Objektivitet : Hele artikkelen er en unyansert kritikkartikkel skrevet fra et veldig høyreorientert og anti-Chavez-perspektiv. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Hugo Chavez
Født		Hugo Rafael Chavez Frias 28. juli 1954 [1] [2] [3] [4] Sabaneta ( Venezuela )
Død		5. mars 2013 [1] [2] [5] [3] (58 ar) Hospital Militar de Caracas (San Juan) [6]
Beskjeftigelse		Politiker , offiser
Utdannet ved		Military Academy of the Bolivarian Army
Ektefelle		Nancy Colmenares ( 1977 ? 1995 ) Marisabel Rodriguez de Chavez ( 1997 ? 2004 )
Far		Hugo de los Reyes Chavez
Mor		Elena Frias de Chavez
Søsken		Adan Chavez Argenis Chavez Anibal Chavez
Barn		Maria Gabriela Chavez
Parti		Revolutionary Bolivarian Movement-200 ( 1982 ? 1997 ) Fifth Republic Movement ( 1997 ? 2007 ) Partido Socialista Unido de Venezuela ( 2007 ? 2013 )
Nasjonalitet		Venezuela
Gravlagt		Historical museum in Caracas
Utmerkelser		22 oppføringer Al-Gaddafi internasjonale menneskettighetspris Francisco Morazan-ordenen ( 2014 ) [7] Storkjede av Infante Dom Henriks orden ( 2001 ) [8] Frigjørerens orden Francisco de Mirandas orden Order of the Star of Carabobo Jose Marti-ordenen ( 1999 ) [9] Carlos Manuel de Cespedes' orden ( 2004 ) [10] Ordensband av Republikken Serbias orden ( 2013 ) [11] Ummayad-ordenen Uatsamonga-ordenen Ordenen for vennskap mellom folkene ( 2008 ) Blue Planet Award ( 2008 ) Æresdoktor ved Universitetet for internasjonal handel og økonomi ( 2001 ) [12] Augusto Cesar Sandino-ordenen ( 2007 ) Republikken Uruguays medalje ( 2006 ) [13] Sydkorsordenen Frigjøreren San Martins orden Republikken Serbias orden Abkasias orden for heder og ære Order of the Star of Palestine Infante Dom Henriks orden
Nettsted		www .chavez .org .ve
Venezuelas president
2. februar 1999 ? 3. mars 2013
Forgjenger		Rafael Caldera
Etterfølger		Nicolas Maduro (interim) [14]
Signatur
Hugo Chavez pa Commons

Hugo Rafael Chavez Frias (født 28. juli 1954 i Sabaneta i delstaten Barinas , død 5. mars 2013 ^{[15] [16] [17]} i Caracas ) var en venezuelansk sosialistisk politiker, som var landets president fra 1999 til 2013. Han var leder for det demokratisk sosialistiske partiet Movimiento Quinta Republica (MVR, ≪Bevegelsen for den femte republikk≫) fra grunnleggelsen i 1997 til 2007, da partiet gikk sammen med flere andre partier som støttet Chavez' ≪ bolivariske revolusjon ≫ for a grunnlegge det nye partiet Partido Socialista Unido de Venezuela (PSUV, ≪Venezuelas forente sosialistiske parti≫), som han ledet frem til 2012. Chavez var kjent for sin harde kritikk av amerikansk utenrikspolitikk, og kom med flere uttalelser mot president George W. Bush .

Født inn i en arbeiderklassefamilie i byen Sabaneta, Barinas , ble Chavez yrkesmilitær, og etter a ha blitt misfornøyd med Venezuelas politiske system basert pa Punto Fijo-pakten , grunnla han den hemmelige Movimiento Bolivariano Revolucionario 200 (MBR-200) i 1982. Chavez ledet MBR-200 i et mislykket kuppforsøk mot president Carlos Andres Perez i 1992. Etter a ha sonet to ar i fengsel grunnla han sitt parti Movimiento Quinta Republica, og ble valgt som president i 1998. Han ble ogsa gjenvalgt i 2000 og 2006, med over 60% av stemmene. Etter a ha vunnet sitt fjerde presidentvalg i oktober 2012, skulle han egentlig ha gatt inn i sin fjerde periode 10. januar 2013, men det venezuelanske parlamentet utsatte innsettelsen for a gi Chavez tid til a komme seg etter a ha fatt medisinsk hjelp pa Cuba . Etter a ha lidd et tilbakefall til en kreftsykdom han opprinnelig ble diagnosisert med i 2011, døde Chavez 5. mars 2013, 58 ar gammel. ^{[15] [16] [17]} Dødsfallet ble feiret av hans motstandere, ^[18] mens tilhengere sørget. ^[19] Fungerende president Nicolas Maduro opplyste at liket til Chavez skal balsameres ≪som Lenin ≫. ^[20] Senere ble denne planen forlatt fordi liket hadde ligget sa lenge at en balsamering ville blitt svært vanskelig a fa til. ^{[21] [22]}

I trad med ≪ chavismo ≫ – hans egen politiske ideologi basert pa prinsippene om bolivarisme og ≪ sosialisme av det 21. arhundre ≫ – fokuserte Chavez pa sosiale reformer i landet som del av sitt sosiale prosjekt kjent som den bolvarianske revolusjonen , finansiert av landets store oljeinntekter. Han fikk innført en ny grunnlov i 1999, opprettet kommunale rad som organer for direkte demokrati , nasjonaliserte flere storindustrier , lanserte flere programmer kalt ≪bolivarianske misjoner≫ for a bekjempe sykdom, analfabetisme, feilernæring, fattigdom og andre sosiale problemer. Under Chavez' styre opplevde Venezuela den nest kraftigste fattigdomsreduksjonen i regionen, fra 49,4% til 25,6% fra 1999 til 2013. ^{[23] [24]} Ifølge FN var ogsa Venezuela det landet i verden som hadde tredje størst fremskritt innen menneskelig utvikling fra 2006 til 2011. ^[25] Samtidig økte derimot vold og kriminalitet sterkt i Venezuela under Chavez' styre, og drapsraten ble nesten firedoblet. ^[26] Etter at Chavez kom til makten ble Venezuela et stort senter for produksjon og eksport av illegale rusmidler . ^[27]

Chavez ble ogsa ofte kritisert for a være autoritær . 15. februar 2009 vant Chavez med 54 mot 46 prosent av stemmene i en folkeavstemning om en grunnlovsendring som apner for at Chavez kan gjenvelges i minst ti ar til, som vil sette ham i stand til a regjere uten støtte fra nasjonalforsamlingen ^[28] , en mulighet som ikke eksisterte da Chavez kom til makten som president, og som opprinnelig ble nedstemt bade av nasjonalforsamlingen og i en folkeavstemning da Chavez foreslo grunnlovsendringen i 2007. ^[29] Ifølge HRW stod han for et autoritært styre som stod for maktkonsentrasjon og brudd pa menneskerettighetene. ^[30] Chavez kom med ogsa med flere uttalelser om jøder og har blitt anklaget for a ha vært skyldig i trakassering av jødiske institusjoner i landet. ^{[31] [32]}

Chavez' regjering har ogsa blitt beskyldt for a støtte den colombianske geriljaen FARC . ^{[33] [34] [35]}

Kuppet i 2002 [ rediger | rediger kilde ]

9. april 2002 kunngjorde Carlos Ortega , lederen av Venezuelas sosialdemokratiske fagbevegelse, CVT, en to dagers generalstreik. Om lag 500 000 personer deltok og marsjerte mot hovedkvarteret til det statlige oljeseskapet PDVSA (Petroleos de Venezuela) den 11. april 2002. Arrangørene bestemte seg for a omdirigere marsjen til Miraflores, presidentpalasset, hvor det foregikk en demonstrasjon til støtte for Chavez. Det kom til voldelige sammenstøt og skuddveksling mellom demonstrantene, det opposisjonskontrollerte Caracas storbypoliti og den statskontrollerte nasjonalgarden. Det ble ogsa meldt om snikskyttere hvor bade tilhengere om motstanderere av Chavez befant seg. Opptøyene førte til 17 drepte og 100 skadde.

11. april 2002 gjennomførte opposisjonen et kupp og presidentpalasset ble overtatt. Chavez ble tatt til fange og flydd til øya La Orchila utenfor kysten. Rundt øya sirklet amerikanske marinefartøyer som deltok i en øvelse.

Lucas Rincon Romero, hærsjefen i Venezuela, kunngjorde deretter at Chavez hadde gatt av som president. De militære lederne utnevnte Pedro Carmona til midlertidig president i Venezuela. Etter fa timer hadde han avskaffet bade parlamentet og høyesterett, og dessuten gjort store forandringer i grunnloven, deriblant endret navnet tilbake til Republica de Venezuela.

Mens høyresiden feiret, ble det raskt holdt en rekke store massemønstringer mot kuppmakerne. Det var da at en general erklærte sin lojalitet til Chavez. Sentrale deler av hæren besluttet a nedkjempe kuppmakerne. Venezuelas beskjedne krigsflate seilte ut mot La Orchila og fikk befridd Chavez. Amerikanerne forsøkte ikke a hindre dem. Den korteste presidentperioden i Venezuelas historie var dermed over, og Chavez kunne pa nytt innta plassen som president i Venezuela igjen 13. april 2002.

Etter kuppet oppnevnte Chavez flere undersøkelseskommisjoner. Disse kom frem til at USA hadde statt bak kuppet, slik Chavez hevdet. 16. april 2002 kunne Chavez fortelle at et fly med amerikanske registreringsnumre hadde landet pa flybasen pa Orchila, hvor Chavez ble holdt fanget.

I 2002 overlevde Chavez et mislykket kuppforsøk (se nedenfor), og i kjølvannet av dette ble landets økonomi lammet av en lockout / streik organisert av toppen i den eksisterende fagbevegelsen og bade den private og offentlige næringslivsledelsen. Som følge av dette falt BNP kraftig i 2002 og 2003 , men den har siden bedret seg drastisk ^[36] i takt med økte oljepriser.

Ideologi og politikk [ rediger | rediger kilde ]

Hugo Chavez var inspirert politisk av Simon Bolivar , som ledet avkoloniseringen av deler av Latin-Amerika. Bolivar var særlig inspirert av den franske revolusjonens idealer. I tillegg viste Chavez hyppig til venstreradikale tenkere som stod i opposisjon til den sovjetiske formen for sosialisme. Særlig hyppige var henvisningene til Antonio Gramsci , Rosa Luxemburg og Leo Trotskij i hans taler. Sistnevnte var symbolsk viktig da han stod i sterk opposisjon til stalinismen, og matte bøte med livet pa grunn av dette. Chavez viste ogsa beundring for PROUT - en spirituelt fundert sosialisme først introdusert av den indiske filosofen Prabhat Ranjain Sarkar . I juni 2007 ble det kjent at regjeringen vil trykke 20 000 eksemplarer av boken ≪Etter kapitalismen≫ som bl.a. Johan Galtung har bidratt til. PROUT ble grunnlagt i opposisjon til systemene i Kina og Sovjetunionen, som teoriens grunnleggere oppfattet som ekstreme politiske ytterpoler som ikke fremmer menneskelige behov. Under Verdens Sosiale Forum i Porto Alegre i Brasil i 2005 uttalte Chavez at ≪vi ma finne opp sosialismen pa nytt≫ og han advarte mot den sovjetiske modellen ved a komme med følgende uttalelse: ≪Men vi kan ikke gripe til statskapitalisme, som ville være samme perversjon som Sovjetunionen. Vi ma ta tilbake sosialismen som tese, prosjekt og vei fremover, men en ny type sosialisme, en humanistisk en, som setter mennesker først av alt og ikke maskiner eller staten≫ (Michael A. Lebowitz, ≪Sosialisme skapes ikke i himmelen≫, Rødt nr. 2/2007).

Chavez' personlige liv [ rediger | rediger kilde ]

Hugo Chavez var barn av Hugo de los Reyes Chavez og Elena Frias de Chavez, begge lærere. Chavez var gift to ganger. Hans første kone var Nancy Colmenares, en kvinne fra en fattig familie i hjembyen Sabaneta . Chavez og Colmenares var gift i atten ar, og fikk tre barn: Rosa Virginia, Maria Gabriela og Hugo Rafael. De ble separert rett etter kuppforsøket i 1992, men forble gode venner. I sitt første ekteskap hadde Chavez et ni ar langt forhold til en ung historiker ved navn Herma Marksman. Ved sin død var Chavez separert fra sin andre kone, journalist Marisabel Rodriguez de Chavez. Fra det ekteskapet har Chavez ytterligere en datter, Rosa Ines, i tillegg til en stesønn, Raul ≪Raulito≫ Alfonzo. Chavez hadde ett barnebarn, Gabriela, da han gikk bort. Hans far ble guvernør i delstaten Barinas i 1998.

Religiøs overbevisning [ rediger | rediger kilde ]

Chavez ble oppdratt som katolikk, og var fremdeles en troende kristen da han døde. Pa tross av dette hadde han hatt mye uenighet med bade den katolske kirke i Venezuela og den protestantiske kirken. Til tross for at han tradisjonelt holdt sin egen tro personlig, hadde han i løpet av perioden som president blitt mer apen for a diskutere sin religiøse overbevisning. Dette for a meddele at hans kristentro og tolkning av Jesu liv har hatt stor innflytelse pa hans progressive tanker.

Kritikk [ rediger | rediger kilde ]

Det har blitt foreslatt at informasjonen i denne artikkelens ≪kritikk≫- eller ≪kontroverser≫-avsnitt blir flettet inn andre avsnitt slik at man far en mer objektiv fremstilling av temaet. ( Diskuter )

Med hensyn til innenrikspolitikk har det flere ganger i amerikanske medier blitt hevdet at korrupsjon og kriminalitet har blomstret under Chavez, ^{[37] [38]} at infrastruktur og offentlige sykehus ikke fungerer, ^[39] at han ikke har holdt valgløftene sine med hensyn til arbeids- og landreform, ^{[40] [41] [42]} at regjeringsbyrakratiet forfaller og er i kaos, ^[43] at han har konsentrert makten over juridiske og lovgivende organer i sine hender, ^[44] at han har satt demokratiet i fare, ^[45] og at han i motesetning til alminnelig oppfatning har mislykkes i a heve de fattiges levekar ≪over det som er normalt i en oljeboom≫. ^[46]

Etter folkeavstemningen i 2004 insisterte motstandere av regimet pa at Chavez-regjeringen hadde satt i gang en ≪gigantisk bløff≫; imidlertid bekreftet internasjonale observatører og valgdagsmalinger de offisielle resultatene. ^[47] USAs regjering har hevdet at Chavez' deltagelse i krigen mot terror er minimal eller bevisst darlig utført med hensyn til FARC og and ELN , ^[48] som er i konflikt med den USA-støttede regjeringen i Colombia. USAs regjering sier imidlertid ogsa at det ikke finnes noen bevis for at det er en direkte forbindelse mellom disse voldelige grupperingene og Chavez. ^[49]

Flere offentlige personer har gatt sa langt at de har etterlyst et attentat mot Chavez, særlig oppsikt vakte den kristen-konservative evangelisten Pat Robertson . ^[50] Andre slike krav har blitt fremholdt av den venezuleanske skuespilleren Orlando Urdaneta ^[51] og tidligere president i Venezuela, Carlos Andres Perez . ^[52] Den amerikanske ambassadøren i Venezuela mellom 2001 og 2004, Charles Shapiro, rapporterte to potensielle attentater til Chavez-administrasjonen. ^[51]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Kristian Tonning Riise Diktator i forkledning: Hugo Chavez: den bolivarianske revolusjonens skyggeside , Civita 2013 ISBN 978-82-92581-50-6
• Kalle Holmqvist: Venezuela och drommen om ett nytt Amerika . Murbruk forlag, 2006. ISBN 91-976360-0-2 (svensk)
• Olivia Burlingame Goumbri -Venezuela Reader: The Building of a People's Democracy ISBN 0-918346-35-5 (engelsk)

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (es) Offisielt nettsted
• (en) Hugo Chavez ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Hugo Chavez ? galleri av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Hugo Chavez pa Internet Movie Database
• (fr) Hugo Chavez pa Allocine
• Hugo Chavez pa X (tidligere Twitter)

Wikiquote : Hugo Chavez ? sitater