Tidstavle over kinesisk historie
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk)
Xia-dynastiet
Sh?ng-dynastiet
Det vestlige Zh?u-dynasti				Zh?u
Var- og høstannalenes tid			Det østlige Zh?u
De stridende staters tid
Qin-dynastiet
Vestlige Han-dynasti				Han
X?n
Det østlige Han-dynasti
De tre rikers tid
Vestlige Jin				Jin
16- kongerikene		Østlige Jin
Nord- og Sør-dynastienes tid
Sui-dynastiet
Tang-dynastiet (avbrutt av Andre Zh?u )
Liao		De fem dynastier og ti kongedømmer
		Song- dynastiet		Song
J?n	Vest Xia	Sørlige Song
Yuan-dynastiet
Ming-dynastiet
Q?ng-dynastiet
Republikken Kina
Folkerepublikken Kina 1949-1976 1976-1989 1989-2002 2002-				Republikken Kina (Taiw?n)
Tidstavle over kinesisk historie Kinas historie Kinas militærhistorie

Jin-dynastiet ( jursjensk : Anchu ; kinesisk : 金朝, pinyin : J?n Chao ; 1115 ? 1234 ), ogsa kjent som jursjenerdynastiet , var grunnlagt av den jursjenske wanyan - klanen , som ogsa var forfedrene til mandsjuene som etablerte Qing-dynastiet rundt 500 ar senere. Noen ganger skrives navnet som Jinn for a skille det fra et tidligere kinesisk Jin-dynasti som med det romerske alfabet ser likt ut nar tonetegn utelates. I alt er det hele fire epoker i kinesisk historie som bruker navnet ≪jin≫ (se nærmere differensiering her ).

Det ble grunnlagt i 1115 i det nordlige Mandsjuria , og nedkjempet etter hvert Liao-dynastiet (allerede i 1125 ), som omfattet store deler av det nordlige Kina, og dessuten store deler av de mongolske omrader . Riket tok ogsa kontakt med det koreanske riket Goryeo , men ble avvist av rikets keiser Yejong . [1]

Den 9. januar 1127 plyndret Jin-styrker Kaifeng , hovedstaden i Song-dynastiet , og tok til fange bade keiser Qinzong hans far, den nettopp abdiserte keiser Huizong . Etter Kaifengs fall matte Song-riket trekke seg sørover, det sakalte sørlige Song-dynasti fortsatte a kjempe mot Jin-dynastiet i over ti ar. Men i 1141 inngikk de en fredsavtale der de avstod alle sine omrader i Nord-Kina til Jin-dynastiet.

Etter erobringen av Nord-Kina ble Jin-dynastiet mer og mer sinisert (kinesiskpreget), og flyttet sin hovedstad fra Huining Fu i det nordlige Mandsjuria (sør for dagens Harbin ) til Zhongdu (i dag Beijing ).

Pa begynnelsen av 1200-tallet begynte presset fra mongolene a gjøre seg gjeldende. I 1214 ble Jin-dynastiets hovedstad flyttet til Kaifeng (den tidligere Song-hovedstaden) for a komme lenger unna mongolene. Men under ledelse av Djengis Khans tredje sønn Ogedei Khan klarte mongolene, na allierte med det sørlige Song-dynasti, a knuse Jin-dynastiet i 1234 .

Mange ar senere, i 1616 , klarte mandsjuene under ledelse av Nurhaci a opprette det senere Jin-dynasti, som altsa var oppkalt etter det som gikk under i 1234. Men navnet ble allerede i 1636 endret til Qing-dynastiet , som ble det siste av det keiserlige Kinas dynastier.

Jin-dynastiets keisere [ rediger | rediger kilde ]

(1) Ganske langt og ikke brukt i omtale av denne herskeren.
(2) Fantes ikke

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Jing-shen Tao: The Jurchen in Twelfth-Century China. A Study of Sinicization. University of Washington Press, Seattle WA og andre 1976, ISBN 0-295-95514-7 ( Publications on Asia of the Institute for Comparative and Foreign Area Studies 29).

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Om relasjonene mellom Jin og Song