Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Invasjonen av Grenada
(kodednavn:
Operasjon Urgent Fury
) er benevnelsen av en invasjonen som amerikanske styrker gjennomførte i
Grenada
i 1983. Konflikten begynte 25. oktober 1983 da amerikanske styrker gikk i land pa Grenada. Selve invasjonen var over pa et par dager. Amerikanske tap var pa 19 soldater, mens Grenada mistet rundt 100 mann.
I 1979 ble
Eric Gairys
regjering veltet i et fredelig kupp av
Maurice Bishop
som ville skape et
marxistisk-leninistisk
styre. Under Bishops styre begynte Grenada a samarbeide mer og mer med
Sovjetunionen
og
Cuba
. Cuba hjalp blant annet med a bygge en større internasjonal lufthavn. USAs president
Ronald Reagan
brukte nettopp denne lufthavnen som argument for invasjonen, siden den kunne ogsa brukes av større sovjetiske bombefly og for a forsyne kommunistiske opprørsbevegelser i Mellom-Amerika med vapen.
[
trenger referanse
]
Dessuten pekte Reagan pa den sovjetisk-cubanske opprustningen av øyas militære.
I et forsøk pa a berolige amerikanerne dro Bishop til Washington. Kort etter overtok en pro-sovjetisk fraksjon av Bishops parti ledet av visestatsminister
Bernard Coard
. Fraksjonen henrettet Bishop, trass i store protester fra den grenadiske befolkningen.
Etter den brutale maktovertagelsen bad
Organisasjonen for østkaribiske stater
(OECS)
USA
,
Barbados
og
Jamaica
om militær støtte til a ordne opp i situasjonen. Kombinasjonen av en kommunistisk maktovertagelse i USAs egen bakgard og 600 amerikanske studenter i Grenada gjorde at USA svarte militært. Formelt kalte USA operasjonen en ≪evakuering av ikke-stridende≫.
Invasjonen hadde bred støtte i USA,
[1]
[2]
men ble kritisert av
Storbritannia
og
Canada
. Storbritannia var motstander av invasjonen ettersom dronning
Elisabeth II
var Grenadas formelle statsoverhode og den britiske regjeringen mente at USA ikke burde gripe inn i et
samveldeland
. Et forsøk pa en resolusjon i
FNs sikkerhetsrad
, som ville ha fordømt invasjonen som ≪et apenbart brudd pa internasjonal lov≫, ble blokkert av USAs veto.
[3]
USA belønnet sine folk med mer enn 5000 medaljer for fortjenstfullhet og tapperhet.
[4]
[5]