Helmer Julius Hanssen
(født
24. september
1870
i
Bjørnskinn
pa
Andøya
, død
2. august
1956
i
Tromsø
) var en fangstmann,
norsk
polfarer og skipskontrollør, og en av de fem første i verden som nadde
Sydpolen
pa
Roald Amundsens
sydpolekspedisjon.
Helmer Hanssen var sønn av gardbruker og fisker Hans Andreas Jacobsen (1832?1914) og hans hustru Pauline Jørgine Olsdatter (1833?71). Fra ellevearsalderen begynte Helmer a følge med faren pa fiske og arbeidet pa garden.
Pa midten av 1890-tallet begynte han a gi seg ut pa Ishavet for a jakte pa sel og hval. Hanssen ble en erfaren ispilot etter at han hadde drevet med slik fangst i farvannene rundt
Spitsbergen
.
Hanssen fikk sitt
styrmannsbrev
i 1897 og samme ar deltok han i briten
Henry John Pearsons
ekspedisjon til
Novaja Semlja
. Før turen startet, var han i
Sandefjord
(der ekspedisjonsskuta la) og traff der Roald Amundsen, som holdt pa med forberedelsene til den belgiske Belgica-ekspedisjonen til Antarktis.
Aret etter var Hanssen skipper pa en selfanger før han seilte fem ar i vekslende kyst- og utenriksfart, blant annet for
Vesteraalens Dampskibsselskab
.
Fra 1899 til 1900 deltok han i
den svensk-russiske meridianbue-ekspedisjonen
til Svalbard der den svensk-norske delen overvintret i
Sorgfjorden
,
[1]
pa nordsiden av Spitsbergen.
Fra
1903
til
1905
deltok Hanssen, etter a ha blitt anbefalt av apoteker Zapffe i Tromsø, pa Amundsens ekspedisjon som var den første til a seile gjennom
Nordvestpassasjen
. I løpet av ekspedisjonen lærte Hanssen av
inuittene
hvordan man skulle kjøre hundeslede.
I
1910
startet Hanssen, Amundsen,
Olav Bjaaland
,
Sverre Hassel
og
Oscar Wisting
ferden mot Sydpolen. Hanssen var tatt med pa grunn av sin gode kunnskap om hundekjøring og var i tillegg ansvarlig for navigering. Han hadde hovedkompasset pa sin slede, sleden var spesialkonstruert slik at den var uten stal som kunne ha pavirket kompasset.
Pa fremstøtet mot polen kjørte Hanssen den ledende hundesleden hele veien, bortsett fra den aller siste biten, da han overlot til Amundsen a være den første til a na polpunktet.
Den
14. desember
1911
nadde ekspedisjonen polpunktet. Pa grunn av at Amundsen ville sikre seg at de faktisk hadde nadd polpunktet ble det gjort flere malinger og blant annet Hanssen ble sendt ut for a sirkle inn polpunktet, se
Polheim
. Pa en av disse turene er det i ettertid beregnet at Hanssen pa det minste var kun 60 meter fra selve polpunktet.
I
1919
var Hanssen kaptein ombord pa
≪Maud≫
. Denne gangen var
Nordøstpassasjen
malet. Ekspedisjonen startet fra Oslo 24. juni 1918. Pa denne ekspedisjonen ble forholdet mellom Amundsen og Hanssen darlig. Da ekspedisjonen nadde
Nome
i
Alaska
27. juli 1920, ble Helmer Hanssen og andre av mannskapet avskjediget. Det er ikke klart hva som var arsak til bruddet. Hanssen matte ta seg jobb i Nome for a tjene penger til billetten hjem.
Helmer Hanssen fortsatte likevel med polarekspedisjoner. I 1924 var han hundekjører for en britisk ekspedisjon til
Svalbard
, og senere krysset han
Nordaustlandet
, den nest største av Svalbard-øyene. Han var ogsa med en tysk filmekspedisjon til Svalbard og
Grønland
. Til slutt ble han skipskontrollør i
Tromsø
til han pensjonerte seg i 1940.
I 1906 ble han utnevnt til
ridder
av
St. Olavs Orden
≪for kjæk sjømandsdaad≫.
[2]
Han mottok
Fram-medaljen
og
Sydpolsmedaljen
.
Da Hanssen døde i 1956 ble han gitt
begravelse pa statens bekostning
. Han ble gravlagt i Tromsø.
Helmer Hanssen har fatt veier eller gater oppkalt etter seg pa
Andenes
, i Tromsø,
Trondheim
og
Stavanger
, og med skrivematen Helmer Hansen i
Narvik
. Hanssen er avbildet pa haleflaten pa
LN-NIB
, en av
Norwegian Air Shuttles
Boeing 737-800
. Et
minnesmerke
over Hanssen er ble avduket ved
Polaria
i Tromsø 14. desember 2011.
[3]
En bronsestatue i helfigur utført av
Per Ung
viser Hanssen med slede og hundespann pa Sydpolen.
Helmer Hanssen er hedret med gatenavn i
Tromsø
og
Stavanger
.