Objektivitet
:
Denne artikkelens
objektivitet
er omstridt.
Obs!
Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Joseph Smith
|
|
Født
| 23. des.
1805
[1]
[2]
[3]
[4]
Sharon
[5]
|
---|
Død
| 27. juni
1844
[1]
[6]
[2]
[4]
(38 ar)
Carthage
[6]
|
---|
Beskjeftigelse
| Profet
,
politiker
,
teolog
, nekromantiker
|
---|
Utdannet ved
| Emery Collegiate Institute
|
---|
Ektefelle
|
8 oppføringer
Emma Smith
Eliza Maria Partridge Lyman (
1843
?
ukjent
)
Eliza R. Snow
Zina D. H. Young
Emily Dow Partridge (
1843
?
ukjent
)
Lucinda Morgan Harrisova
Helen Mar Kimball
Sarah Ann Whitney (
1842
?)
[7]
[8]
[9]
[10]
|
---|
Far
| Joseph Smith, Sr.
|
---|
Mor
| Lucy Mack Smith
|
---|
Søsken
|
6 oppføringer
Hyrum Smith
Samuel H. Smith
Alvin Smith
Don Carlos Smith
William Smith
Katharine Smith Salisbury
|
---|
Barn
| Julia Murdock Smith
Joseph Smith III
Alexander Hale Smith
David Hyrum Smith
|
---|
Parti
| partiløs
(
1843
?
1844
)
[11]
Council of Fifty (
1844
?
1844
)
[11]
|
---|
Nasjonalitet
| USA
|
---|
Gravlagt
| Smith Family Cemetery
|
Signatur
|
|
|
Joseph Smith jr.
(født
23. desember
1805
i
Sharon
i
Vermont
, død
27. juni
1844
i
Carthage
i
Illinois
) var en
amerikansk
religiøs leder. Han grunnla den kristne bevegelsen
De siste dagers hellige
, en tidlig dominerende gren innenfor
mormonisme
. I en alder av 24 ar utga Smith
Mormons bok
, Smiths ≪oversettelse≫ av angivelig guddommelige tekster om jøder i oldtidens Amerika. I løpet av de neste 14 arene tiltrakk han seg tusenvis av tilhengere, grunnla byer, bygde templer og etablerte en trosretning som fortsatt bestar.
Joseph Smith ble født i
Sharon
i
Vermont
i USA. Han flyttet i 1817 sammen med familien til det vestlige
New York
, i et omrade som gjentatte ganger hadde blitt gjenstand for religiøs pavirkning under den
andre store vekkelsesbølgen
. Smiths familie trodde pa
apenbaringer
og
profetier
. Ifølge Smith fikk han selv flere apenbaringer tidlig pa 1820-tallet. Den første skal ha vært en
teofani
. I en senere apenbaring førte
engelen Moroni
ham til en nedgravd bok bestaende av
gullplater
der det var inngravert en jødisk-kristen fortelling fra oldtidens Amerika. I 1830 utgav han det han pasto var en engelsk oversettelse av disse platene, under tittelen
Mormons bok
. Samme ar etablerte han
Kristi kirke
, som han hevdet var en gjenopprettelse av de første kristnes kirke. Kirkens medlemmer ble senere omtalt som De siste dagers hellige, eller
mormonere
.
I 1831 flyttet Smith og hans tilhengere vestover til
Kirtland
i
Ohio
, og de etablerte ogsa en utpost i
Independence
i
Missouri
, hvor Smith planla a bygge en by med navnet
Sion
. I 1833 ble mormonerne forvist av de opprinnelige nybyggerne i Missouri, som var urolige med tanke pa mormonsamfunnets raske vekst. Menigheten i Kirtland gikk i oppløsning i 1837 etter at noen av medlemmene holdt Smith ansvarlig for en
bankkollaps
. Smith reorganiserte de gjenværende medlemmene i det nordlige Missouri, men hans nærvær og politikk skapte spenning med nybyggere som ikke var tilsluttet bevegelsen. Etter
en militær konflikt
i 1838 ble De siste dagers hellige forvist fra delstaten, og Smith ble satt i fengsel. Han ble løslatt og gjenforent med sine tilhengere i
Nauvoo
i
Illinois
, hvor han fungerte som bade religiøs og politisk leder. I 1844 vakte Smith og bystyret i Nauvoo sinne hos ikke-mormonere ved a ødelegge en trykkpresse som hadde vært brukt til a trykke
Nauvoo Expositor
, et
expose
som var kritisk til Smiths makt, samt hans praktisering av
polygami
. Under de pafølgende urolighetene ble han fengslet i
Carthage
i
Illinois
for forræderi, hvor han ble drept da en pøbelflokk stormet fengselsbygningen.
I løpet av sin levetid utgav Smith mange
apenbaringer
og andre tekster som, av hans etterfølgere, blir betraktet som
inspirerte
. Hans lære inkluderer unike oppfatninger av Guds natur,
kosmologi
, familiestrukturer, politisk organisering og religiøst fellesskap. Hans etterfølgere betrakter Smith som en profet pa lik linje med
Moses
og
Elia
, om ikke større. Det Smith hadde etterlatt seg, la grunnlaget for en rekke religiøse grupper innenfor De siste dagers hellige-bevegelsen, hvorav de største er
Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige
og
Kristi Samfunn
.
Joseph Smith ble født 23. desember 1805 i
Sharon
,
Vermont
. Hans foreldre var handelsmannen og gardbrukeren
Joseph Smith
, og moren
Lucy Mack Smith
.
[12]
[13]
Etter a ha lidd av en lammende beninfeksjon som sjuaring, gikk Smith pa krykker i tre ar.
[14]
Etter et mislykket forretningsframstøt i 1816?17,
[15]
samt tre ar med feilslatte avlinger,
[16]
flyttet Smiths familie til landsbyen
Palmyra
[17]
i den vestlige delen av delstaten
New York
, hvor Smith sr. kjøpte en 400 mal stor tomt i nærheten av
Manchester
.
[18]
Under
den andre store vekkelsesbølgen
var omradet et arnested for religiøs entusiasme.
[19]
[20]
I perioden 1817 til 1825 ble det avholdt flere større stevner i teltleirer i Palmyra-distriktet.
[21]
[22]
[23]
Han vokste opp i en stor familie. Selv om de var religiøse, bibellesende jordbrukere, var de i lang tid ikke tilknyttet noe bestemt trossamfunn. Faren skal ikke ha vært særlig aktiv i noe kirkesamfunn, men moren var tidvis med hos
presbyterianerne
. Joseph Smith den yngre sa at han var tiltrukket av
metodistene
, men ble aldri medlem.
Joseph Smith hevdet a ha fatt religiøse
apenbaringer
allerede fra fjortenarsalderen av. Etter religiøse grublerier i familien, det antas blant annet at Smith kan ha lest
Emmanuel Swedenborg
i biblioteket i Palmyra, og vekkelsesbevegelser i omradet, skal Smith varen 1820 blitt inspirert av
Jakobs brev
(1, 5) til a spørre Gud direkte. Han bega seg dermed ut i skogen i nærheten av familiegarden, der han henfalt i alvorlig
bønn
. Han fortalte siden at han da ble befridd fra et mørkt angrep og at to vesener av ubeskrivelig herlighet og utseende kom ned til ham i en lyssøyle. Den første hadde pekt pa den andre og sagt: ≪Denne er min elskede Sønn. Hør Ham!≫. Smith fikk vite at alle kirker var pa avveier, og at han ikke skulle slutte seg til noen av dem.
Smith og brødrene hjalp faren bra med a drive garden, og Joseph tok smajobber rundt omkring
(for eksempel, et kortvarig skattegraveri han lyktes a overbevise ansetteren var forgjeves, men det ble en varig forfølgelsessak for ham etterpa)
. Han giftet seg ogsa med Emma Hale. Smith hadde lært nok i skolen til a kunne lese og skrive, og litt regning, men sørget selv for all senere lærdom.
Joseph Smith pastod at
engelen Moroni
, opprinnelig sønn av den jødiske generalen Mormon som angivelig levde i dagens USA pa 400-tallet, hadde vist ham noen gullplater i en nedgravd kiste. Pa platene hadde Mormon og Moroni blant annet skrevet ned et sammendrag av sitt folks historie fra omkring 600 f. Kr (samt noe om en annen, meget tidligere utvandrergruppe). Smith hevdet at han kunne tyde nedtegnelsene ved hjelp av de gudommelige ≪seersteinene≫
Urim og Tummim
og at skriften var ≪reformert egyptisk≫; de mystiske
gullplatene
forsvant siden, da det sies at Moroni kom og hentet dem (men ikke før han viste dem til tre vitner, og atte til fikk se dem uten en engel til stede). Mormonene har i ettertid forsøkt a forklare den fantasifulle skriftbetegnelsen som en ≪endret
hieratisk
eller
demotisk
skrift brukt til a skrive en
hebraisk
dialekt≫. Smith kalte sin pastatte ≪oversettelse≫ for
Mormons bok
og sa at den var et annet vitne pa at Bibelens Jesus er ≪
Kristus
, Guds enbarne sønn≫. Trosbevegelsen fikk derfor binavnet sitt etter dette hellige skriftet.
De angivelig historiske fortellingene i
Mormons bok
har ingen støtte i moderne vitenskap, verken nar det gjelder
genetikk
eller
arkeologi
. Boka hevder blant annet at det fantes
stal
,
hester
og
elefanter
pa
det amerikanske kontinentet
før europeerne kom. Genetiske undersøkelser av de fleste urbefolkningsgruppene i Amerika viser imidlertid at de stammer fra Øst-Asia, dog det er stammer som har genetiske spor fra Midtøsten. Mormonkirkens
apologeter
har likevel mange bortforklaringer og kreative teorier som skal støtte forestillingene deres. De hevder for eksempel at ordet ≪stal≫ i
Mormons bok
betyr ikke plent ≪jern med karbon≫, men like gjerne ≪bronse med hardt kobber≫ som er kjent hos
inkaindianerne
. Stal skal ogsa ha vært kjent blant
israelittene
og andre folk i
Midtøsten
før
jernalderen
fra 600 f. Kr., men ble regnet som et sjeldent edelmetall. Mormonene foreslar at kunnskapen om stal ble etter hvert glemt i det nye landet. De hevder ogsa at hestebein fra før Columbus' tid er blitt funnet i Amerika, og at
mammuter
og
mastodonter
, elefantdyr som døde ut lenge før historiene i
Mormons bok
skal ha foregatt, likevel kan ha overlevd i sma grupper fram til da. Mormonkirkens forsvarere hevder dessuten at gamle, indianske myter om en ≪stor, hvit gud≫ som kom ned fra himmelen og lovte a vende tilbake, for eksempel
mayaenes
fjærkledte slanger
Quetzalcoatl
og
Kukulcan
og
inkaenes
Viracocha
, kan være spor av sagnet i
3. Nephis bok
i
Mormons Bok
som forteller at Jesus besøkte Amerika etter korsfestelsen og oppstandelsen fra de døde. Tilhengerne pastar ogsa at boka beskriver et voldsomt vulkanutbrudd pa en vitenskapelig korrekt mate som Smith neppe kunne ha kjent til. Mormonene mener ogsa at det er spor av
semittisk
i flere indianersprak og lokale stedsnavn. Semittisk kultur skal ogsa ha pavirket tempelarkitekturen hos enkelte indianske folk. Selv litterære strukturer som
kiasme
, en retorisk figur som er vanlig i Bibelen og som den ulærde bondegutten Smith ifølge mormonene neppe mestret, tas til inntekt for at boka har et
inspirert
opphav. Forfatterens eget, enkle forsvar mot kritikken som boka hans med rette møtte, var a be folk lese den, sammenligne teksten med Bibelen og andre kilder, og bestemme selv.
Prestedømmene, dap og kirkens gjenopprettelse
[
rediger
|
rediger kilde
]
Mens Smith var i gang med oversettelsen, ble han og en medarbeider
(Oliver Cowdery)
bekymret da de leste om dap for syndenes forlatelse. De forsto at de ikke hadde kirkelig embete til a døpe, sa de bega seg i bønn til Gud om saken. Da fikk de visitt fra den gjenoppstandne
døperen Johannes
, som innviet dem til det gamle aroniske prestedømme han var den siste a holde, og hadde dette embete, og de døpte hverandre etter. Senere hevdes det at apostlene Petrus, Jakob og Johannes paførte dem det høyere
(melkisedekske)
prestedømmet de hadde.
Smith pasto ogsa at han hadde blitt befalt a gjenopprette Kristi Kirke, som hadde forsvunnet fra jorden pa grunn av frafall i de første arhundrer etter apostlenes martyrium. Etter han fortalte andre om disse opplevelsene og befalet, ble han offer for mye forfølgelse og forakt.
Han stiftet Jesu Kristi Kirke i Nord-New York i 1830, med atte medlemmer
(≪av Siste-dagers Hellige≫ ble tilføyet navnet senere ved befal i en apenbaring, for a skille det fra den tidligere evangelie-utdelings kirke, som hadde forsvunnet)
.
Forfølgelsen øker, flytting til Kirtland, flere andelige hendelser i Kirtland-tempelet
[
rediger
|
rediger kilde
]
Da Smiths lære om Gud og frelse sto mestedelen i strid med de ortodokse kristne trosbekennelsene han sa Gud selv hadde avvist, og fortolkningene hans truet de eksisterende trossystemene, og syntes vanvittige til mange, økte forfølgelsen og forakt. Smith fikk befal fra Gud a flytte spedbarnskirken fra Nord-New York til Kirtland, Ohio.
Der, i sin fattigdom, bygde de et flott tempel hvori viste seg Jesus og andelige og andre gjenoppstandne vesener ? noen av som hadde vært profeter i forrige evangeliums-utedlinger, for a overføre andelige "nøkler" til ham og kirken i forberedelse til Jesu Kristi annen tilkomst, som Smith hevdet ville komme umiddelbart, som sa mange i mange daværende kirkesamfunn anventet
(en ikke-mormon hadde spadd at det ville skje i 1844, for eksempel, etter grundig gransking av bibelske profetier ? særlig Daniels bok, som ble en av grunnlagene for
adventistbevegelsen
)
.
Ved denne tid ble samlingsdoktrinet fremhevet, at alle som sluttet seg til trossystemet skulle flytte til hovedkvarteret hvor Smith var, da det troddes at Jesu annen tilkomst skulle skje straks.
Smith hadde fortrefflig lederskapsevner, og mange folk som var utilfreds med den strenge New England kirkegangen, og lengtet etter Sion
(Kristi annen tilkomst og kongedømme)
sluttet seg til ham i kirken.
Det var finansielle vansker i USA ved denne tid, og bankrott slo mange. Da de eksisterende finansielle enhetene ikke ansa mormonerne som kredittverdige, stiftet mormonerne en "anti-bank" i Kirtland som til a begynne med Smith støttet. Men spekulasjon økte, han tok tilbake sin støtte, og banken etterhvert gikk konkurs pa grunn av spekulasjonen. Mange mistet alt de hadde investert, og skyldte Smith for det. Det var et frafall, mange av dem ledere pa høyt niva i kirken, som ble til fanatiske fiender.
Ved denne tiden begynte kirken, i respons til apenbaringer, a oppsette visse kommunale økonomiske strukturer som lignet mange andre amerikanske samfunners som eksperimenterte med sosialisme, men kirkens fremgangsmate bevarte privat eiendom, og behandlet eiere som
forpaktere
av det Gud hadde skjenkt dem.
“Oversettelse” av Bibelen bringer mangegifte-doktrinen
[
rediger
|
rediger kilde
]
Smith ogsa fortalte at han hadde fatt befal a gjøre en ny “oversettelse” av Bibelen. Dette var ikke en oversettelse fra gamle sprak
(som med
Mormons bok
)
, men en inspirert gjentydning av teksten ved Den hellige ands hjelp hvori feil-oversatte skrifter skulle rettes, fradradde skrifter bli tilføyd pa nytt, og darlig-skrevne seksjoner forbedret. Mens i gang med 1. Mosebok og 1. Kongebok av dette, støtte Smith mot
mangegifte
hos noen av patriarkene som
Abraham
og
Jakob
, og hos kongene
David
og
Salomo
. Forundret pa grunn av sin egen streng puritaner-etikk om at Gud syntes a ha tillatt denne ekteskapskikken, bega Smith seg igjen til alvorlig bønn for forklaring og fikk beskjed at det var tillatt av Gud kun nar befalt av Ham, og at Smith skulle stifte det i kirken for ham og en elite som det skulle bli apenbart til ham. Smith nølte i mange ar med a utføre budet, inntil etter det en dagboksf?ører
(Benjamin F. Johnson)
skriver, en engel ble sendt ham med dradd sverd for a true ham til a lye.
Da mormonerne samlet i Kirtland, fikk Smith apenbaring om et nytt samlingssted: Independence, Missouri. En apenbaring røpte at Missouri var staten hvor Edens Hage hadde vært, og at byen Independence var stedet det Nye Jerusalems Sion skulle bygges, hvortil Kristus skulle komme i sin annen tilkomst etter Jerusalem i Palestina. Sa, flere mormonere fikk beskjed at de skulle samle seg dit. Hovmod, gradighet, og skryt om at de skulle arve omradet viste seg blant dem, og de grove innvanerne som allerede var der hadde nøyaktig den samme reaksjon som andre til mormonernes bokstavelig tro til bibelen og ivrighet for Smiths samlingsdoktrin.
Men, siden de ikke var sa tilbakeholdne som folk i New York og Ohio, ble forfølgelsene i Missouri grove. Flommen av mormon-innvandrere truet a gjøre dem til flertall, og derved til a kunne erobre politisk overmakt. Mange av missourianerne var fra sørstatene, mormonerne holdt ikke med slaveri av afrikanere, sa det frembrakte bekymringer om handel med sørstatene. Smith matte prøve a føre diplomati pa lang avstand fra Ohio, og til og med gikk en to-tusen-kilometers marsj med tilhengere for a "forløse Sion," uten særlig resultat: Mormonerne ble drevet til Nord-Missouri, og etter hvert, i en bitter vinters kulde, til Quincy, Illinois.
Etter de snille folkene i Quincy hadde tatt imot, næret, og reddet de utstyrtede Missouri-mormonerne, fikk Smith kjøpt en mygg-infestert liten bykrok i Mississippi-elva som het Commerce, ga den det hebraisk-deriverte navnet Nauvoo
(for “vakkert sted”)
, flyttet folket sitt dit
(nesten alle i Kirtland ogsa)
, og bygde en by som var en gang større enn Chicago. Smith var alltid ordfører, men ikke-mormonere var velkommne, og noen var ogsa i bystyret. I motsetning til mange andre frontierbyer, ble Nauvoo til en fredelig og velstandig.
Mormonere stiftet ogsa smabyer omkring, men deres innbyggeres flittighet og suksess ble til misunnelse for mange av Illinois-folka, og sa kom det igjen det samme uforsiktige, tapelige skrytet av noen om at mormonerne skulle arve alt; og igjen truet mormonerinnvandringen a sette dem i politisk flertall til a kontrollere politikken.
I Nauvoo bygde de ett til tempel, og Smith fikk apenbaringer som tilkjennega ham at det var mulig for levende a sta fortreder for døde i dap. Derved begynte mormonernes bekjeftigelse med familie-historie. Det ble ogsa nye ordinanser apenbart i tempelet, samt at ektefeller kunne vies for all evighet
(ikke bare til livets slutt)
, og at barn kunne “segles” til sine foreldre for a gjøre familien evig. Dette kunne gjøres for de døde, ogsa. Ogsa kom en innviklet ordinanse-serie hvori medlemmer fikk høyere lære om den jordlige tilværelses hensikt, forrige evangelie-utedelingers rekkefølge og særegenhet, osv. Mange av Smiths mest avanserte doktriner
(om
theosis
, som skaper sterkest strid med ortodokse kristne)
ble offentliggjort i apne møter i Nauvoo i samheng med dette, rett før han ble drept.
Var om at det ville ga ille for mormonerne i Illinois ogsa, begynte Smith med a planlegge en til flytting til et nytt samlingssted ? langt bort til Rocky Mountain omradet, hvor mormonerne kunne leve sin religion uten forfølgelser.
I løpet av varen 1844 hadde et skille oppstatt mellom Smith og flere av hans nærmeste medarbeidere.
[24]
Et kjent tilfelle var Smiths betrodde radgiver,
William Law
, og Robert Foster, en general i
Nauvoo-legionen
,
[25]
[26]
[27]
som begge var uenige i hvordan Smith administrerte Nauvoos økonomi. Bade Law og Foster pasto dessuten at Smith skal ha fridd til deres ektefeller.
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
Smith utstøtte dem fra kirken 18. april 1844, dissidentene dannet sin egen
konkurrerende kirke
,
[33]
, og den pafølgende maneden ble Smith, i
fylkeshovedstaden
Carthage
, gransket av en
storjury
for polygami og andre kriminelle handlinger.
[34]
I hva synes a ha vært en dristig, uforsiktig, og farlig gjerning, befalte Smith
(som var byens ordfører)
politiet a ødelegge avispressen fordi den hadde publisert disse artiklene kritisk mot ham, da det fryktedes det ville fremkalle mer forfølgelser, og som mormonerne allerede hadde opplevd flere ganger. Presseeierne gikk straks sammen med Smith’s fiender i byen Warsaw sør fra Nauvoo, og andre, og fikk staten til a arrestere og hale Smith til county-setet Carthage for landsforræderi-rettssak. Mens han var i fengselet brøt en gjeng med tilgriste fjes seg inn og skjøt Smith og broren Hyrum i hjel. Før dette hadde Smith sagt “jeg gar som et lam til slakt,” og at siden det var ham de ville avskaffe, skjedde det, ville det svekne forfølgelsen av resten av folket.
Smith hadde tusenvis av hengivne etterfølgere ved sin død i 1844,
[35]
og millioner før det var gatt ett arhundre.
[36]
Smiths rolle for
De siste dagers hellige-bevegelsen
er sammenlignbar med
Muhammeds
i tidlig islam.
[37]
[38]
[39]
Han blir, av sine tilhengere, regnet som profet og apostel, pa lik linje som
Moses
,
Elia
,
Peter
eller
Paulus
,
[40]
[41]
[42]
og innenfor De siste dagers hellige-bevegelsen framholdes han som den med størst betydning etter
Jesus Kristus
.
[43]
[44]
Bade tidligere og naværende medlemmer av trossamfunn innenfor De siste dagers hellige-bevegelsen har skrevet en anselig mengde avhandlinger som omhandler Smith. Mens mormonere har en tendens til a skjerme om sin profets omdømme, inkluderer de som har brutt med bevegelsen oftere en rettferdiggjøring av sin beslutning.
[45]
Oppfatningene av Smith varierer fra a betrakte ham som en
profet
som har gjenopprettet den sanne lære,
[46]
[47]
til en ≪from svindler≫ som trodde at han var kalt av Gud for a forkynne omvendelse, og som følte han kunne rettferdiggjøre oppdiktede apenbaringer for a konvertere mennesker,
[48]
til en begavet ≪myteskaper≫, som var et produkt av sine pietistiske omgivelser i det nordøstlige USA.
[49]
Bade mormonske og ikke-mormonske biografer er imidlertid enige om at Smith var en de mest innflytelsesrike, karismatiske og innovative personlighetene i amerikansk religionshistorie.
Smiths liv og lære vakte betydelig motstand. Enkelte aviser omtalte Smith som en svindler sa tidlig som 1829,
[50]
[51]
en betraktning som fortsatt deles av mange
evangelikalske kristne
.
[52]
Smith ble to ganger fengslet som følge av anklager om forræderi,
[53]
[54]
og han ble offer for en pøbelflokk som stormet fengselet hvor han satt.
[55]
Etter at Smith ble drept 38 ar gammel, mente medlemmer av bevegelsen Smith hadde lidd martyrdøden for a forsegle sitt tros vitnesbyrd.
[56]
Smith selv hevdet ikke at han var ufeilbarlig; han betraktet seg selv med en uslepen diamant.
[A]
[45]
Blant de minnesmerker som er dedisert til Smith, kan nevnes
Joseph Smith Memorial Building
i
Salt Lake City
,
the Joseph Smith Building
, som ligger i universitetsomradet tilknyttet
Brigham Young University
, samt en
granittobeliks
som markerer stedet hvor Smith ble født.
Smiths død førte til en suksesjonskrise.
[57]
[58]
Han hadde foreslatt ulike mater for a velge sin etterfølger,
[59]
[60]
men aldri presisert hvilken av dem han foretrakk.
[57]
Smiths bror
Hyrum
ville, dersom han hadde overlevd, vært den sterkeste kandidaten,
[61]
etterfulgt av Josephs bror
Samuel
, som døde under mistenkelige omstendigheter en maned etter sine brødre.
[62]
[63]
En annen av Josephs brødre,
William
, hadde meldt sitt kandidatur, men ble etterhvert ansett som uaktuell
[64]
[65]
, fordi av hans voldelig rykte. Smiths to sønner,
Joseph III
og
David
ville, hadde stillingen vært arvelig, ogsa hatt rett til stillingen, men Joseph III var for ung, og David var enna ikke født
[66]
[67]
.
Radet pa femti
hadde en i teorien rett til suksesjonen, men dette var en hemmelig organisasjon.
[68]
. Etter det som star i
Lære og Pakters
apenbaringer hevdedes det at apostlene, de Tolvs Kvorum, ble kirkens ledende enhet nar Førstepresidentskapet som Smith var overhode til ble oppløst ved hans død, og
Brigham Young
var dets president. Enkelte av Smiths andre foreslatte etterfølgere, som Mormons Boks vitner
Martin Harris
,
Oliver Cowdery
og
David Whitmer
, hadde forlatt kirken
[69]
, men Harris og Cowdery kom seg til forlik og anerkjente Youngs rett til presidentskapet.
De to sterkeste kandidatene til a etterfølge Smith, var
Brigham Young
, president i
Radet pa tolv
apostler, og
Sidney Rigdon
, som var fremste gjenlevende medlem i
Det første presidentskap
. I en generalkonferanse 8. august 1844 valgte et flertall av kirkens medlemmer Young,
[70]
som førte dem til
Utah
territoriet som
Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige
, et trossamfunn som skulle passere 14 millioner medlemmer i 2010.
[71]
[72]
Mindre grupper innenfor bevegelsen fulgte Sidney Rigdon
[73]
og
James J. Strang
, hvor sistnevnte hadde basert sin rett til a etterfølge Smith, pa et forfalsket utnevnelsesbrev.
[74]
[75]
Andre av bevegelsens medlemmer fulgte
Lyman Wight
[76]
og
Alpheus Cutler
[77]
. Mange av bevegelsens medlemmer som befant seg i en av de mindre gruppene, de fleste i Smiths familie inkludert, slo seg sammen i 1860 under ledelse av Joseph Smith III, og formet det som i lengre enn et arhundre var kjent som Den Reorganiserte Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige
(na kjent som
Kristi Samfunn
)
, som na har omtrent 250 000 medlemmer. Per 2011 hadde antallet medlemmer av trossamfunn med opprinnelse i Joseph Smiths lære kommet opp i anslagsvis 14,5 millioner.
[78]
Joseph Smith giftet seg i januar 1827 med
Emma Hale
. Sammen fikk de ni barn, hvorav fire døde før eller kort tid etter fødselen (Alvin, født i 1828, tvillingene Thaddeus and Louisa, 30. april 1831, og en dødfødt gutt, ikke navngitt, 26. desember 1842), samt en som døde fjorten maneder gammel (Don Carlos, født 13. juni 1840).
[79]
Da tvillingene døde, adopterte Joseph og Emma et tvillingpar,
Julia
og Joseph,
[80]
hvis mor nylig hadde dødd under tvillingenes fødsel (Joseph døde av
meslinger
i 1832).
[B]
Joseph og Emma hadde ogsa fire sønner, som levde til voksen alder:
Joseph Smith III
(6. november 1832), tvillingene Frederick Granger Williams Smith (29. juni 1836) og
Alexander Hale Smith
(29. juni 1836), og
David Hyrum Smith
(17. november 1844, født etter Josephs død).
[79]
Per 2011 har DNA-tester ikke kunne pavise at Smith hadde barn med andre kvinner enn Emma Smith.
[81]
[82]
Emma Smith benektet gjentatte ganger, ogsa ved sitt dødsleie, for at hennes ektemann hadde tatt seg flere koner
[83]
, at første gang hun ble klar over at en polygamisk apenbaring til mormonerne ble tilskrevet Joseph Smith, var da hun leste om det i brosjyren
The Seer
, utgitt av
Orson Pratt
i 1853.
[84]
Type nummerering
- ^
Smiths sammenligning er, bokstavelig gjengitt ≪en 'ru stein' som manglet polering≫ (engelsk: ≪a 'rough stone' that lacked polish≫).
- ^
Tvillingenes biologiske foreldre var Julia Clapp Murdock og
John Murdock
- ^
a
b
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 9. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Hrvatska enciklopedija
, Hrvatska enciklopedija-ID
56806
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
GeneaStar
, GeneaStar person-ID
josephsmithj
[Hentet fra Wikidata]
- ^
mormonarts.lib.byu.edu
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
≪
Nauvoo, Illinois
≫
, tittel for videre verk
The Joseph Smith Papers Project
, besøkt 19. oktober 2020, ≪
After JS and Hyrum Smith were murdered while in jail at Carthage, 27 June 1844,
≫
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Nauvoo Community Project
, Nauvoo Community Project ID
39088
, besøkt 4. desember 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
FamilySearch Family Tree
, FamilySearch person ID
KWJY-BPD
, besøkt 4. desember 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
FamilySearch Family Tree
, oppført som
Sarah Ann Whitney
, FamilySearch person ID
KWV9-HFC
, besøkt 4. desember 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
The Joseph Smith Papers
, oppført som
Kimball, Sarah Ann Whitney
,
www.josephsmithpapers.org
, besøkt 4. desember 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
www.josephsmithjr.org
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Bushman (2005), ss. 9, 30
- ^
Smith (1832), s. 1
- ^
Bushman (2005), s. 21
- ^
Bushman (2005), ss. 18?19. Bushman skriver at faren var involvert i frakt av ingefærrot til Kina. Hans partner fortalte Smith sr. at forretningen hadde mislyktes, men beholdt gevinsten for seg selv, slik at Smith ble sittende i dyp gjeld.
- ^
Bushman (2005), s. 27. Bushman viser til de feilslatte avlingene i 1814, 1815 og 1816, hvor sistnevnte var ≪
aret uten sommer
≫.
- ^
Bushman (2005), s. 30
- ^
Bushman (2005), ss. 32?33. Ifølge Bushman bodde Smith-familien fra om lag 1818 til etter kjøpet i juli 1820, i et trehus beliggende inntil eiendommen.
- ^
Shipps (1985), s. 7
- ^
Remini (2002), s. 1
- ^
Bushman (2005), ss. 36?37. Bushman omtaler den store vekkelsen som fant sted i 1816 og 1817.
- ^
Vogel (2004), ss. 27 og 30. Vogle omtaler vekkelser i Palmyra i 1817 og i 1824-5.
- ^
Quinn (1998), s. 136. Quinn omtaler det han kaller bevis for religiøse vekkelser i 1819-20 i Palmyra og omkringliggende lokalsamfunn.
- ^
Bushman (2005), ss. 527?28
- ^
Brodie (1971), s. 368. Brodie bemerker at Law og Foster ogsa var byens ledende entreprenører.
- ^
Bushman (2005), s. 528. Bushman bemerker at Law hadde vært medlem av
De utvalgtes kvorum
.
- ^
Quinn (1994), s. 528. Ifølge Quinn ble Law i 1843 kritisert, og han ble avløst fra De utvalgtes kvorum i januar 1844. Etter a ha blitt forsvart av Hyrum Smith, avslo han i april 1844 et tilbud fra Joseph Smith om gjeninnsettelse i sine tidligere stillinger i kirken, dersom han gav opp sin motstand mot polygami.
- ^
Brodie (1971), ss. 368?69. Ifølge Brodie trodde Law at Smith underslo donasjoner til [byggingen av] hotellet
Nauvoo House
, at han neglisjerte andre byggeprosjekter til tross for akutt boligmangel, samt at Smith ikke hadde respekt for Laws og Fosters byggeprosjekter.
- ^
Ostling & Ostling (1999), s. 14
- ^
Brodie (1971), ss. 369?71. Ifølge Brodie hadde Smith fridd til Fosters hustru under en privat middag.
- ^
Van Wagoner (1992), s. 39
- ^
Bushman (2005), ss. 530-31, 660?61. Bushman bemerker at Smith hadde pastatt at Jane Law hadde fridd til ham(660?61), og siterte fra Alexander Neibaur dagbok for 24. mai 1844, hvor det kom fram at Smith hadde hevdet at Jane Law hadde lokket ham inn i hennes hus alene, omfavnet ham og fridd til ham, men at Smith hadde motsatt seg hennes tilnærmelser. Bushman skriver ogsa at Smith konfronterte fru Foster [sammen] med to vitner, og fikk henne til a si at under deres middag, hadde Smith ikke gjort seksuelle framstøt, og hadde ikke ≪forkynt den-andelige-kone-doktrinen≫ (530-31).
- ^
Bushman (2005), s. 531
- ^
Brodie (1971), s. 373
- ^
Brodie (1971), s. 380
- ^
Brodie (1971), s. 15
- ^
Weber (1978), s. 446. I sin rolle som mormonismens grunnlegger, ≪minnet [Smith] om Muhammed, ogsa nar det kom til detaljer≫.
- ^
Brodie (1971), s. 230. Brodie refererer til en tale fra 14. oktober 1830 holdt i Far West town square, hvor Smith hadde omtalt seg selv som ≪en andre Muhammed≫.
- ^
Bushman, Richard Lyman (2005), s. 352.
- ^
Widmer, Kurt (2000),
Mormonism and the Nature of God: A Theological Evolution, 1830?1915
, Jefferson, N.C.: McFarland, s.97
(en)
- ^
Shipps, Jan (1985),
Mormonism: The Story of a New Religious Tradition
, Chicago: University of Illinois Press, s. 37,
ISBN 0-252-01417-0
. Shipps beskriver likheter mellom Smith og
Moses
(lovgiver),
Josva
(øverstkommanderende for ≪Israels styrker≫), og
Salomo
(konge).
(en)
- ^
Bushman, Richard Lyman (2005),
Joseph Smith: Rough Stone Rolling
, New York: Knopf, s. xx,
ISBN 1-4000-4270-4
. Bushman beskriver Smith som ≪en Bibel-lignende profet ? en som talte pa Guds vegne med samme autoritet som Moses eller Jesaja≫.
(en)
- ^
Bushman (2005), s. 558. Bushman siterer en hyllest til Smith, sannsynligvis framført av
Taylor
, som sier at Smith ≪har gjort mer, (med unntak av Jesus,) for a frelse mennesker i denne verden, enn noen annen mann som har levd i [denne verden]≫.
- ^
≪The Historical Background of the Prophet Joseph Smith≫ av
Smith, Joseph Fielding
,
Improvement Era
for desember 1941, s. 717. Sitat: ≪No prophet since the days of Adam, save, of course, our Redeemer, has been given a greater mission.≫
(en)
- ^
a
b
Bushman (2005), s. xii?xiii
- ^
Brodie (1971), ss. 72?73, 116?17. Brodie bemerker profetiene om en ≪utvalgt seer≫, som man finner omtalt i Mormons bok og i Smiths oversettelse av Bibelen.
- ^
2. Nephi 3:11,15. Sitat: ≪Men en seer vil jeg oppreise av dine lenders frukt ... Han skal kalles etter mitt navn, og det skal være etter hans fars navn. Og han skal være lik meg, for det Herren skal utføre ved hans hand skal ved Herrens kraft bringe mitt folk frelse.≫
- ^
Vogel (2004), s. xxi
- ^
Brodie (1971), s. ix
- ^
Bushman (2005), ss. 82?83, 88?89. Bushman beskriver redaksjonell omtale i forbindelse med publiseringen av Mormons bok.
- ^
Brodie (1971), ss. 16?17.
- ^
Neilson, Reid L. og Givens, Terryl, red. (2008): ≪The Possibility of Joseph Smith: Some Evangelical Probings≫, av Richard J. Mouw, s. 189.
- ^
Bushman (2005), ss. 369, 547.
- ^
Brodie (1971), ss. 223, 248, 388.
- ^
Bushman (2005), s. 550.
- ^
Brodie (1971), ss. 396?97.
- ^
a
b
Quinn (1994), s. 143
- ^
Brodie (1971), s. 398
- ^
Quinn (1994), s. 143. Sitat: ≪He proposed more than one way for a member of the First Presidency to succeed him, left the relative priority of the founding quorums in an ambiguous balance, performed secret ordinations, and suggested more than one method by which a brother or son might succeed him.≫ (Oversatt: ≪Han foreslo mer enn en mate for et medlem av Det første presidentskap a bli hans etterfølger, hvor den innbyrdes rekkefølgen av radet [pa tolv] av grunnleggere ble værende tvetydig, utførte hemmelige utnevnelser, og foreslo mer enn en mate for hvordan en bror eller sønn kunne etterfølge ham.≫)
(en)
- ^
Shipps (1985), ss. 83?84. Shipps drøftet flere av mulighetene for a velge Smiths etterfølger.
- ^
Quinn (1994), s. 213. Quinn skriver at etter Smith var kronet til konge, omtalte Hyrum seg selv som ≪Kirkens president≫, samt at Brigham Young hadde sagt seg enig i at Hyrum ville ha vært en naturlig etterfølger.
- ^
Quinn (1994), ss. 152?54, 213
- ^
Bushman (2005), s. 555
- ^
Quinn (1994), ss. 213?26
- ^
Bushman (2005), s. 555. Bushman skriver at William Smith ≪meldte sitt kandidatur som kirkens leder, men hans ustabile personlighet hindret ham fra a framsta som en seriøs utfordrer.≫
- ^
Quinn (1994), ss. 226?41. Quinn redegjør for Smiths sønners rettigheter, og bemerker at ≪selv Brigham Young anerkjente retten til patrilineal suksesjon, og som en følge av dette hevdet han aldri at radet pa tolv hadde enerett med tanke pa sukseksjon.≫
- ^
Ostling & Ostling (1999), s. 42
- ^
Quinn (1994), ss. 192?98. Ifølge Quinn hadde Smith, før sin død, gitt De femti ansvaret for etableringen av en tusenarsrike i hans fravær. Radet pa tolv kom etterhvert til a hevde at 'ansvaret' var deres.≫
- ^
Quinn (1994), ss. 187?91
- ^
Bushman (2005), ss. 556?57)
- ^
≪14 million Mormons and counting≫
, av Michael De Groote.
Deseret News
, 24. januar 2011. Besøkt 28. oktober 2012
(en)
- ^
≪Statistical Report, 2007≫
av F. Michael Watson, www.lds.org, april 2008. Besøkt 28. oktober 2012. Sitat: ≪Total Membership: 13,193,999≫
(en)
- ^
Bushman (2005), ss. 557. Bushman skriver at ≪den største eksisterende
rigdonittkirken
er
Church of Jesus Christ (Bickertonitter)
.
- ^
Quinn (1994), ss. 210?211
- ^
Bushman (2005), ss. 555-56. Bushman skriver at Strang fulgte i Smiths fotspor ved a framstille apenbaringer ved hjelp av en seersten, hevde at en engel hadde kalt ham, oversette tekst fra nedgravde plater, fa seg selv kronet som teokratisk konge, og praktisere polygami.
- ^
Quinn (1994), ss. 198?203
- ^
Quinn (1994), ss. 203?09
- ^
≪2011 Statistical Report for 2012 April General Conference≫
, mormonnewsroom.org, 31. mars 2012. Besøkt 31. oktober 2012
(en)
- ^
a
b
≪Joseph and Emma: The Choice of My Heart≫
, josephsmith.net. Besøkt 31. oktober 2012
(en)
- ^
Brodie (1971), ss. 110?11
- ^
≪Research focuses on Smith family≫
av Carrie A. Moore,
Deseret News
, 29. mai 2005. Besøkt 31. oktober 2012
(en)
- ^
≪DNA tests rule out 2 as Smith descendants≫
av Carrie A. Moore,
Deseret News
, 10. november 2007. Besøkt 31. oktober 2012
(en)
- ^
History of the Church 1844?1872
, Reorganized Church of Jesus Christ of Latter Day Saints, ss. 355-56
(en)
- ^
Saints' Herald
65:1044?1045
(en)
- Brodie, Fawn M. (1971),
No Man Knows My History: The Life of Joseph Smith
(2nd ed.), New York: Knopf,
ISBN 0-394-46967-4
(en)
- Bushman, Richard Lyman (2005),
Joseph Smith: Rough Stone Rolling
, New York: Knopf,
ISBN 1-4000-4270-4
(en)
- Quinn, D. Michael (1994),
The Mormon Hierarchy: Origins of Power
, Salt Lake City: Signature Books,
ISBN 1-56085-056-6
(en)
- Quinn, D. Michael (1998),
Early Mormonism and the Magic World View
(2nd ed.), Salt Lake City: Signature Books,
ISBN 1-56085-089-2
(en)
- Shipps, Jan (1985),
Mormonism: The Story of a New Religious Tradition
, Chicago: University of Illinois Press,
ISBN 0-252-01417-0
(en)
- Smith, Joseph, jr (1830/1950),
Mormons bok - Et annet testamente om Jesus Kristus
, Oslo: Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige
- Vogel, Dan (2004),
Joseph Smith: The Making of a Prophet
, Salt Lake City, UT: Signature Books,
ISBN 1-56085-179-1
(en)
- Weber, Max (1978),
Economy and society: an outline of interpretive sociology
,
1
, University of California Press,
ISBN 0-520-03500-3
(en)