John Lewis
|
![](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c2/John_Lewis-2006_%28cropped%29.jpg/250px-John_Lewis-2006_%28cropped%29.jpg) |
Født
| John Robert Lewis
21. feb.
1940
[1]
[2]
[3]
[4]
![Rediger på Wikidata](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png) Troy
(
Alabama
)
|
---|
Død
| 17. juli
2020
[5]
[4]
(80 ar)
Atlanta
(
Georgia
)
|
---|
Beskjeftigelse
| Politiker
,
leder
(1963–1966),
menneskerettsaktivist
![Rediger på Wikidata](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png) |
---|
Embete
| - Radsherre
(1982–1986)
- medlem av USAs representanthus (115. kongress i USA, Georgia's 5th congressional district, 2017–2019)
- medlem av USAs representanthus (114. kongressperiode i USA, Georgia's 5th congressional district, 2015–2017)
- medlem av USAs representanthus (113. kongressperiode i USA, Georgia's 5th congressional district, 2013–2015)
- medlem av USAs representanthus (112. kongressperiode i USA, Georgia's 5th congressional district, 2011–2013)
- medlem av USAs representanthus (111. kongressperiode i USA, Georgia's 5th congressional district, 2009–2011)
- medlem av USAs representanthus (110. kongressperiode i USA, Georgia's 5th congressional district, 2007–2009)
- medlem av USAs representanthus (109th United States Congress, Georgia's 5th congressional district, 2005–2007)
- medlem av USAs representanthus (108th United States Congress, Georgia's 5th congressional district, 2003–2005)
- medlem av USAs representanthus (107th United States Congress, Georgia's 5th congressional district, 2001–2003)
- medlem av USAs representanthus (106th United States Congress, Georgia's 5th congressional district, 1999–2001)
- medlem av USAs representanthus (105th United States Congress, Georgia's 5th congressional district, 1997–1999)
- medlem av USAs representanthus (104th United States Congress, Georgia's 5th congressional district, 1995–1997)
- medlem av USAs representanthus (103rd United States Congress, Georgia's 5th congressional district, 1993–1995)
- medlem av USAs representanthus (102nd United States Congress, Georgia's 5th congressional district, 1991–1993)
- medlem av USAs representanthus (100th United States Congress, Georgia's 5th congressional district, 1987–1989)
- medlem av USAs representanthus (101st United States Congress, Georgia's 5th congressional district, 1989–1991)
- medlem av USAs representanthus (116th United States Congress, Georgia's 5th congressional district, 2019–2020)
![Rediger på Wikidata](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png)
|
---|
Utdannet ved
| American Baptist College (?
1961
) (akademisk grad: bachelorgrad)
[6]
Fisk University
(?
1967
) (akademisk grad: bachelorgrad)
[6]
Pike County Schools
[6]
|
---|
Parti
| Det demokratiske parti
|
---|
Nasjonalitet
| USA
|
---|
Gravlagt
| South-View Cemetery
[7]
|
---|
Utmerkelser
|
15 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje
(
2011
)
Wallenbergmedaljen
(
1999
)
Profile in Courage Award (
2001
)
[8]
Spingarn-medaljen (
2002
)
[9]
Four Freedoms Award - Freedom of Speech
Eleanor Roosevelt Award for Human Rights (
1998
)
Lillian Smith Book Award (
1998
)
[10]
Library of Congress Living Legend (
2000
?)
[11]
[12]
Anisfield-Wolf Book Award (
1999
)
National Book Award for Young People's Literature (
2016
)
Inkpot Award (
2017
)
[13]
Michael L. Printz Award
Glyph Comics Award for Best Writer (
2017
)
[14]
Walter Dean Myers Award (
2017
)
Sibert Medal
|
---|
Nettsted
| johnlewis
.house
.gov
![Rediger på Wikidata](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png) |
Signatur
|
![John Lewisʼ signatur](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3b/John_Lewis_Signature.svg/250px-John_Lewis_Signature.svg.png) |
|
John Robert Lewis
(født
21. februar
1940
, død
17. juli
2020
[15]
) var en
amerikansk
politiker, og medlem av
Representantenes hus
for delstatens
Georgias
5. kongressdistrikt. Han var en av lederne i den
amerikanske borgerrettsbevegelsen
og formann i Studentenes ikkevoldelige koordineringeskomite (
SNCC
), og spilte en nøkkelrolle i den politiske kampen for a fa en slutt pa
raseskillet
i
USA
. Han var medlem av
Det demokratiske partiet
og en av de mest
liberale
politiske lovgiverne.
Tidlig liv, utdannelse og karriere
[
rediger
|
rediger kilde
]
Lewis ble født i
Troy
i
Alabama
som tredje sønn av Willie Mae (født Carter) og Eddie Lewis.
[16]
Hans foreldre var forpaktere. Lewis ble utdannet i
Brundidge
, og ved American Baptist College og Fisk University, begge i
Nashville
i
Tennessee
hvor han ble aktiv i aksjoner i borgerrettsbevegelsen. Som student gjorde han en systematisk undersøkelse av teknikkene og filosofien til
ikkevold
, og med sine medstudenter var han godt forberedt ved deres første aksjoner. Han deltok i ≪Freedom Rides≫, ≪frihetsreiser≫, for a oppheve raseskillet i
Sørstatene
og var en nasjonal leder i kampen for
borgerrettigheter
.
[17]
I et intervju uttalte John Lewis at ≪Jeg sa rasediskriminering som barn. Jeg sa de skiltene som sa "Hvite menn, fargede menn, hvite kvinner, fargede kvinner… Jeg husker at jeg som barn sammen med noen av mine brødre og søstre, og søskenbarn, gikk ned til biblioteket for a fa bibliotekskort for a lane bøker, og vi ble fortalt av bibliotekaren at biblioteket var kun for hvite og ikke for fargede.≫ John Lewis fulgte
Martin Luther King jr.
og
Rosa Parks
pa radioen. Han og hans familie støttet
bussboikotten i Montgomery
.
Lewis var en innflytelsesrik leder av SNCC og er anerkjent som en av de mest betydningsfulle ledere av
borgerrettsbevegelsen
. Han var en hardarbeidende ung mann som overvant
fattigdom
og manglende demokratiske rettigheter for a skaffe seg utdannelse.
Han fikk en
bachelorgrad
i religion og filosofi fra
Fisk University
. Som student var han meget dedikert til borgerrettsbevegelsen. Han organiserte aksjoner som ≪sit-ins≫ (≪sitte-ned≫-aksjoner) ved rasedelte lunsjdisker i
Nashville
og deltok i mange andre borgerrettsaktiviteter. Han var medvirkende i a organisere sit-ins, bussboikotter og ikkevoldelige studentprotester i kampen for a oppna retten til a stemme ved valg (som svarte var utestengt fra) og etnisk likhet.
I 1961 ble Lewis med SNCC i frihetsreisene. Han var en av de 13 opprinnelige frihetsreisende. De var syv hvite og seks svarte. De reiste med buss til Sørstatene for a utfordre raseskillene pa bussterminalene. Lewis og de andre mottok dødstrusler og ble alvorlig skadet etter a ha blitt banket opp av rasende
rasister
. I 1963 da Chuck McDew gikk av som formann i SNCC, ble Lewis raskt valgt som hans etterfølger. Lewis' erfaring ved det tidspunktet var allerede respektert. Han hadde da blitt arrestert 24 ganger som et resultat av sin aktivisme. Han beholdholdt vervet som formann fram til 1966.
I 1963 ble han anerkjent som en av de ≪Big Six≫, de seks store lederne av borgerrettsbevegelsen, sammen med
Whitney Young
,
A. Phillip Randolph
,
James Farmer
og
Roy Wilkins
. I dette aret hadde Lewis bidratt til a planlegge og delta i marsjen mot Washington i august 1963, ved denne anledningen hvor King holdt sin berømte tale ≪
I Have a Dream
≫. Lewis representerte SNCC, og var den yngste taleren.
[18]
I 1964 koordinerte Lewis SNCCs anstrengelser for ≪Mississippis frihetsommer≫, en kampanje for a registrere svarte velgere over hele
Sørstatene
. Lewis ble nasjonalt kjent i løpet hans rolle i
Selma til Montgomery-marsjene
. Den 7. mars 1965, dagen som ble kjent som ≪den blodige søndagen≫, ledet Lewis og medaktivisten
Hosea Williams
over 600 aksjoner mot Edmund Pettus-broen i
Selma
i
Alabama
. Ved broen møtte de Alabamas statspoliti som beordret dem til a spre seg. Da de stoppet opp for a be, utløste politiet taregass og politi pa hest angrep demonstrantene, slo dem køller og pisker. Lewis hode ble skadet, men han unnslapp over broen til en kirke i Selma. Før han kunne komme seg pa sykehus matte han opptre for fjernsynskameraene for a appellere til president
Lyndon B. Johnson
om a intervenere i Alabama. Lewis har fortsatt synlige arr pa hodet etter skadene.
Historikeren
Howard Zinn
har skrevet at: ≪Ved den store marsjen til Washington i mars 1963, talte formannen av SNCC, John Lewis, til den samme enorme menneskemengden som hørte
Martin Luther Kings
≪
I Have a Dream
≫-tale. Han var forberedt til a stille det viktige spørsmalet: ≪Hvilken side star de føderale myndighetene pa?≫ Den setningen ble fjernet fra hans tale av de som organiserte marsjen for a unnga a fornærme
Kennedy-administrasjonen
. Men Lewis og hans folk fra SNCC hadde erfart, igjen og igjen, den merkelige passiviteten til den nasjonale regjeringen i møte med volden i Sørstatene.≫
[19]
≪John Lewis og SNCC hadde grunn til a være sinte. Da han var 21 ar gammel, var John Lewis den første frihetreisende som ble overfalt mens de var ved
Rock Hill
i Sør-Carolina. Han forsøkte a ga inn i et venterom kun-for-hvite og to hvite menn angrep ham, skadet hans ansikt og sparket ham i ribbeina. Uansett, kun to uker senere ble Lewis med enda en ≪frihetsreise≫ som gikk mot Jackson. ≪Vi var bestemt pa ikke la noen form for vold fjerne oss fra vart mal. Vi visste at vare liv var i fare, men vi hadde bestemt oss for ikke a snu,≫ har Lewis fortalt om disse hendelsene.
[20]
Lewis i et møte med Forening av amerikanske avisredaktører, 1964
I et intervju med CNN for 40-arsjubileet for frihetsreisene fortalte han om volden han selv og de tolv andre første frihetsreisende hadde møtt. I
Anniston
i Alabama ble bussen brannbombet etter at medlemmer av
Ku Klux Klan
hadde punktert bussens dekk og saledes tvang den til a stoppe. I
Birmingham
ble de nadeløst og brutalt banket opp, og i
Montgomery
ble de angrepet av rasende mobb hvor Lewis ble slatt i hodet med en trekasse. ≪Det var meget voldelig. Jeg trodde jeg skulle dø. Jeg ble etterlatt liggende bevisstløs ved busstasjonen i Montgomery,≫ fortalte Lewis. Hensikten med frihetsreisene var a sette den nye loven som forbød raseskille i offentlig transportmidler pa prøve. De avslørte ogsa passiviteten til myndighetene angaende vold mot borgere som kun oppførte seg i henhold til loven.
[21]
De føderale myndighetene hadde gitt sin tillit til at det notorisk rasistiske politiet i Alabama ville beskytte aksjonistene, men gjorde intet selv, unntatt a la
FBI
gjøre notater. Kennedy-administrasjonen pakalte deretter en ≪nedkjølingsperiode≫, et moratorium om frihetsreisene.
[19]
Lewis ble fengslet i førti dager i et delstatsfengsel i
Mississippi
etter a ha deltatt i en frihetsreise i denne delstaten. Hans forbrytelse var a sitte som svart pa en offentlig buss.
[22]
I februar 2009, førtiatte ar etter at han blitt blodig banket opp av
Ku Klux Klan
under borgerrettsmarsjene, mottok Lewis en unnskyldning pa nasjonalt fjernsyn fra en hvite sørstatsmann, tidligere klansmedlem Elwin Wilson for hans rasisme.
[23]
[24]
Etter a ha forlatt SNCC i 1966 arbeidet Lewis med samfunnsorganisering og ble gjort til direktør for samfunnssaker hos
National Consumer Co-op Bank
i
Atlanta
.
Lewis stilte først for valg i 1977 da en ledig plass dukket opp i Georgias 5. valgdistrikt for kongressen. Et særskilt valg ble innstilt etter president
Jimmy Carter
utpekte kongressmedlem
Andrew Young
som amerikansk ambassadør til
De forente nasjoner
. Lewis tapte valget for framtidige senator
Wyche Fowler, Jr.
. Fowler beseiret Lewis 62 %?38 %.
[25]
Etter hans ikke vellykte forsøk a komme til kongressen i 1977, var Lewis uten en jobb og i gjeld fra kampanjen. Han aksepterte en posisjon i Carter-administrasjonen som meddirektør for ACTION, et statlig byra ansvarlig a betjene
VISTA-programmet
, et nasjonalt program for a bekjempe fattigdom. Han hadde denne jobben i to og et halvt ar, men gikk av da valget i 1980 nærmet seg.
[26]
I 1981 ble Lewis valgt til Atlantas byrad.
Etter ni ar som medlem av representantenes hus valgte Fowler i 1986 a trekke seg tilbake for a stille til valg for senatet. Lewis besluttet a stille for 5. distrikt igjen. I primærvalget i august var delstatsrepresentanten
Julian Bond
rangert foran med 47 prosent mens Lewis la pa 35 prosent. I den politiske saken ≪
krigen mot narkotika
≫ vekket Lewis oppsikt da han under oppløpet til valget for 1986 utfordret sin motstander Julian Bond til a ta en urinprøve for a la seg teste om han var ≪ren≫. Utfordringen kan ha vært til Lewis' fordel da flere tegn som tydet pa at det skadet Bonds anseelse ≪blant eldre svarte velgere bekymret for narkotikamisbruket hos svarte.≫
[27]
Lewis beseiret Bond med 52 prosent mot 48 prosent.
[28]
I parlamentsvalget i november beseiret han republikanske
Portia Scott
med 75 prosent mot 25 prosent.
[29]
I løpet av sin periode ble Lewis gjenvalgt 17 ganger, hver gang vant han med minst 68 prosent av stemmene. Hans darligste valg var i 1994, da han beseiret republikanske
Dale Dixon
med 69 mot 31 prosent.
[30]
Han ble kun utfordret i
Det demokratiske partiet
to ganger, i 1992 og 2008, men vant begge gangene.
Lewis holder tale i løpet av den siste dagen ved demokratenes konvensjon i
Denver
, Colorado.
John Lewis har blitt merket som ≪ytterste venstre demokratiske leder≫ av GovTrack og en ≪hardcore liberal≫ av Issues2000.
[31]
Avisen
Washington Post
beskrev Lewis i 1998 som "en streng demokrat, men... ogsa streng uavhengig."
[32]
Lewis har selv beskrevet seg som en sterk og ubøyelig liberal.
[32]
Lewis har ogsa blitt beskrevet som "den eneste tidlgiere borgerrettsforkjemper som har utvidet sin kamp for menneskerettigheter og etnisk forsoning til kongressen."
[33]
Lewis har vært talsmann for homofiles rettigheter og gitt sin støtte til nasjonalt helseforsikring.
[32]
Lewis motsatte seg USAs involvering i
Gulfkrigen
i 1991,
[34]
NAFTA
(frihandelsavtale mellom USA,
Canada
og
Mexico
) i
1994
,
[35]
og handelsavtalen i 2000 med Kina.
[36]
I 1994 da president
Bill Clinton
vurderte a invadere
Haiti
, motsatte Lewis seg væpnet intervensjon, i motsetningen til den øvrige afroamerikanske representasjonen i
Congressional Black Caucus
.
[37]
Da Clinton til sist sendte tropper til Haiti, samlet Lewis seg ≪om flagget≫ og oppfordret han a støtte troppene og kalte intervensjon en ≪fredsmisjon≫.
[38]
Lewis var en bister kritiker av president
George W. Bush
og
Irakkrigen
.
[39]
Associated Press sa at han var ≪den første som foreslo a stille George W. Bush for
riksrett
,≫ ved a argumentere at presidenten ≪bevisst, systematisk overtradte loven≫ i a autorisere
nasjonal sikkerhetsetat
a foreta avlytting uten bemyndigelse. ≪Han er ikke kongen, han er presidenten,≫ sa Lewis.
[40]
Lewis trakk sammenligner til hans historiske deltagelse i
borgerrettsbevegelsen
som en del av hans politikk. Han gjør en arlig pilegrimsreise til Alabama for a ga opp igjen den ruten han marsjerte i 1965 fra Selma til Montgomery ? en rute Lewis siden har erklært som del av
National Historic Trail
≫.
I mars 2003 talte Lewis til en menneskemengde pa 30 000 i
Oregon
under en antikrigsprotest før
Irakkrigen
begynte.
[41]
Lewis ble arrestert for
sivil ulydighet
ved demonstrasjoner to ganger mens han var medlem av Kongressen. Han ble arrestert i 2006
[42]
og i 2009 og utenfor ambassaden til
Sudan
for a uttrykke motstand mot folkemordet i
Darfur
.
[43]
Lewis støttet
Joe Lieberman
for gjenvalg til senatet i 2006 etter at Lieberman tapte for
Ned Lamont
i demokratenes primærvalg.
[44]
Den 12. oktober 2007 ga Lewis sin støtte til presidentkampanjen til senator
Hillary Rodham Clinton
,
[45]
men den 14. februar 2008 uttalte han at han overveide a trekke sin støtte for Clinton og heller gi den til
Barack Obama
: ≪Noe holder pa a skje i Amerika og folk er forberedt og klare for a gjøre det store spranget.≫
[46]
Den 27. februar 2008 endret Lewis formelt sin støtte til Obama.
[47]
Pa den annen side var han sterkt kritisk til presidentkampanjen til
John McCain
og
Sarah Palin
, og uttalte i oktober 2008 at de ≪sadde hat og splittelse≫ pa en mate som brakte tilbake minner om tidligere guvernør
George Wallace
og ≪nok en destruktiv periode≫ i amerikansk politisk periode.
[48]
Det var dog en beskrivelse som Obama ikke kunne støtte, og Lewis modererte senere sine uttalelser.
[49]
John Lewis'
selvbiografi
ble utgitt i 1999, kalt
Walking with the Wind: A Memoir of the Movement
. Hans liv var ogsa et emne for en bok i 2002 rettet mot barn og ungdom.
[50]
- ^
Encyclopædia Britannica Online
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/John-Lewis-American-civil-rights-leader-and-politician
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Munzinger Personen
, Munzinger IBA
00000016193
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
MAK
, PLWABN-ID
9811356834305606
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
GeneaStar
, GeneaStar person-ID
lewisjohn
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪
Rep. John Lewis, a civil rights icon who began pushing for racial justice in the Jim Crow south, has died
≫
, publisert i
USA Today
, utgitt 17. juli 2020
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
bioguide.congress.gov
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Find a Grave
, besøkt 10. juni 2024
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.jfklibrary.org
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.britannica.com
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.libs.uga.edu
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Library of Congress
,
≪
John Lewis - Living Legends
≫
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Library of Congress to Honor "Living Legends"
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.comic-con.org
, besøkt 27. juli 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
smashpages.net
, besøkt 15. november 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪John Lewis, Georgia Congressman and Civil Rights Icon, Dies at 80≫
.
NBC10 Philadelphia
(engelsk)
. Besøkt 18. juli 2020
.
- ^
Slatt fast i
Finding Your Roots
, PBS, 25. mars 2012
- ^
Reporting Civil Rights: American Journalism 1963?1973, Part Two
. Carson, Clayborne, Garrow, David, Kovach, Polsgrove, Carol (Editorial Advisory Board), (Library of America: February 2003) ISBN=978-1-931082-29-7; ss. 15?16, 48, 56, 84, 323, 374, 384, 392, 491?94, 503, 505, 513, 556, 726, 751, 846, 873
- ^
≪The Sixties≫. Junior Scholastic. 11. februar 1994. s. 6.
- ^
a
b
≪My Name Is Freedom Albany, Georgia≫
Arkivert
15. februar 2009 hos
Wayback Machine
. (opptrykk).
You Can't Be Neutral on A Moving Train
. Boston: Beacon Press.
- ^
≪The Freedom Riders, Then and Now≫
, History & Archaeology,
Smithsonian Magazine
.
- ^
≪Civil Rights Timeline≫
Arkivert
8. august 2012 hos
Wayback Machine
..
CNN
. 31. januar 2006.
- ^
Minor, Bill (2. april 2010):
≪New law meant to eliminate existing ‘donut hole’≫
.
Desoto Times Tribune
.
- ^
≪Once Race Riot Enemies, Now Friends≫
.
ABC News
. 6. februar 2009.
- ^
≪Man Asks Entire Town for Forgiveness for Racism≫
.
ABC News
. 6. februar 2009
- ^
≪GA District 5 ? Special Election Race≫
, 5. april 1977.
Our Campaigns
- ^
Lewis, John:
Walking with the Wind
, s. 446?451.
- ^
Gailey, Phil (9. september 1986): ≪Drugs offer theme for politics in 1986≫.
Houston Chronicle
[Houston, Tex], s. 2.
- ^
≪GA District 5 ? D Primary Race≫
12. august 1986.
Our Campaigns
.
- ^
≪GA District 5 Race≫
, 4. november 1986.
Our Campaigns
.
- ^
≪GA District 5 Race≫
8. november 1994. Our Campaigns.
- ^
"Issues 2000 Lewis"
. Issues2000;
"GovTrack Lewis"
. GovTrack.
- ^
a
b
c
"Nonviolent Fighter; John Lewis Retraces the Route That Led to the Future": Carlson, Peter.
The Washington Post
[Washington, D.C] 9. juni 1998: 01.
- ^
John Lewis: 'Conscience' carries clout: Civil rights icon's moral authority enhanced: [Main Edition] Kemper, Bob.
The Atlanta Journal
? Constitution [Atlanta, Ga] May 21, 2006: .1.
- ^
Mike Christensen (11. januar 1991): ≪Mideast Trip Strengthens Georgia Lawmakers' Resolve≫.
The Atlanta Constitution
: s. A7.
- ^
Colin Campbell (19. februar 1998): ≪Tour labors in opposition to NAFTA≫.
The Atlanta Constitution
: s. F02.
- ^
Schmitt, Eric & Kahn, Joseph (25. mai 2000):
≪The China trade vote: A Clinton triumph; House, in 237?197 vote, approves normal trade rights for China≫
.
The New York Times
.
- ^
Sharon Schmickle (16. september 1994): ≪President faces strong opposition in Congress≫.
Star Tribune
: s. 1.
- ^
≪Shared power, foreign policy, and Haiti, 1994. Public memories of war and race≫. Goodnight, G. Thomas; Olson, Kathryn M.;
Rhetoric & Public Affairs
9
. 4 (Vinter 2006), s. 601?634.
- ^
John Lewis: 'Conscience' carries clout: Civil rights icon's moral authority enhanced: [Main Edition] Kemper, Bob.
The Atlanta Journal
? Constitution [Atlanta, Ga] 21. mai 2006: .1.
- ^
Vanden Heuvel, Katrina (2. januar 2006):
≪The I-Word is Gaining Ground-UPDATED≫
.
The Nation
.
- ^
"] Lichtblau, Eric (16. mars 2003):
≪Tens of Thousands March Against Iraq War≫
.
New York Times
[New York, N.Y], s. 1.15.
- ^
Kemper, Bob (17. mai 2006): ≪Lewis, 6 other lawmakers arrested in embassy protest≫,
The Atlanta Journal ? Constitution
[Atlanta, Ga], s. 3.
- ^
≪U.S. lawmakers arrested in Darfur protest at Sudan embassy≫
.
CNN
.
- ^
Haigh, Susan (10. juli 2006):
≪Lieberman campaign files forms to run as petitioning candidate≫
.
The Boston Globe
(Associated Press).
- ^
≪Rep. Lewis endorses Clinton≫
.
CNN Political Ticker
. 12. oktober 2007.
- ^
Zeleny, Jeff & Healy, Patrick (15. februar 2008):
≪Black Leader, a Clinton Ally, Tilts to Obama≫
.
The New York Times
. ≪Representative John Lewis said he planned to cast his vote as a superdelegate for Barack Obama in hopes of preventing a fight at the Democratic convention.≫
- ^
≪Lewis switches from Clinton to Obama≫
.
CNN Political Ticker
. 27. februar 2008.
- ^
≪Congressman Rebukes McCain for Recent Rallies≫
.
The New York Times
.
- ^
≪John McCain equal to George Wallace? Barack Obama says ‘no,’ and John Lewis says he’s been misunderstood≫
. 11. oktober 2008.
- ^
≪From Freedom Rider to Congressman≫
.
Amazon
.
- Reporting Civil Rights: American Journalism 1963?1973
, Library of America: 2003.
ISBN 1-931082-29-4
- Lewis, John med Michael D'Orso (1999):
Walking with the Wind: A Memoir of the Movement
, Harvest Books.
ISBN 0-15-600708-8
.
- Haskins, Jim & Benson, Kathleen; illustrasjoner av Andrews, Benny (2006):
John Lewis in the Lead: A Story of the Civil Rights Movement
, Lee & Low Books,
ISBN 978-1-58430-250-6
.
- Hill, Christine M. (2002):
John Lewis: From Freedom Rider to Congressman
, Enslow Publishers, Inc.,
ISBN 0-7660-1768-0
. (Biografi skrevet for ungdom)