Hungersnød
er en katastrofe med utbredt
underernæring
og
sultedød
i samfunnet. Hungersnød har tidligere vært et allment fenomen, men pa tross av moderne
teknologi
og økonomiske ressurser forekommer hungersnød stadig i mange deler av verden, først og fremst i
den tredje verden
.
Hungersnød kan deles inn i ≪naturlig hungersnød≫ og ≪menneskeskapt hungersnød≫. Naturlig hungersnød henger sammen med darlige avlinger, insektplager,
naturkatastrofer
og lignende, mens den menneskeskapte hungersnød kan skyldes
krig
eller
folkemord
. I praksis kan det være vanskelig a skille mellom naturlig og menneskeskapt hungersnød, da
økologiske
katastrofer kan skyldes menneskelige handlinger.
Mange omrader som tidligere var plaget av hungersnød, vernes na mot dette etter en teknologisk og ikke minst sosial utvikling. Det første landet i
Europa
som utryddet hungersnød, var
Nederland
, som ikke har hatt hungersnød i fredstid siden begynnelsen av
1600-tallet
som var startpunkt for landets store økonomiske framgang. Men i
andre verdenskrigs
kjølvann ble Nederland likevel utsatt for sultkatastrofen den siste krigsvinteren, med dagsrasjoner nede i 580
kalorier
i februar 1945, pa tross av svensk hjelpearbeid med forsendelser av mel til
brød
.
[1]
Hungersnøden rundt ar 536
kan ha gjort dette til det verste aret noen gang a være menneske i.
[2]
I
Norge
var
barkebrød
et kjent fenomen, og landet ble utsatt bade for bade uar og
blokade
under
Napoleonskrigen
.
[3]
I 1812 kom varen sent og vinteren tidlig. Selv
Østlandets
beste jordbruksdistrikter opplevde det verste uaret i
manns minne
.
[4]
Amartya Sen
, vinner av
minneprisen i økonomi
, hevder at intet fungerende
demokrati
med en
fri presse
noensinne har lidd av hungersnød.
[5]
Hungersnød rammer i dag land omkring
Sahara
i
Afrika
hardest, men utarming av jordbruket, sløsing med
grunnvann
, kriger, konflikter og økonomiske kriser gjør hungersnød til et verdensproblem med millioner av ofre.
[7]
Hungersnød forarsaker utbredt feilernæring og
fattigdom
; hungersnøden i Etiopia pa 1980-tallet hadde en skremmende dødsstatistikk,
[8]
selv om asiatiske hungersnøder pa 1900-tallet ogsa har gitt stygge dødsstatistikker. Moderne afrikansk hungersnød karakteriseres av sykdom og feilernæring med høy barnedødelighet. Nødhjelp som
vaksinering
, forbedret medisinsk
infrastruktur
og utdeling av matrasjoner, har avhjulpet akutte problemer, mens de økonomiske konsekvensene ikke er overvunnet. Humanitære kriser skyldes ogsa
borgerkrig
,
flyktningestrømmer
og voldsepisoder rundt statssammenbrudd som utløser sultkatastrofer.
Tross gjentatte uttalelser fra verdens ledere om a bekjempe hungersnød, forblir dette en kronisk trussel i store deler av Afrika og Asia. I juli 2005
Famine Early Warning Systems Network
betegnet
Niger
med kriseomrade, i tillegg til
Tsjad
,
Etiopia
,
Sør-Sudan
,
Somalia
og
Zimbabwe
. I januar 2006 advarte FNs
Food and Agriculture Organization
om at 11 millioner mennesker i Somalia,
Kenya
,
Djibouti
og Etiopia stod i fare for a sulte etter tørkeperioder og militære konflikter.
[9]
I 2006 var Afrikas mest alvorlige humanitære krisene i
Sudans
region
Darfur
.
Noen setter sin lit til at det
grønne skiftet
kan løse problemene fra 1970- og 1980-tallet. Den grønne revolusjonene begynte pa 1900-tallet med
hybrider
fra høyproduktivt akerland. Mellom 1950 og 1984 ble det globale jordbruket revolusjonert, og verdens kornproduksjon økte med 250 %.
[10]
[11]
Noen kritiserer prosessen og hevdet at disse nye produktive akrene krever mer kjemisk
gjødsel
og
pesticider
, som kan skade miljøet. Men det representerte ogsa en mulighet for utviklingsnasjoner som led av hungersnød. Disse produktive akrene gjør det teknisk mulig a produsere mer mat for verdenssamfunnet. Tanken er at metoden kan gi bedre mattilgang. Andre papeker
etiske
dilemmaer ved bruk av nyutviklet
teknologi
, i tillegg til kultur- og klasseforskjeller. Videre er det indikasjoner pa at regional matproduksjon har tapt i flere omrader, etter innføring av intensivt landbruk som fører til synkende
grunnvann
, overvanning og overforbruk av
pesticider
og andre landbrukskjemikalier.
Frances Moore Lappe, medstifter av
Institute for Food and Development policy
(
Food First
) hevdet i
Diet for a Small Planet
(1971) at
vegetarisk
kosthold kan fø en større befolkning med de samme ressursene, sammenlignet med et kosthold basert pa bade vegetabilske og animalske kilder.
[12]
I undersøkelser av hvordan hungersnød kan unngas, har politiske økonomer observert at moderne hungersnød kan skyldes mislykket økonomisk politikk, politisk ønske om a utarme eller marginalisere visse deler av befolkningen, eller krigshandlinger. Amartya Sen mener at de liberale institusjoner som finnes i
India
, med frie valg og en fri presse, har spilt en viktig rolle i a forhindre hungersnød i landet siden uavhengigheten.
Alex de Waal
har utviklet denne teorien til a fokusere pa den politiske kontrakten mellom styrende og styrte, politikere og folket, som et hinder for hungersnød. Slike politiske kontrakter er sjeldne i
Afrika
, der det er fare for at internasjonale hjelpeorganisasjoner underminerer slike kontrakter ved a frita afrikanske regjeringer for ansvaret for a forhindre sultkatastrofer.
Kjente hungersnødtilfeller (utvalg)
[
rediger
|
rediger kilde
]