Ibn Khald?n

Ibn Khald?n
Født	27. mai 1332 ; Tunis
Død	17. mars 1406 (73 ar) ; Kairo
Beskjeftigelse	Antropolog , historiker , dommer , selvbiograf, sosiolog , samfunnsøkonom , filosof , politiker , skribent , lyriker
Embete	Dommer ;
Utdannet ved	Ez-Zitouna University
Nasjonalitet	Ifriqiya
	Ibn Khald?n pa Commons

Ibn Khald?n ( arabisk : ??? ????? DIN : Ibn ?ald?n , fullt navn ??? ??? ??? ?????? ?? ???? ?? ????? ??????? Ab? Zayd ?Abd ar-Ra?m?n bin Mu?ammad bin Khald?n al-?a?rami ; født 27. mai 1332 (732 AH ) i Tunis i hafsidenes Ifriqiya , det naværende Tunisia , død 19. mars 1406 (808 AH) i Kairo ). Han er betraktet som en forløper for moderne disipliner innenfor historie, historisk geografi, sosiologi, økonomi og demografi. ^{[
trenger referanse
]}

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Hans familie av intellektuelle aristokrater hadde flyttet fra Spania da det mauriske regimet der begynte a svikte i 1227. ^[3]

I vesten er han ogsa kjent som en foregangsmann for fagene som noen hundrear senere kom til a bli kalt sosiologi og sosialøkonomi . Hans mest kjente og oversatte verk er Al-Muqaddimah (≪Introduksjonen≫), ogsa kjent under sitt greske navn Prolegomena . Ibn Khald?n utga al-Muqaddimah i 1377 som det første bindet i sitt planlagte hovedverk al-Kit?b al-?ibar (≪Boken om lærdommene≫), men det regnes ofte som et selvstendig verk.

Som historieskriver er Ibn Khald?n kritisk, og i al-Muqaddimah beskriver han en rekke bias historikeren ma være pa vakt for. Han mener ogsa at det finnes underliggende ≪samfunnslover≫ bak viktige samfunnsendringer og at historikeren ma søke a forsta disse. I verket utvikler han derfor systematisk metode for a beskrive, analysere og fortolke samfunnet.

Mange kopier av manuskriptet til al-Muqaddimah sirkulerte, men det ble trykket første gang i 1850. ^[4]

Arnold J. Toynbee beskrev verket som ≪det viktigste verket av sin sort som hittil er blitt skapt av noe menneske, noe sted, til noen tid≫. ^[3] Ibn Khald?n beskrives som forløper for eller grunnlegger av moderne samfunnsvitenskap, spesielt sosiologi . Auguste Comte , Karl Marx og Emile Durkheim kjente trolig til hans arbeider. Flere av Comtes begreper og teorier er svært like Ibn Khald?ns. Ibn Khald?n studerte blant annet utviklingen av det arabiske samfunnet fra ruralt til urbant. ^[5] Hans arbeider har ogsa preg av historie eller historisk sosiologi. ^[6] Han beskrives ogsa som en tidlig samfunnsøkonom og den ledende økonomen i islamsk middelalder. ^[4]

Arthur B. Laffer uttalte at han utviklet Lafferkurven pa bakgrunn av Ibn Khald?ns og John Maynard Keynes ideer. ^[7] Teori utarbeidet Peter L. Berger og Thomas Luckmann har ogsa likhetstrekk med Ibn Khald?ns. ^[3] Verket inspirerte osmanske historikere pa 1600-tallet, blant andre Katip Celebi , Ahmed Cevdet Pasha og Mustafa Naima som beskrev det osmanske rikets vekst. ^[8]

Tilsammen utgav Ibn Khald?n sju bind av al-Kit?b al-?ibar . Etter al-Muqaddimah fulgte fire bind der han forsøkte a dekke hele menneskehetens historie, og to bind om historien til berberne og maghrebinere spesielt.

Ibn Khald?n var religiøs og nevner ofte gud i sine skrifter, men la vekt pa at samfunnsforhold ma forklares empirisk, med sosiale fakta, og argumenterte for et klart skille mellom verdslige og religiøse spørsmal. Han viste ogsa hvordan religion kunne brukes til a skape en fellesskapsfølelse til fordel for regimet. Ifølge al-Araki er Ibn Khald?ns budskap at urettferdig fordeling vil ødelegge ethvert samfunn. ^[3]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

Magid al-Araki . ≪ Utvalgte tekster Fra Ibn Khalduns Muqaddimah i norsk oversettelse ^{[
død lenke
]}≫ i Sosiologi i dag , bind 36, nr. 2 (2006)
Ibn Khald?n: Al-Muqaddimah , boken om lærdommene, med en introduksjon til verdens historie , Oslo : Pax 2012. ISBN 978-82-530-3494-2
Ibn Khald?n: Prolegomena: Introduktion till varldshistorien , Lund : Alhambra 1989. ISBN 91-87680-07-6

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

^ apnaorg.com ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei , besøkt 10. desember 2014 ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ≪Siviliasjonenes stadige sammenbrudd≫. Morgenbladet . 7. juli 2006. s. 24.
^ ^a ^b Spengler, J. J. (1964). Economic Thought of Islam: Ibn Khald?n. Comparative Studies in Society and History, 6(3), 268-306.
^ Soyer, M., & Gilbert, P. (2012). Debating the Origins of Sociology: Ibn Khaldun as a Founding Father of Sociology. International Journal of Sociological Research , 54(1-2), 13-30.
^ Briton Cooper Busch , "Divine Intervention in the "Muqaddimah" of Ibn Khald?n," History of Religions 7, no. 4 (May, 1968): 317-329. https://doi.org/10.1086/462569
^ Laffer, A. B. (2004). The Laffer curve: Past, present, and future. Heritage Foundation Backgrounder , (1765), 1176-96.
^ Lewis, Bernard (1986). Ibn Khald?n in Turkey. In Ayalon, David; Sharon, Moshe. Studies in Islamic history and civilization: in honour of Professor David Ayalon. BRILL. pp. 527?530. ISBN 978-965-264-014-7

[hash-ee002c7eae0ce72147cb0ae37d6848070d5deac5-1] rg.com ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-205eabda4a2cf7d4f8ede558f514fc289fb74afd-2] Gemeinsame Normdatei , besøkt 10. desember 2014 ^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-3] ≪Siviliasjonenes stadige sammenbrudd≫. Morgenbladet . 7. juli 2006. s. 24.

[:1-4] Spengler, J. J. (1964). Economic Thought of Islam: Ibn Khald?n. Comparative Studies in Society and History, 6(3), 268-306.

[5] Soyer, M., & Gilbert, P. (2012). Debating the Origins of Sociology: Ibn Khaldun as a Founding Father of Sociology. International Journal of Sociological Research , 54(1-2), 13-30.

[6] Briton Cooper Busch , "Divine Intervention in the "Muqaddimah" of Ibn Khald?n," History of Religions 7, no. 4 (May, 1968): 317-329. https://doi.org/10.1086/462569

[7] Laffer, A. B. (2004). The Laffer curve: Past, present, and future. Heritage Foundation Backgrounder , (1765), 1176-96.

[8] Lewis, Bernard (1986). Ibn Khald?n in Turkey. In Ayalon, David; Sharon, Moshe. Studies in Islamic history and civilization: in honour of Professor David Ayalon. BRILL. pp. 527?530. ISBN 978-965-264-014-7

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]