Tradisjonelt bærer alle av kyu -grad hvitt eller brunt belte. I konkurranse blir den ene deltageren tildelt hvit gi , og den andre bla gi .

Treningsmetoder [ rediger | rediger kilde ]

Randori (fri treningskamp) [ rediger | rediger kilde ]

Den vanligste treningsformen i judo kalles randori (乱取り). Under randori har man to (eller flere) utøvere som forsøker a utføre teknikker pa hverandre i situasjoner som ligner de man støter pa i en virkelig kamp.

Ukemi (fallteknikker) [ rediger | rediger kilde ]

Med kast som et sentralt element er ogsa fallteknikker ( ukemi , 受身) en viktig del av treningen. Det er tre forskjellige teknikker; framover, sideveis og bakover (henholdsvis ma-, yoko- og ushiro ukemi). Felles for disse er at utøveren bruker den ene armen (ved forlengs eller sideveis fall) eller begge armene (ved baklengs fall) til a sla av i matten og dermed dempe fallet for resten av kroppen.

Uchi-komi (innganger uten kast) [ rediger | rediger kilde ]

Uchi-komi (内込) er en treningsmetode som brukes for a trene teknikk rundt inngangen til et kast. Tori gjennomfører kasteteknikken helt fram til selve kastet, der teknikken avsluttes. Som regel gjøres dette mange ganger pa rad, før tori og uke byttes.

Shiai (konkurranse) [ rediger | rediger kilde ]

Konkurranser i judo kalles shiai . Malet for kampen er a kaste motstanderen slik at hen lander pa ryggen. Et godt kast vil gi en ippon (一本), som vinner kampen. Dersom uke lander pa hoften eller skulderen kan det gis waza-ari (技有). Waza-ari er et halvt poeng, og to av disse vinner kampen. Dersom bare den ene av deltagerne ved kampens slutt har fatt waza-ari , vinner vedkommende. Dersom ingen eller begge har fatt waza-ari, fortsetter kampen til en av utøverne klarer a utføre en teknikk (golden score).

Etter et kast kan kampen fortsette pa matten. A holde motstanderen med begge skuldrene pa matten i 20 sekunder vil gi en ippon . Dersom tori tidligere har fatt waza-ari kreves kun 15 sekunder, siden to waza-ari til sammen blir en ippon . Ippon blir ogsa tildelt dersom uke gir seg ved a sla forsiktig i matten eller pa tori . Dette skjer svært ofte nar tori bruker armbend eller kvelninger. Bakkekamper er som regel korte, og dommerne stopper som regel kampen og tar deltagerne opp pa beina igjen dersom det ikke er tydelig framgang. Det kan ogsa gis straffepoeng for a være for unnvikende eller for a bruke ulovlige teknikker. Kampen stoppes ogsa dersom begge deltagerne kommer utenfor det oppmarkerte matteomradet.

Kata (form) [ rediger | rediger kilde ]

I judo finnes det 9 offisielle kataer (stiliserte sekvenser av teknikker), det vil si at de er godkjent av Kodokan i Tokyo, Japan. ^[16] De fleste judoklubber bruker ikke disse aktivt i den daglige treningen. Kataene er:

NAGE NO KATA kasteformer [ rediger | rediger kilde ]

Hilsen og judogi

Det er lov a justere drakt under selve seriene. Hvit judogi. Knytte belte med a skyve mellom. Regel: Begynne a ga fremover med venstre fot, bakover med høyre.

Staende hilsen før man kommer pa matte. Avstand i begynnelsen: Tori og Uke har knapt 6 m avstand med ansikt til ansikt. Tori star til høyre fra joseki (sjefen). Begge snur mot joseki og hilser staende. Snur mot hverandre og gar ned med venstre fot først, høyre følger. Først pa taspisser, sann pa forfot. Rei. Star opp med høyre fot først. Gar med venstre fot frem, høyre følger i Shizen-tai. Na skal det være knapt 4 m avstand.

Te-waza

Fra shizen-tai posisjon avanserer Tori og Uke inntil de har 60 cm avstand.

Uki-otoshi

Uke tar grep og gar aggressiv fremover i tsugi-ashi pa første skritt, etterpa trekker tori, naturlig arm stilling. Uke ble kastet, han skal ikke hoppe. Tori ser hele tid fremover, Tori gar ned med armside kne og har ca. 45 grad mellom legg og lar. Fotsalen og kne er pa et linje. Armtrekk som ≪stikke sverd i skjede≫

Seoi-nage

Uke slar med neve og bøyde albue mot hodetoppen fra Tori. Uke slar med høyre hand og begynner venstre fot, sann følger høyre. Tori utnytter Ukes energi og gjen­nom­fører en Seoi-nage. Ukes slagarm ligger pa skulderen fra Tori, og blir trekket ned.

Kata-guruma

Tori gar bakover i tsugi-ashi og bytter grep pa andre steg pa armsiden for a forhindre kvelning. Uke reagerer med a løfte seg pa taspissene. Tori gar fint ned med bøyde kne og bøyer seg til side med strak ryggen. Toris skuldre skal være under Ukes beltehøyde, Uke skal bli trukket over Toris skuldrene, og hvis Uke spenner kroppen er det lett a løfte. Kast skje med senkning av Toris armside skulder, Uke lander 45 grad.

Koshi-waza

Star pa utgangsposisjon med ryggen mot ryggen og rydder judogien. Snur mot hverandre samtidig og begynner:

Uki-goshi

Slag mot Toris hode, men Uke holder andre hand fremme, sann at Tori kan ikke gjennomføre Seoi-nage. Tori gar fremover, tar armen som ble hold fremme og legger andre hand under aksel av slagarm, og trekker Uke til seg pa hofte. Tori star mer en strak. Kaster Uke skra mot motsatt side med hjelp av hofterotasjon.

Harai-goshi

Tori gar bakover i tsugi-ashi og tar under andre skritt med krageside under armen fra Uke og legger handen pa Ukes krageside skulderblad. Uke kommer pa taspisser. Uke forsvarer med shizen-tai stilling. Tori glir med strak ben pa utsiden oppover.

Tsurikomi-goshi

Nakkegrep! Etter tredje steg tar Tori med krageside ben inngang og trekker Uke fremover, trekking med armside oppover. Uke forsvarer med shizen-tai stilling og løfter overkroppen opp. Tori setter armside ben rundt og kommer med hofte veldig langt ned, med hofte mot Ukes lar, krageside arm strekket. Uke faller som et trestykke. Tori gjennomfører en bevegelse, ingen ≪stopp og gli ned med hofte≫

Ashi-waza

Okuri-ashi-harai

Tori tar grep først. Tori bør forandre rhythme og lengde av andre og tredje steg. Øker hastigheten. Tori feier horisontal begge ankler og kaster Uke i hans beveglesesretning. Armene løfter ikke men jobber som en bil styre.

Sasae-Tsurikomi-ashi

Tori gar baklengs i tsugi-ashi. Pa tredje steg tar tori med krageside ben en skritt til side (forandre rytme) og blokkere ukes armside ben som er i ferd med a komme frem.

Uchi-mata

Standardgrep. Tori snur Uke i sirkelbevegelse mot krageside. Tor tar hver gang et skritt, uke hver gang to skritt. ≪Blomster som apner seg.≫ Under sirkelbevegelsen feier Tori Ukes ben pa larets inside med krageben horisontalt. Det er viktig at Tori trekker Uke videre, sann at Uke kommer pa hofte. Tori feier Ukes ben mens den er i luften.

Masutemi-waza Tomoe-nage

Tori gar fremover med krageside ben i ayumi-ashi og fa Uke ut av balanse bakover. Uke motsetter seg og etter tredje steg kommer Uke fremover. Før kastet skifter Tori grep med armside til kragen mens Tori gar fremover, setter seg (som a sitte pa en stol) veldig nært Uke og trekker Uke oppover. Tori setter krageside fotsale under belteknute. Uke kommer med armside ben langt frem og gjør ukemi rett over hode og star opp.

Ura-nage

Uke angriper med slag mot hode. Tori gar veldig lavt under Uke og tar med krageside hand rundt livet, og støtter med armside hand fremme med handen. Tori trekker med armside hand Ukes hofte mot seg, sann at Uke kommer ut av balanse. Tori kaster over armside skulder, begge fotsaler ble pa tatamien, Uke faller over Toris hode og blir liggende.

Sumi-gaeshi

Tar grep under aksel. Tori begynner a ga baklengs med ayumi-ashi. Tori fa Uke under første steg med krageside ben i jigotai posisjon ut av balanse.Uke ønsker a holde balansen og kommer med armside ben diagonal frem til en forsvarstilling.Tori kommer med armside ben mellom Ukes ben, setter seg ned og tar kast med krageside ben pa larets innside. Kast rett over hodet, Uke star opp.

Yoko-sutemi-waza

Yoko-gake

Tori gar bakover og spenner med armsiden til midten, sann at Uke kommer ut av balanse og star pa forfoten (lilleta). Tori kaster med armside ben, som kommer fra fremsiden under ankelen av Uke og tar begge ben samtidig. Uke ble kastet 45 grader.

Yoko-guruma

Tori ble angrepet med et slag og prøver Ura-nage. Uke motsetter seg og bøyer seg fremover og tar rundt Tori sin hode. Tori svinger krageside ben langt fra fremme gjennom ukes ben og kaster uke over toris skulder. Tori ligger pa side, og Uke star opp.

Uki-waza

Tar grep under aksel. Tori gar baklengs i ayumi-ashi og fa Uke ut av balanse under først steg til krageside (jigotai stilling). Uke kommer med foten fremover for a holde balansen. Tori kaster med armside ben pa skra. Tori skal legge seg ned med godt nok avstand for a fa Uke godt ut av balanse.

Hilsen

Gar tilbake til startposisjon: Tori og Uke har knapt 4 m avstand med ryggen mot ryggen og rydder pa judogien. Snur seg mot hverandre og tar et skritt tilbake. Her hilsen pa kne. Gar ned med venstre kne først. Star opp og hilsen mot joseki. Gar bak med høyre fot først fra matte.

*Katame Kata: bryteformer [ rediger | rediger kilde ]

*Ju Kata: myke former [ rediger | rediger kilde ]

*Kodokan Goshin Jutsu: moderne selvforsvar [ rediger | rediger kilde ]

*Kime Kata: gamle selvforsvarsformer [ rediger | rediger kilde ]

*Koshiki no Kata: antikke former [ rediger | rediger kilde ]

*Go Kata: harde former [ rediger | rediger kilde ]

*Gonosen Kata: motgrep-former [ rediger | rediger kilde ]

*Joshi Judo Goshinho: selvforsvar for kvinner [ rediger | rediger kilde ]

*Itsutsu Kata: form av fem prinsipper [ rediger | rediger kilde ]

*Renkoho Waza: arrestasjonsteknikker [ rediger | rediger kilde ]

Judo i MMA [ rediger | rediger kilde ]

Judoteknikker brukes i Mixed Martial Arts , ogsa av konkurrenter som ikke først og fremst er judoutøvere. Underlaget i MMA er mykere (a falle pa) enn underlaget i en judo-kamp . Derfor vil noe judoteknikk skade en motstanders konkurranseevne i større grad pa en judomatte enn i ringen.

Teknikker [ rediger | rediger kilde ]

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Kategori:Judoka
• Judo-ordliste

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Norges Judoforbund
• International Judo Federation
• European Judo Union
• Judo Information Site
• Kodokan
• JudoMania Online
• Polish Judo Competition Results and Community portal
• Judoschool Jan Snijders, technical information
• Judo for fred Arkivert 15. august 2007 hos Wayback Machine .
• The History of Judo - British Judo