한국   대만   중국   일본 
John Coltrane ? Wikipedia Hopp til innhold

John Coltrane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Coltrane
Trane
Født John William Coltrane
23. sep. 1926 [1] [2] [3] [4] Rediger på Wikidata
Hamlet [5]
Død 17. juli 1967 [1] [2] [3] [4] Rediger på Wikidata (40 ar)
Huntington
New York [6]
Beskjeftigelse Orkesterleder , komponist , dirigent , jazzmusiker, saksofonist , sanger   Rediger på Wikidata
Utdannet ved Combs College of Music
William Penn High School
Ektefelle Alice Coltrane [6]
Barn Ravi Coltrane
Nasjonalitet USA
Gravlagt Pinelawn Memorial Park
Medlem av Thelonious Monk Septet
John Coltrane Quartet
John Coltrane Quintet
Utmerkelser Grammy Lifetime Achievement Award ( 1992 )
100 Greatest African Americans
Pulitzer-prisens særskilte hederbevisninger og utmerkelser ( 2007 ) [7]
North Carolina Music Hall of Fame
Musikalsk karriere
Sjanger Jazz , modaljazz, frijazz , postbop , hard bop
Instrument Tenorsaksofon , klarinett , barytonsaksofon , altsaksofon , saksofon
Aktive ar 1945 ? 1967
Plateselskap Blue Note , Atlantic Records , Impulse Records , Prestige , ABC Records
Nettsted https://www.johncoltrane.com/
IMDb IMDb

John Coltrane i 1945

John William Coltrane (født 23. september 1926 i Hamlet i Nord-Carolina i USA , død 17. juli 1967 i New York ) var en amerikansk jazzsaksofonist ( tenor- og sopransaksofon og fløyte ).

Coltranes stil utviklet seg ut av post- bebop -tiden, og tidlig pa 1960-tallet skapte han sin helt egne mate a spille pa ( sheets of sound ). Han utviklet stilen videre frem til en fri spillestil, som etter eget utsagn fremdeles var basert pa blues . Han blir derfor betraktet som en av grunnleggerne av frijazz . Coltrane ma regnes som en av de virkelig store innenfor jazzen. Han har pavirket generasjoner av musikere, av og til i en slik grad at særlig saksofonister har slitt med a frigjøre seg fra Coltranes innflytelse.

Barndom [ rediger | rediger kilde ]

I High Point i North Carolina hadde Coltrane en oppvekst preget av religiøs oppdragelse. Dette skulle vise seg a ha stor pavirkning pa hans seneste musikalske karriere. Han begynte tolv ar gammel a spille klarinett og fikk klassisk musikkundervisning, men ble interessert i jazz og byttet snart til altsaksofon . I juni 1943 flyttet han til Pennsylvania . Han ble innrullert i US Navy i 1945 og returnerte til det sivile liv i 1946. I slutten av 1940-arene hadde han forskjellig type arbeid til han begynte a spille med Dizzy Gillespies storband som altsaksofonist i 1949. Han ble der til bandet ble oppløst i mai 1950 og ble deretter med i Gillespies mindre band til april 1951, da han returnerte til Philadelphia for a ga pa skole.

Karriere [ rediger | rediger kilde ]

Tidlig i 1952 ble Coltrane med i Earl Bostics band. I 1953, etter et kort samarbeid med Eddie Vinson , sluttet han seg til Johnny Hodges ' band (Hodges hadde et kort opphold fra Duke Ellingtons orkester). Han fortsatte med Hodges fram til midten av 1954.

Selv om det finnes innspillinger av Coltrane fra sa tidlig som 1946, ble ikke dette lagt spesielt merke til av samtidens aktører. Hans virkelige karriere utspant seg i de tolv arene mellom 1955 og 1967. I løpet av denne tiden skapte han datidens moderne jazz som har pavirket generasjoner av musikere. Sommeren 1955 var Coltrane freelancer i Philadelphia da han ble tilkalt av trompeteren Miles Davis . Davis, som hadde en nedgang i karrieren etter suksessen i slutten av 1940-arene var igjen aktiv, og var i ferd med a danne en kvintett . Coltrane var med i denne første utgaven av bandet til Davis fra oktober 1955 til april 1957 (med noen fa unntak). Denne klassiske første kvintetten, best representert med to maratoninnspillinger for Prestige i 1956, gikk i oppløsning i midten av april, hovedsakelig pa grunn av Coltranes og trommeslageren Philly Joe Jones problematiske avhengighet av heroin . Coltrane brukte senere mye av det han hadde lært av Davis nar han skulle lede sine egne band, blant annet ved a gi sine musikere stor frihet mht improvisasjon og maten a handtere musikere og presse.

Mot slutten av 1957 jobbet Coltrane med Thelonious Monk pa New Yorks Five Spot , et legendarisk spillested. Dette skulle fa avgjørende innflytelse ikke minst pa hans harmoniforstaelse. Monk hadde en svært avansert og uvanlig mate a nærme seg harmonier pa. Coltrane sluttet seg igjen til Miles i slutten av 1958 etter a ha sluttet med heroin og etter a ha opplevd en spirituell vekkelse som skulle føre til at han ofret seg fullt for intens øving og utvikling av musikken sin resten av livet. Han fortsatte med Davis til april 1960, vanligvis med altsaksofonist Cannonball Adderley og trommeslager Philly Joe Jones i en sekstett. I løpet av denne tiden var han med pa Davis-innspillinger som Milestones og Kind of Blue , og spilte inn sine egne, som Blue Train og Giant Steps . I Giant Steps gik han sa langt det var mulig pa den tiden a benytte harmonier som grunnlag for improvisasjon. I oktober 1958 oppfant jazzkritikeren Ira Gitler uttrykket sheets of sound for a beskrive Coltranes unike stil i løpet av denne perioden med Davis. Hans spill var komprimert, som om hele soloer passerte i løpet av fa sekunder, med kaskader av triol- og kvadrol- bevegelser med hundrevis av noter i minuttet. I hans andre periode med Davis var han med i utviklingen av en spillestil basert pa skalaer heller enn harmonier (modalitet). Albumet Kind of Blue er selve hovedverket innenfor denne stilen. Coltrane benyttet sa a si hele resten av sin karriere en modal spillestil, som han i sin tur videreutviklet i samarbeid med, og delvis som frontfigur for ≪frijazzbevegelsen≫, selv om han aldri ble noen klar lederfigur innen frijazz. Mot slutten av samarbeidet med Davis begynte Coltrane a spille sopransaksofon, noe som var uvanlig pa denne tiden. Dette sammen med den radikale endringen i spillestil pa tenor etter at han sluttet hos Davis har av noen vært forklart med at han hadde problemer med tenormunnstykket, samt problemer med kronisk smerte i munnen.

Coltrane ble i denne perioden av mange kritikere ansett a være en interessant og virtuos men steril musiker. Publikum i Frankrike huskes for a ha buet under en tidlig turne med Davis. Tidsskriftet Down Beat anklaget i 1961 Coltrane, sammen med Eric Dolphy , for a spille ≪antijazz≫, i en artikkel som overrasket og provoserte musikerne. Coltrane innrømmet at noen av hans tidlige soloer for det meste var basert pa tekniske ideer. Men etter hvert som Coltranes stil utviklet seg videre, var han bestemt pa a gjøre enhver framføring til ≪et helt uttrykk for ens eksistens≫, som han uttrykte det i et intervju i 1966. Coltrane var opptatt av indisk musikk med sin bruk av skalaer (ragas). Dette samsvarer godt med den modale spillestilen, og begynner a bli tydelig i ≪Atlantic-perioden≫ med platene My Favourite Things og Ole . Han var ogsa etterhvert opptatt av afrikansk musikk, og gjorde pa slutten av sin karriere innspillinger med musikere med særlig afrikanske slaginstrumenter. (Eksempel pa dette er platen Kulu Se Mama ).

Coltranes hovedkarriere kan deles i flere tydelige deler:

  1. Som utøver uten fast gruppe med en mengde innspillinger for platemerket Prestige. Disse fas na som CD-boks under tittelen Fearless Leader
  2. Den første kvintetten til Miles Davis. Denne etterlot seg en rekke innspillinger for platemerket Prestige.
  3. Det korte ≪oppholdet≫ hos Thelonious Monk. Dobbelt-CD-en Live At The It-club er et eksempel pa de fa innspillinger som ble gjort.
  4. Tiden hos platemerket Atlantic, hvor han perfeksjonerte improvisasjonen basert pa harmonier og begynte overgangen til sin modale periode.
  5. Periode to med Miles Davis, denne gangen i en sekstett. Kind Of Blue er sannsynligvis hovedverket i denne tiden. Platen er ogsa den jazzplate som har solgt mest gjennom tidene.
  6. Coltranes periode hos platemerket Impulse !

Coltrane dannet en kvartett i 1960 med pianist McCoy Tyner , bassist Jimmy Garrison og trommeslager Elvin Jones , en gruppe som produserte søkende og spirituelt drevet musikk. Sa fikk de da ogsa spille i Njardhallen i 1963. Han utviklet raskt en røff, noen ganger aggressiv og fri tenorstil. Samspillet med trommeslager Elvin Jones kan ikke sjelden oppfattes som telepatisk. Særlig i konsertsammenheng hadde de to lange perioder i enkelte numre hvor pianist McCoy Tyner og bassist Jimmy Garrisson ikke spilte. Elvin Jones med sin polyrytmiske spillestil passet perfekt til Coltranes tenkning pa denne tiden. Dette bandet produserte blant annet A Love Supreme i 1964. For en kortere perioden var ogsa Eric Dolphy med pa bassklarinett, fløyte og altsaksofon. Det er blitt hevdet at suksessen til platemerket Impulse! for en stor del skyldtes Coltrane. Han gjorde flere betydelige innspillinger pa dette platemerket, og hadde stor frihet til a utvikle sine egne ideer.

Coltrane turnerte flittig ogsa i Europa, og det foreligger flere utgivelser som dokumenterer Coltranes musikk live i perioden 1961 ? 65, blant annet en CD-boks med syv CD-er pa platemerket Pablo med tittelen Live Trane ? The European Tours . CD 5 inneholder opptak fra en legendarisk konsert i Stockholm i 1963.

Frijazz [ rediger | rediger kilde ]

Tidlig i 1950-arene ble Coltrane pavirket av Miles Davis' modale tilnærming, Ornette Colemans frijazz og musikken til Ravi Shankar . Mye av denne pavirkningen kan høres sa tidlig som i Coltranes overraskende hit i 1960, My Favorite Things , en lat Coltrane fortsatte a spille sa lenge han levde. Coltranes seneste musikalske periode viser en økende interesse for free jazz utviklet av Cecil Taylor , Albert Ayler og andre. Han ble spesielt pavirket av Aylers dissonans i Aylers trio med bassisten Gary Peacock og trommeslageren Sunny Murray . Pharoah Sanders , som Coltrane inviterte inn i bandet i denne eksperimentelle perioden, var en av datidens mest kraftfulle saksofonister. Coltrane ble i denne perioden ogsa pavirket av John Gilmore , mangearig saksofonist med Sun Ra .

Utvalgt diskografi [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei , besøkt 9. april 2014 [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorites BnF , data.bnf.fr , besøkt 10. oktober 2015 [Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia , oppført som John William Coltrane , Proleksis enciklopedija-ID 15759 [Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopedia Catalana , oppført som John William Coltrane , Gran Enciclopedia Catalana-ID 0018886 [Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Carnegie Hall linked open data , Carnegie Hall agent-ID 22388 , besøkt 2. mai 2022 [Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog , GND-ID 118521667 , besøkt 27. juli 2022 [Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.pulitzer.org [Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]