Jomfru Maria
, eller
Maria fra Nasaret
, var en jødisk kvinne som
Det nye testamentet
oppgir som
Jesu Kristi
mor; pa
hebraisk
var navnet hennes Miriam eller Mariam,
[1]
samme navn som
profetinnen Miriam
, søster til
Moses
. Pa hebraisk staves navnet
mrjm
(hebraisk ????,
arameisk
????,
arabisk
????) som med innskutte
vokaler
kan uttales som Mirjam, Mirijam, Marium, Marjam, Marijam, Merjem, m.fl. Uttalen ≪Mirjam≫ er endret til ≪Maria≫ pa samme mate som ≪i≫-lyden er forvansket til ≪a≫ i navnet Shimshon, som vi kjenner som ≪
Samson
≫. I
islam
er Maria ansett som mor til ≪
profeten
Jesus≫ (sura Maryam, sura 19,
Koranen
).
[2]
Ved
konsilet i Efesos
tilla konsilfedrene henne tittelen
Theotokhos
, ≪Gudefødersken≫ (
Guds mor
). Denne tittelen ma sees i sammenheng med den kristne lære om Jesus som bade Gud og menneske. Rent religionshistorisk har kirkens fremstilling ført til at Maria har fatt stor betydning for svært mange troende – ikke minst for kvinner. I kunstneriske fremstillinger er hun som oftest kalt bare ≪Madonna≫.
I Det nye testamentet er Maria sentral i forbindelse med Jesu
unnfangelse
og
fødsel
. Det eldste skriftet som nevner henne, er
Galaterbrevet
som ble skrevet før evangeliene.
Paulus
omtaler henne bare som ≪en kvinne≫, han oppgir ikke noe navn: ≪
Men i tidens fylde sendte Gud sin sønn, født av en kvinne og født under loven.
≫
[3]
I
Markusevangeliet
som er det eldste av evangeliene, er Maria fraværende, bade ved
Golgata
og blant de sørgende ved Jesu grav. Det sies ingenting om hvem som er far til Jesus, eller at Jesus er hennes førstefødte, sa hos Markus kan han like gjerne være yngst i søskenflokken. Det eneste personlige trekket hos Maria som merkes hos Markus, er at bade hun selv og to av sønnene hennes - Jesus (egentlig
Josva
) og
Jakob
- var oppkalt etter personer fra Israels religiøse historie, den gangen et nymotens pafunn i kjølvannet av den nyoppstatte nasjonale selvbevisstheten etter
makkabeeropprøret
rundt 160 f.Kr.
[4]
Lukasevangeliet
forteller om fødselen: ≪
Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte.
≫
[5]
I Lukas 4,22 understrekes Josefs farskap: ≪
Alle roste ham og undret seg over nadeordene som kom fra hans munn. ≪Er ikke dette
Josefs sønn
?≫ spurte de.
≫ Det samme gjelder
Johannesevangeliet
1,45: ≪
Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som ogsa profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret,
Josefs sønn
.
≫
[6]
Matteusevangeliet
forteller at ≪en Herrens engel≫ viste seg for
Josef
i en
drøm
og sa: ≪
Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for a ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av den hellige and.
≫
[7]
Josef, Marias mann, var i sa fall ikke biologisk far til Jesus, men morens mann. Josef og Maria tilhørte
Judas stamme
og var etterkommere av kong
David
. Etter
Det gamle testamentets
profetier
skulle
Messias
være av Davids stamme. Tilknytning til stamme ble hovedsakelig regnet gjennom mannsleddene, sa om Jesus skulle være av Davids stamme, var det ikke tilstrekkelig at Maria var det. Ogsa Matteus beretter ogsa i 13,55 at Jesus ble regnet som Josefs sønn: ≪
Er ikke dette tømmermannens sønn?
≫
[8]
Matteus apner ogsa evangeliet sitt med a regne Jesu stamtavle tilbake til
kong David
via Josef, noe som ikke gir mening med mindre Josef faktisk var faren: ≪
Altsa er det i alt fjorten slektsledd fra
Abraham
til David, fjorten ledd fra David til
bortføringen til Babylon
og fjorten ledd fra bortføringen til Babylon og fram til Kristus.
≫
[9]
Markus 6,3 navngir Jesu brødre: ≪
Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon?
≫
[10]
De er trolig listet etter alder. Det omtales ogsa flere søstre, men de er ikke navngitt.
Katolikker
har hevdet at ≪brødre≫ her betyr ≪søskenbarn≫, mens
gresk-ortodoks
tradisjon fremstiller dem som barn fra Josefs tidligere ekteskap.
[11]
(se
Jesu brødre og søstre
).
Siste gangen Maria omtales i Bibelen, er i
Apostlenes gjerninger
, som ma være skrevet før ar 70, ettersom
Jerusalem
ikke var ødelagt enna. I 1,14 star det at apostlene møttes for a be, og til stede var ogsa Maria: ≪
Alle disse holdt trofast sammen i
bønn
, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans.
≫
[12]
En gammel tolkning av
Johannes' Apenbaring
12 identifiserer ≪himmeldronningen≫ med Maria (som bilde pa ≪det nye Jerusalem≫, Guds folk).
I de
patristiske skrifter
nevnes Maria først og fremst i forbindelse med
Eva
. De to settes opp som motsetninger: Mens Eva lot seg friste av slangen, fulgte Maria Guds vilje og gjenoppretter dermed skaden fra
syndefallet
.
[13]
Slik
Ireneus av Lyon
tolket Jesus som ≪den andre
Adam
≫,
[14]
ble Maria utlagt som ≪den nye Eva≫.
Det er etablert flere
dogmer
omkring Maria, som særlig er sterke i
ortodoks
og
katolsk
Maria-lære. I de reformerte kirker varierer holdningen til Maria-dogmene sterkt, og karakteriseres til dels som ubibelske.
Det eldste fastlagte Maria-dogme er læren om Maria som ≪gudeføderske≫, av
gresk
theotokos
, fastslatt pa
konsilet i Efesos
i
431
.
I en forlengelse av dette kalles hun ogsa ≪Kirkens mor≫, fordi den katolske kirken betrakter seg selv som Kristi mystiske legeme pa jorden.
Doktrinen om Maria som evig jomfru er kjent fra
Irenaeus
og
Klemens av Alexandria
lenge etter Jesu tid, og den er godt belagt hos
Athanasius av Alexandria
, som kalte henne αειπαρθεnu;? (
aeiparthenos
, ≪evig jomfru≫). Fra
400-tallet
var den allment akseptert i bade
øst
og
vest
. De
reformerte kirkene
avviste doktrinen, men ikke før en god stund etter
reformasjonen
. De mener at Maria flere barn enn Jesus, slik det opplyses i evangeliene.
Moderne lutherske teologer regner det ogsa som sannsynlig at Maria hadde flere barn, som var Jesu halvsøsken om Josef ikke var hans far. Den gresk-ortodokse kirke holder dem for Josefs barn fra et tidligere ekteskap, mens katolikker har ment at pa
hebraisk
og
arameisk
skilles ikke mellom ≪søsken≫ og ≪søskenbarn≫. Dette skal ogsa
Martin Luther
ha ment. Ogsa nære venner kan omtales som ≪brødre≫ og ≪søstre≫. Oppfatningen av Maria som evig jomfru ma sees i sammenheng med de opplysningene en har om henne i
Det nye testamentet
.
Gregor av Tours
formulerte pa
500-tallet
læren om
jomfru Marias opptagelse i himmelen
med lan fra
Johannes' apenbaring
12,1-2: ≪
Et stort tegn viste seg pa himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med
manen
under sine føtter og med en krans av tolv stjerner pa hodet. Hun var med barn og skrek i
barselsmerter
og fødselsrier.
≫
[15]
Forestillingen nevnes ogsa i det
apokryfe
Filips evangelium
.
I
1950
proklamerte pave
Pius XII
dogmet om
Marias himmelfart
, som hevder at hun i likhet med sin sønn ble hentet opp til himmelen med legeme og
sjel
. Forestillingen om Marias himmelfart kjennes tilbake til 300-tallet, men ble altsa først offisiell katolsk kirkelære i 1950.
[16]
Forestillingen om hennes himmelfart var utbredt bade i øst og vest før
reformasjonen
, og
Martin Luther
uttrykte seg positivt om den. Senere har de fleste reformerte kirker, med unntak av den høykirkelige del av
Den anglikanske kirke
, avvist doktrinen. Ortodoks tradisjon har aldri fastslatt dette som et dogme, men feirer hennes opptagelse ? ofte omtalt som ≪Guds mors innsovning≫ ? den 15. august hvert ar.
Doktrinen om
den ubesmittede unnfangelse
hevder at Maria ble unnfanget uten
arvesynd
, som det eneste menneske utenom Jesus. Folkelig fromhet hevdet at Maria i likhet med sin sønn ble til ved ≪ubesmittet
unnfangelse
≫. Da Marias mor Anna ble besvangret, holdt angivelig Gud arvesynden tilbake, slik at Anna var uten begjær. Striden om dette pagikk lenge, men til sist ble det herskende synspunkt at bade Maria og hendes mor var syndfrie. Pa 1400-tallet ble dette kirkens lære, og i
1854
ble det proklamert som
dogme
i den katolske kirke.
[17]
Den ubesmittede unnfangelse ble diskutert mye i
middelalderen
, uten at man kom til enighet. I den katolske kirke var
dominikanerne
motstandere av doktrinen, mens
fransiskanerne
og senere
jesuittene
forsvarte den. I
1854
ble den ubesmittede unnfangelse fastslatt som dogme i den katolske kirke. I øst oppfattes hele
arvesyndsbegrepet
som problematisk; doktrinen om ubesmittet unnfangelse fikk derfor ingen respons derfra. Protestantiske kirker avviser den helt; i den anglikanske kirke tror deler av den høykirkelige fløy pa den.
I katolsk og ortodoks tro hylles Maria som den mest framtredende av alle helgener.
I den anglikanske kirke ble all bønn gjennom helgener forbudt i de
Trettini artikler
, men senere har man akseptert det. Der man deler katolsk lære om helgener, regnes Maria som den fremste.
Den mest kjente formen for Mariafromhet er
rosenkransen
, en syklus med bønner rettet til Maria, med ≪Hill deg, Maria≫ som den mest sentrale.
Angelusbønnen
er en kort bønn som omhandler Kristi unnfangelse, som tradisjonelt blir bedt tre ganger hver dag i mange klostre. De tre ganger tre slag som etterfølger en gudstjeneste i
Den norske kirke
stammer fra klokkeringingen i forbindelse med angelusbønnen før reformasjonen.
I den katolske kirke ble det ogsa utviklet en egen
tidebønn
, ≪Var Frues lille officium≫. Katolske messer pa lørdager hvor det ikke faller en annen festdag kan feires til Marias ære.
Maria æres i en rekke forskjellige liturgiske sammenhenger.
De viktigste ortodokse Maria-feiringene (hvor de fem store er uthevet):
I tillegg feires spesielle Maria-
ikoner
pa egne dager.
De mest sentrale katolske festene er:
To fester som na feires som ≪Herrens fester≫ ble tidligere feiret som Mariafester:
- ^
Patrick Hanks, Kate Hardcastle og Flavia Hodges: ≪Mary≫,
A Dictionary of First Names
, Oxford University Press, 2006,
ISBN 0198610602
- ^
Sura Maryam,
Koranen
- ^
Gal 4,4,
nettbibelen.no
- ^
Jonas Gardell
:
Om Jesus
(s. 41) forlaget Tiden, 2009,
ISBN 978-82-10050-80-0
- ^
Lukas 2,6-7,
nettbibelen.no
- ^
Joh. 1,45,
nettbibelen.no
- ^
Matt 1,18-20,
nettbibelen.no
- ^
Matt 13,55,
nettbibelen.no
- ^
Matt 1,17,
nettbibelen.no
- ^
Mark 6,3,
nettbibelen.no
- ^
Kristin Straumsheim Grønli: ≪Jesus hadde minst seks søsken≫,
forskning.no
5. desember 2002
- ^
Ap.gj 1,14,
nettbibelen.no
- ^
Mary and Eve contrasted
- ^
Brandon D. Crowe:
Jesus Christ: The Last Adam
- ^
Ap. 12,1-2
- ^
Jacob Jervell: ≪Jomfru Maria, fra jødepike til himmeldronning≫,
P2-akademiet, bind XXXVII
(s. 96-97), forlaget Transit, Oslo 1999,
ISBN 82-7118-261-7
- ^
Jacob Jervell: ≪Jomfru Maria, fra jødepike til himmeldronning≫,
P2-akademiet, bind XXXVII
(s. 96-97)
- ^
Church of Mary of Blachernae and the Maphorion