Jordan

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
≪Jordan≫ har flere betydninger .
Det hasjimittiske kongerike Jordan
????? ?????????? ?????????
Al Mamlakah al Urduniyah al Hashimiyah

Flagg

Våpen

Flagg Riksvapen

Kart over Det hasjimittiske kongerike Jordan

Innbyggernavn Jordaner, jordansk
Grunnlagt 1946
Oppkalt etter Jordanelven
Hovedstad Amman
Tidssone UTC+2
Areal
 – Totalt 		Rangert som nr. 111
89 341 km²
Befolkning
 – Totalt 		Rangert som nr. 97
10 428 241 [1] (2019)
Bef.tetthet 116,72 innb. / km²
HDI 0,720 (2021)
Styreform Monarki
Konge Abdullah II
Statsminister Bisher al-Khasawneh
Offisielt sprak Arabisk
Uavhengighet fra Storbritannia
25. mai 1946
Valuta Jordansk dinar ( JOD )
Nasjonaldag 25. mai
Nasjonalsang As-salam al-malaki al-urdoni
ISO 3166-kode JO
Toppnivadomene .jo
Landskode for telefon +962
Landskode for mobilnett 416
Jordan pa Commons

Jordan , [a] offisielt Det hasjimittiske kongerike Jordan , [2] er et arabisk land i Midtøsten /Vest-Asia som grenser til Syria i nord, Irak i nordøst, Israel og palestinske territorier i vest og Saudi-Arabia i sørøst. Landet deler kystlinjen til Dødehavet i vest med Israel, og kystlinjen til Akababukten i sør med okkupert Palestina, Saudi-Arabia og Egypt . Grensen mot Israel har en sterk befestet overgang ved Allenby Bridge som gar over grenseelven Jordanelven . Elven er den eneste betydelige vannkilden i landet.

Befolkningen er hovedsakelig jordanske arabere. Trolig bor det om lag 1 million irakiske flyktninger i Jordan og med borgerkrigen i Syria er det etter 2011 kommet 600 000-700 000 flyktninger. Palestinske arabere kan flytte til Jordan og fa statsborgerskap og alle rettigheter der. Jordan har siden Israel ble opprettet tatt imot over 1,8 millioner palestinske flyktninger. Disse har fatt samme rettigheter som de "opprinnelige" jordanerne, og utgjør i dag den største folkegruppen i landet. Selv om flyktningene har fatt borgerrettigheter, har transjordanerne (fra Østbredden) dominert det politiske liv.

Landets sprak er arabisk.

Jordan er et konstitusjonelt monarki hvor kongen utpeker regjeringen, godtar lover og star for utenrikspolitikken. Parlamentet kan utføre parlamentarisk makt med 2/3 flertall.

Arabere , armenere , kurdere og tsjerkessere er landet største etniske grupper. [3] [4] [5]

Naturgeografi [ rediger | rediger kilde ]

Jordan er et ørkenland med nord-sør-gaende fjellkjeder pa opptil 1.754 meter i vest langs grensen mot Israel, og et gradvis flatere landskap mot ørkenomradene i øst. Jordanelven danner den nordlige starten pa en forkastning som er forbundet via Rødehavet med Riftdalen i Afrika. I Gilead-fjellene i nord ligger bade hovedstaden Amman og storbyene Zarqa og Irbid .

I nordvest er det middelhavsklima med varme, tørre somre og kjølige, fuktige vintre. Arsnedbøren kan na opp i 800 mm. I resten av landet er det kontinentalt ørkenklima, og i Amman er middeltemperaturen 31?38 ℃ om sommeren og 13?19 ℃ om vinteren.

Ørkenomradene har sparsom tornevegetasjon, og det tidligere fruktbare landet har i dag bare 5 km² skogsomrader igjen, med sypress , eik og akasie . Forsøk pa skogplanting har lenge vært relativt mislykkede. Dyrelivet omfatter hamster , ørn , hyene , villkatt , ulv , gaselle , steinbukk og skorpion .

Demografi [ rediger | rediger kilde ]

Folketilveksten er stor, hele 2,6 %, og nesten 40 % av befolkningen er under 15 ar. 87 % er arabere , 7 % armenere , 2 % tsjerkessere og 2 % kurdere . I tillegg kommer fremmedarbeidere, hovedsakelig fra Egypt, men ogsa fra Sør-Asia. Hele 79 % av Jordans befolkning bor i byer.

De største byene (2007) er Amman med 1,5 millioner innbyggere, fulgt av Zarqa (1 million), Irbid (800 000), ar-Rusaifa (300 000), Wadi-as-Sir (200 000), Akaba (105 000), Mabada (85 000) og al-Baq'a by (81 000).

I Jordan er 93 % av befolkningen sunnimuslimer , og islam er statsreligion. Kristne utgjør 6 %, mens andre religioner star for 2 %. I byen Zarqa bor noen drusere . Mange kristne irakere har bosatt seg i Jordan, og de kristne utgjør ofte om lag 20 % av medlemmene av parlamentet.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Se ogsa Jordans historie .

Det na besatte omradet pa Vestbredden av Jordanelva var i bibelsk tid kjerneomradet for Oldtidens Israel , med omradene Judea og Samaria og de eldgamle byene Jerusalem , Hebron og Betlehem i vest. Ammonittene som innvandret omkring 1.200 f.Kr., var en del av oldtidens Israel. I det 4. arhundre f.Kr. innvandret nabateerne fra Den arabiske halvøy, trolig pa grunn av befolkningspress der. Omradet ble i ar 106 underlagt Romerriket som provinsen Arabia, under keiser Trajan .

Med muslimenes seier over Bysants ved Jarmuk i 636 e.Kr., kom Jordan under langvarig arabisk-muslimsk styre, med et kort avbrekk for den vestlige delen som i perioden 1115-1187 la under korsfarer-kongedømmet Jerusalem. I 1250 ble omradene underlagt de egyptiske mamelukkene og 1516-1918 ble okkupert av Det ottomanske rike .

I 1918 gjorde de jordanske stammene opprør mot tyrkerne, og den hasjimittiske emir Faisal grunnla Kongedømmet Syria i Damaskus da de arabiske styrkene under Lawrence of Arabia inntok byen. Men ved San Remo-konferansen i 1920 tvang britene Jordan inn i protektoratet Palestina , fra 1923 Emiratet Transjordan med Abdullah ibn Hussain som statsoverhode under britisk okkupasjon. Ved utløpet av mandatet ble Jordan helt uavhengig 25. mai 1946 . Transjordan skiftet navn til Jordan 2. juni 1949. [6]

I 1948 inntok jordanske tropper Øst-Jerusalem, men andre arabiske land anerkjente aldri fullt ut den jordanske annekteringen av Vestbredden fra 1950. Bare Storbritannia anerkjente den jordanske suvereniteten over Vestbredden. Den 20. juli 1951 begikk en palestinsk nasjonalist attentat og myrdet kong Abdullah I , og sønnesønnen Hussain I overtok makten i 1953. Under seksdagerskrigen tapte Jordan hele Vestbredden til Israel, og antall flyktninger i landet ble fordoblet og nadde 800 000. Innflytelsen til PLO og palestinske fedayeen -styrker i Jordan økte, og i 1970-71 kom det til apen borgerkrig hvor palestinske tropper og støttespillere ble massakrert under Svart september , som fulgte en palestinsk kapring av tre passasjerfly i byen Zarqa . Syria invaderte en kort stund Nord-Irak, men trakk seg raskt tilbake, trolig etter press fra Israel. I juli 1971 vant jordanske og irakiske regjeringsstyrker en felles seier over de palestinske fedayeen -styrkene, og tvang dem ut av Jordan.

Jordan forholdt seg nøytrale under Jom kippur-krigen i 1973, og aret etter anerkjente Jordan den palestinske organisasjonen PLO som den eneste og rettmessige representant for det palestinske folket. I 1988 gav Jordan formelt avkall pa alle krav pa Vestbredden. Landet tok ikke del i Irak-krigen i 1990-91.

Kong Abdullah pa besøk i Pentagon.

I 1994 ble en endelig fredsavtale med Israel undertegnet. Jordan driver en konstant og vanskelig balansegang mellom vestlige og muslimske land og har opptradt som fredsmekler blant annet i Irak-konflikten, og mellom Israel og palestinerne.

Da Abdullah II tiltradte som konge i 1999 ble forholdet til USA ytterligere forbedret, og Jordan oppnadde frihandelsavtale med USA i 2001 og assosieringsavtale med EU i 2002.

Næringsliv [ rediger | rediger kilde ]

Klippebyen Petra er Jordans viktigste turistattraksjon.

Jordan har fa naturressurser og begrensede vann- og energiressurser. Oljeimport fra Irak ble 2003 delvis erstattet av import fra Gulfstatene. Samme ar ble en gassrørledning fra Egypt til Akaba fullført, og planen er at den skal videreføres til Amman. Inntil nylig har landet vært avhengig av eksport av fosfater, og av overføringer og bistand fra utlandet. Jordan ble medlem av WTO i 2000. Frihandelsavtalene med USA fra 2001 og med EU fra 2002 har gitt sterk stimulans til produksjon og eksport av lette forbruksvarer og tekstiler. Teko-industriens eksport økte med 2 000 prosent fra 2000 til 2005. Det drives en del utviklingsprosjekter innen solenergi, hvor landet har stort potensial.

Regjeringens fremste satsingsomrade er turisme, samtidig som Aqaba Special Economic Zone ( ASEZ ) skal tiltrekke teknologi og IKT-industri gjennom gunstige rammebetingelser. Ifølge den amerikanske, frivillige organisasjonen National Labor Committee , har Jordan betydelig innslag av underbetalte arbeidere i produksjonsanlegg med darlige sosiale forhold. [7]

Verdensbanken klassifiserer Jordan som et "lower middle income country." BNP per innbygger var om lag $1,817 (€1,479) i 2003, med 14,5 % registrert arbeidsløshet ? men reelt nærmere 30 %. Utdanningsnivaet er relativt høyt. Inflasjonen er lav, bare om lag 2,3 % i 2003, og finans- og valutapolitikken har vært ganske stabil siden omkring 1995. Uroen i Midtøsten er likevel forstyrrende for landets økonomiske utvikling og evnen til a tiltrekke utenlandske investeringer. Landet har stor innvandring fra nabostater hvor det er politisk uro, og dette gir bade nye ideer og vekstimpulser, og samtidig betydelig press pa offentlige tjenester og budsjetter.

Turismen bidrar med 10-12 % av nasjonalproduktet, og stimuleres av at landet er politisk mer stabilt enn mange andre land i Midtøsten. Den viktigste severdigheten er den antikke klippebyen Petra , som star pa listen over Verdens sju nye underverk . I likhet med Petra har ogsa stedet Jerash romerske ruiner. Naturbaserte opplevelser utnyttes særlig gjennom ørken- og fjellvandring, ikke minst i Wadi Rum .

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP Ar, kilde
BNP (Verdensbanken) 14,2 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 7,23 % 2005, UNDP Database
Konsumpriser 3,3 % (2004) 2005, UNDP Database
Arbeidsløshet 12,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse -5,28 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -2,31 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,59 mrd US$ 2005, UNDP Database
Emigrantoverføringer 2,70 mrd US$ 19,0 % 2006, IFAD / Inter-American Development Bank
BNP per innb 2.198 US$ 2005, UNDP Database

Oppføring pa UNESCOs lister [ rediger | rediger kilde ]

Verdensarvsteder

Oppføringer pa UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

  • Wadi Rum
  • Dapssted "Bethany Beyond the Jordan" (Al-Maghtas)

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer pa UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Arstallet angir nar det ble listeført hos UNESCO.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Fotnoter [ rediger | rediger kilde ]

Type nummerering
  1. ^ arabisk : ??????? , translitterert som Al-Urdunn

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ http://dosweb.dos.gov.jo .
  2. ^ ≪Navn pa stater≫ . Sprakradet . 1. juli 2009 . Besøkt 14. desember 2016 .  
  3. ^ https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/jordan/#people-and-society
  4. ^ https://www.worldatlas.com/articles/what-is-the-ethnic-composition-of-jordan.html
  5. ^ https://joshuaproject.net/languages/kmr
  6. ^ ≪23. Jordan (1946-present)≫ . uca.edu (engelsk) . Besøkt 28. september 2018 .  
  7. ^ NLCNet Arkivert 29. oktober 2007 hos Wayback Machine ..

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]


Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jordan&oldid=24320676 ≫